Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Forskning innen stråleterapi og medisinsk fysikk

Vi har som mål å optimalisere og forbedre bruken av stråling fra medisinteknisk utstyr, for å kunne tilby bedre og mer skånsom diagnostikk og behandling. Medisinteknisk utstyr som røntgen-, CT-, PET-, SPECT- og MR-maskiner brukes ved utredning og oppfølging av sykdommer (diagnostikk), mens stråleterapimaskiner, som også defineres som medisinteknisk utstyr, brukes til behandling av kreft. 

To kvinner kledd i blått ved en strålemaskin

Ingvil Mjaaland, seksjonsoverlege stråleterapi. E-post: ingvil.mjaaland@sus.no.

Trond Aagedal, overlege  

Kjersti Ødegaard, overlege 

Line Sagerup Bjorland, overlege 

Kristin Iversen, avdelingsstråleterapeut FoU 

Eivind Richter Andersen, stråleterapeut 

Kjell Ivar Dybvik, sjeffysiker / medisinsk fysiker stråleterapi 

Johan Vikström, medisinsk fysiker stråleterapi 

David Byberg, medisinsk fysiker stråleterapi 

Elisabeth Urstad Aasland, medisinsk fysiker stråleterapi 

Kari Elisabeth Slyngstad Helland, medisinsk fysiker røntgendiagnostikk 

Ellen Wasbø, medisinsk fysiker nukleærmedisin 

Mari Helene Blihovde Hjelstuen, medisinsk fysiker stråleterapi. E-post: mari.helene.blihovde.hjelstuen@sus.no.

Solveig K. Hammonds, medisinsk fysiker MR / PhD-stipendiat 

Sølvi Knapstad, medisinsk fysiker stråleterapi/PhD-stipendiat

Stråleterapi

Målet med all vår forsking er å gi bedre og mer skånsom strålebehandling, og å unngå overbehandling. Forskningen foregår i tverrfaglige team bestående av leger, stråleterapeuter og medisinske fysikere. 

Forskningsprosjekter

Brystkreft

I denne studien undersøker vi muligheten for å redusere antall pasienter som skal strålebehandles når pasientene er operert for hormonfølsom brystkreft med begrenset spredning til lymfeknuter i armhulen. Det vil bli utført genanalyser på svulstvevet, som i fremtiden vil gi mulighet for enda mer persontilpasset strålebehandling.

Studien ledes fra Universitetet i Lund i Sverige, og er et nordisk samarbeidsprosjekt. Alle norske stråleterapisentre deltar med Stavanger universitetssjukehus som koordinerende forskningsansvarlig institusjon. I Norge åpnet studien for inklusjon i 2024. Studien inkluderer bra, og alle norske sentre har nå kommet i gang. Ved utgangen av 2025 var totalt 317 pasienter inkludert, derav 53 i Norge.

Les mer om studien her

Formålet med denne studien er å finne egenskaper i svulstvevet i brystet som kan forutsi følsomhet for strålebehandling ved hjelp av kunstig intelligens (radiomikk).

I første omgang ønsker vi å se på om vi kan reprodusere (gjenta) egenskaper i svulstvevet som vi finner ved hjelp av denne teknikken i to identiske MR-undersøkelser (magnetisk resonans, magnettomografi) som tas med to dagers mellomrom. I neste omgang vil vi bruke disse resultatene, og resultater fra de senere MR-undersøkelsene som tas etter avsluttet strålebehandling, for å finne egenskaper som kan forutsi effekten av strålebehandling.

Studien er et internasjonalt samarbeidsprosjekt, der pasienter som ikke planlegges for operasjon kan inkluderes. Studien er åpen for inklusjon.  

Les mer om studien her (nva.sikt.no)

Dette er en studie der vi gjennom lang oppfølging ønsker å kvalitetssikre endring av behandlingsrutiner for pasienter med tidlig brystkreft under pågående COVID-19- pandemi.

Endringen består i et forkortet behandlingsforløp der strålebehandlingen gis med 5 fraksjoner på én uke i stedet for 15 fraksjoner på 3 uker. Studien ble lukket for inklusjon i 2020. Strålebehandling gitt på én uke tilbys nå som rutine til mange pasienter med indikasjon for strålebehandling mot bryst eller brystvegg uten nærliggende lymfeknutestasjoner. Pasientene følges opp med årlige kontroller, og en rapport vil bli skrevet ved utgangen av 2026.

Les mer om studien her (nva.sikt.no)

I denne studien undersøker vi muligheten for å utelate strålebehandling hos utvalgte pasienter med meget lav risiko for tilbakefall, uten at risikoen for tilbakefall i det opererte brystet blir uakseptabelt høy.

