Personalized Monitoring in Breast Cancer

Om prosjektet

Målet for forskningsprosjektet  PerMoBreCan er å undersøke den kliniske relevansen av nye sirkulerende tumor biomarkører med hensyn til å predikere og påvise tidlig systemisk tilbakefall tidlig hos brystkreftpasienter i tidlig stadium (stadium I og II). Prosjektet er organisert i flere delprosjekter og inkluderer undersøkelse av primær tumor og sirkulerende tumor biomarkører i høyrisiko-brystkreftpasienter (alle stadium I og II som mottar adjuvant kjemoterapi, med og uten tilbakefall) inkludert i PBCB-prosjektet.
Delprosjekter under PerMoBreCan-studien:

Analyse av primærtumor

Total RNA fra den primære svulsten vil være fullt sekvensert på vår Ion Proton (NGS). MikroRNA-profiler fra svulster som er følsomme for adjuvant kjemoterapi vil bli sammenlignet med profiler fra resistente svulster. I tillegg vil prøvene bli sjekket for mutasjoner på DNA nivå, spesielt i østrogen reseptor og andre kjente onkogener. Også Ki67-Justert Mitotisk Score (KAMS), som gir et mål på cellesyklus kinetikk av den proliferative populasjon av celler, vil bli vurdert. Sentrosom amplifikasjon (som et mål for svulst heterogenitet og kromosom ustabilitet) vil bli analysert. Arbeidet utføres av forskere ved Avdeling for patologi, Stavanger Universitetssykehus.
 

Klinisk betydning av sirkulerende tumorceller ved tidlig brystkreft

Sirkulerende tumorceller i blod er vist å ha prognostisk betydning både ved metastatisk og ikke- metastastisk brystkreft. Den konvensjonelle metoden for å påvise sirkulerende tumorceller (CellSearch) er avhengig av overflateproteinet EpCAM, som er nedregulert i en del sirkulerende tumorceller som følge av en epithelial til mesenkymal celleforandring. Vi vil i denne studien undersøke den kliniske betydningen av EpCAM-uavhengig påvisning av sirkulerende tumorceller ved tidlig brystkreft.
Tumorcellene anrikes ved hjelp av den immunomagnetiske metoden MINDEC, som vi nylig har utviklet (Lapin et al. 2016, Scientific Rep), og påvises ved kvantitativ RT-PCR ved måling av et panel med mRNA som er nærmeste fraværende i normale blodceller, men tilstede i tumorcellene. Panelet omfatter både epiteliale og mesenkymale mRNA.
Blodprøver tatt før operasjon blir undersøkt med tanke på prognostisk betydning. Halvårlige blodprøver etter operasjon utgjør et unikt materiale for å evaluere verdien til undersøkelsene i forhold til sykdomsovervåkning. Over 171 blodprøver fra 133 PBCB pasienter er undersøkt så langt, med svært lovende funn. Arbeidet utføres av forskere fra Forskningsgruppe for kreft og medisinsk fysikk, Mikrometastasegruppen, Stavanger Universitetssykehus.
 

Klinisk betydning av sirkulerende tumor DNA ved tidlig brystkreft

Sirkulerende tumor DNA (ctDNA) er en lovende ny biomarkør for prognose og sykdomsutvikling ved brystkreft. ctDNA har sitt opphav i døende celler fra primærsvulst eller eventuelle metastaser. Det kan påvises ved hjelp av tumorspesifikke mutasjoner, enten det gjelder punktmutasjoner eller innsettinger/delesjoner. I denne studien vil vi påvise og karakterisere ctDNA ved hjelp av neste generasjon sekvensering. Vi vil da bruke et brystkreftspesifikt genpanel og øke følsomheten for påvisning av sjeldne varianter ved molekylær barkoding. 

Plasma fra pasienter i PBCB studien vil bli analysert, både preoperative prøver og halvårlige oppfølgingsprøver. Nivået av ctDNA og eventuell økning i forekomst av spesifikke mutasjoner vil bli sammenholdt med radiologisk og biokjemisk monitorering av sykdommen. På den måten kan vi både avdekke om måling av ctDNA har en klinisk betydning og avdekke eventuelle resistensmutasjoner dersom pasientene får kjemoterapi Arbeidet utføres av forskere fra Forskningsgruppe for kreft og medisinsk fysikk, Mikrometastasegruppen, Stavanger Universitetssykehus.

MikroRNA-profiler fra primærsvulstene, som er følsomme for adjuvant kjemoterapi vil bli sammenlignet med profiler fra mer behandlingsresistente svulster. Kandidat- microRNA, funnet ved analyser av primær tumorer, som korrelerer med behandlingsrespons vil bli analysert på total-RNA isolert fra exosomer fra høyrisiko- pasienter. Her vil vi se hvorvidt disse microRNAs kan anvendes for behandlingsovervåking, oppfølging og tidlig deteksjon av systemisk residiv. Arbeidet utføres av forskere ved Avdeling for patologi, Stavanger Universitetssykehus.