Studien ledes fra Aarhus universitetssykehus i Danmark, og er et samarbeid mellom de fleste norske og danske stråleterapisentre. Stavanger universitetssjukehus er koordinerende forskningsansvarlig institusjon i Norge.

Studien ble lukket for inklusjon i november 2023. Ved en planlagt gjennomgang av resultatene, etter at 200 pasienter var blitt fulgt i 2 år, fant man et noe høyere antall lokale tilbakefall enn forventet. Risiko for tilbakefall er svært lav i denne pasientgruppen, uansett behandling. Alle norske pasienter er informert om dette. 

Les mer om studien her (nva.sikt.no)

Formålet med denne studien er å undersøke om man kan korte ned strålebehandlingstiden for pasienter som har brystkreft med spredning til nærliggende (regionale) lymfeknuter fra 5 til 3 uker, uten økt risiko for bivirkninger eller tilbakefall.

Studien er et internasjonalt samarbeidsprosjekt, ledet fra Aarhus universitetssykehus i Danmark. Universitetssykehuset Nord-Norge er forskningsansvarlig institusjon i Norge.

Studien ble lukket i juli 2021 etter inklusjon av nesten 3000 pasienter. Strålebehandling over 3 uker mot brystet eller brystveggen med nærliggende lymfeknutestasjoner er nå innført som standard i Norge. Resultater fra studien har vært presentert på internasjonale kongresser, og arbeidet med manuskript for publikasjon av resultater etter 5 års oppfølging er ferdigstilt og ligger til vurdering i tidsskriftet Journal of Clinical Oncology.  

Les mer om studien her (nva.sikt.no)

I denne studien undersøkte vi muligheten for å redusere antall strålebehandlinger mot brystet etter brystbevarende operasjon fra 5 til 3 uker hos pasienter som ikke har spredning til nærliggende lymfeknuter, uten at det oppstår flere bivirkninger og uten å øke risikoen for tilbakefall.

Studien er et internasjonalt samarbeidsprosjekt, ledet fra Aarhus universitetssykehus i Danmark, med Stavanger universitetssjukehus som forskningsansvarlig institusjon i Norge.

Etter inklusjon av over 1800 pasienter, ble studien lukket for inklusjon i 2014. Strålebehandling mot brystet etter brystbevarende operasjon over 3 uker er nå standard i Norge, og i de fleste andre land. Resultater fra studien etter lang tids oppfølging ble publisert i Journal of Clinical Oncology i 2020.

Les mer om studien her (nva.sikt.no)

I en doseplanstudie sammen med St.Olavs hospital i Trondheim, ble dagens standard stråleteknikker (3D-CRT og VMAT) sammenlignet med såkalt non-coplanar VMAT (ncVMAT). ncVMAT skiller seg fra standard VMAT ved at det gis en ekstra strålebue.

ncVMAT ga generelt lavere dose til hjerte og lunge, og mindre dosesøl til motsatt side av kroppen, sammenlignet med standard teknikker. Studien ble publisert i Acta Oncologica i 2023.

Les mer om studien her (nva.sikt.no)

Stavanger universitetssjukehus var det første sykehuset i Norge som tok i bruk pustestyrt strålebehandling for brystkreftpasienter i 2007. En pengegave fra Sykehuset i våre hender gjorde det mulig å kjøpe inn utstyr til denne type behandling.

Vi har i flere studier vist at stråledosen til hjertet og lungene reduseres når strålebehandlingen gis mens pasienten holder pusten i dyp innpust (deep-inspiration breath hold). Pustestyrt strålebehandling benyttes nå i hele Norge for brystkreftpasienter der hjertet ligger nær strålefeltet.

Du kan lese mer om våre studier på Nasjonalt vitenarkiv:

Cardiac and pulmonary dose reduction for tangentially irradiated breast cancer, utilizing deep inspiration breath-hold with audio-visual guidance, without compromising target coverage 

Radiation during deep inspiration allows loco-regional treatment of left breast and axillary-, supraclavicular- and internal mammary lymph nodes without compromising target coverage or dose restrictions to organs at risk 

Pulmonary function tests – an easy selection method for respiratory-gated radiotherapy in patients with left-sided breast cancer 

A comparison of conventional and dynamic radiotherapy planning techniques for early-stage breast cancer utilizing deep inspiration breath-hold

Lungekreft 

Lungekreft er en av de hyppigst forekommende kreftformene i Norge og i verden, og er den kreftform som tar flest liv. Standardbehandling er kirurgi, men enkelte pasienter kan ikke opereres på grunn av andre sykdommer. Pasienter med ikke-småcellet lungekreft i stadium III-sykdom kan som oftest ikke opereres. Inntil nylig har disse pasientene fått behandling med strålebehandling og cellegift, og noen pasienter kan nå få tilleggsbehandling med durvalumab i ett år. Dessverre får mange pasienter tilbakefall. Derfor er det et betydelig behov hos denne pasientgruppen at det utvikles nye behandlingsmuligheter.

Hensikten med studien er å finne ut om behandling med pembrolizumab gitt sammen med kjemoradiasjon, fulgt av pembrolizumab og olaparib, gir bedre resultater enn den godkjente behandlingen med kjemoradiasjon fulgt av durvalumab, angående overlevelse uten sykdomsforverring og total overlevelse. 

Studien er en internasjonal multisenterstudie, med Oslo universitetssykehus som forskningsansvarlig institusjon i Norge. Studien er lukket for inklusjon. 

Les mer om studien her (nva.sikt.no)

Lindrende strålebehandling

PALLSOFT står for PALLiativ radiotherapy in symptomatic SOFT tissue tumors, og er en nasjonal stråleterapistudie der alle stråleterapisentre i Norge deltar. Sykehuset Telemark er koordinerende forskningsansvarlig enhet for studien. 

Bakgrunnen for studien er at det ikke er kartlagt hvilken stråledose som gir best lindrende effekt hvis man har kreftsvulst i bekkenet. I denne studien ønsker vi å undersøke om den lindrende effekten av én enkelt strålebehandling (en høyere dose gitt på en dag) er like god som den lindrende effekten av fem strålebehandlinger (en lavere dose hver dag gitt over fem dager). Dersom behandlingen gis på en dag, kan den samme stråledosen gjentas etter 4 uker hvis ikke ønsket effekt er oppnådd.

Effekten skal måles ut fra pasientens plager og pasientens opplevde bedring etter strålebehandling. Pasienter som har svulst i bekkenet som kommer fra én av tre krefttyper (mage/tarm, gynekologisk, nyre/urinveier/prostata), kan bli med. 

Studien er åpen for inklusjon.  

Les mer om studien her (nva.sikt.no)

Denne studien er et underprosjekt i ART-FORSEE, som er et samarbeidsprosjekt mellom Haukeland universitetssjukehus (HUS) og Stavanger universitetssjukehus (SUS). ART-FORSEE er forkortelse for «network in Adaptive RadioTherapy FOR novel treatment StratEgiEs». Les mer om ART-FORSEE her (helse-bergen.no).

I studien er målet å redusere tidsbruken på sykehuset for pasienter som skal ha smertelindrende strålebehandling av skjelettmetastaser.

Studien skal hente inn data i form av røntgenbilder tatt ved utredning, planlegging og behandling, samt informasjon om tidsbruk i sykehuset, pasientrapportert smertelindring, helsestatus (grad av skrøpelighet) og om pasienten angrer på å ha mottatt strålebehandling. Innsamlede data vil bli brukt til å kartlegge nåværende tidsbruk i sykehuset, og å etablere en automatisert arbeidsflyt for smertelindrende behandling, hvor målet er færre pasientoppmøter. Ny arbeidsflyt vil redusere antall sykehusinnleggelser.

Les mer om studien her (nva.sikt.no)

Medisinsk fysikk

Diagnostikk

Medisinske fysikere jobber med medisinsk avbildning (røntgen, CT, SPECT, PET og MR), og har blant sine oppgaver å optimalisere og kvalitetssikre bildekvaliteten og minimere strålebelastningen. I forbindelse med dette utføres det rutinemessig kvalitetskontroll av avbildningsapparatene, og vi har prosjekter der vi ser på dose og bildekvalitet for kliniske bilder. Ved etablering av nye lokaler er medisinsk fysiker aktivt med for å avgjøre behovet for bygningsmessig stråleskjerming.   

Prosjekter som har ført til publikasjoner  

Vi har utviklet egen programvare for å utføre analyse av bilder brukt med tanke på kvalitetskontroll. Det tas bilde av ulike objekter (vi kaller det fantomer) for å teste spesifikke egenskaper til avbildningsapparatene. Med vår egen programvare har vi muligheten til å analysere disse bildene ved å implementere etablerte metoder, og i tillegg videreutvikle, optimalisere og effektivisere disse analysene. 

Publisert open source programvare (github.com)

Bidrag til patent: Radiation absorbing composition. G.L. Husebye (Kari E. S. Helland)  

Publisert open source programvare for beregning av nødvendig stråleskjerming (github.com)

Aasland EU og Schubert M. HMT 2015 Nov; 5: 34-35. 

Les mer her (cristin.no)

Sist oppdatert 12.02.2026