Behandling, Risankizumab
Skyrizi - Til deg som skal starte behandling
Du har en betennelsessykdom i tarmen som trenger behandling. Det er blitt besluttet å starte med medikamentet SKYRIZI, og her får du litt informasjon om hva det innebærer.
Hva er Skyrizi?
Skyrizi (virkestoffet heter risankizumab) er en såkalt interleukin-hemmer. Dette er et preparat som virker spesifikt inn på immunsystemet og hemmer betennelsesdrivende molekyler (interleukin-23). Dermed dempes betennelsesaktiviteten som gir plagsomme symptomer. Det finnes flere medikamenter i denne gruppen – kalt «biologiske legemidler».
Utredning før oppstart
Skyrizi gir en viss hemming av immunsystemet som innebærer mulige bivirkninger og komplikasjoner som det er viktig å fange opp. Hemmingen av immunsystemet kan medføre at «sovende» infeksjoner blusser opp, eller nye infeksjoner rammer kraftigere eller varer lengre enn vanlig. Derfor er det nødvendig å ta noen forberedende prøver før man starter behandlingen. Dette innebærer blodprøver, inkludert en test for å sjekke at du ikke har tuberkulosebakterier i kroppen (Quantiferontest), og i noen tilfeller et røntgenbilde av lungene. Det er viktig at du informerer legen dersom du tidligere har fått behandling for tuberkulose. I tillegg testes alle rutinemessig for noen virussykdommer (bl.a. hepatitt og HIV).
Andre viktige risikofaktorer og tilstander
Som et ledd i forberedelsene vil også legen stille spørsmål og undersøke deg for å påvise andre risikofaktorer og tilstander som kan ha betydning, f.eks.
- Annen organsvikt
- Kreftsykdom
- Pågående infeksjon
- Graviditet
Graviditet og amming
Det mangler foreløpig dokumentasjon for bruk av Skyrizi under graviditet. Så langt er det ikke påvist uheldige effekter på fosteret. Behandling i svangerskapet vurderes i hvert enkelt tilfelle opp mot risikoen ved aktiv alvorlig tarmsykdom, som i seg selv kan skade fosteret. Det er lite kjent om Skyrizi går over i morsmelk, trolig i svært liten grad. I utgangspunktet bør man være tilbakeholden med amming under Skyrizibehandling, men dette kan drøftes med legen i hvert enkelt tilfelle.
NB! Ved biologisk behandling i svangerskapet bør barnet ikke få levende Rotavirusvaksine (gis vanligvis innen 3-4 mndr etter fødsel).
Vaksiner
Følgende vaksiner er anbefalt hvis du behandles med Skyrizi:
- Influensavaksine – bør tas hvert år. Fås hos fastlegen.
- Pneumokokkvaksine – mot lungebetennelse. Bør tas hvert 6. år. Fås hos fastlegen.
- Hepatitt B-vaksine – dersom du planlegger å reise til land med høy forekomst av hepatitt B, eller hvis du av yrkesmessige eller andre grunner kan bli eksponert (f.eks. som helsepersonell).
- HPV vaksine – inngår som del av barnevaksinasjonsprogrammet, og tilbys opp til 26 års alder. Vi anbefaler imidlertid at alle som starter biologisk behandling bør være HPV vaksinert, uavhengig av alder.
- Livmorhalsprøve – Forekomst av celleforandringer i livmorhalsen er noe økt hos kvinner som bruker immundempende medisiner. Det anbefales derfor å følge det nasjonale screeningprogrammet for livmorhalskreft med regelmessige livmorhalsprøver.
- Varicellavaksine (vannkopper) – anbefales dersom varicella zoster-prøven viser at du ikke har immunitet pga. at vannkopper kan være alvorlig ved nedsatt immunforsvar.
- Koronavaksine – Følge folkehelseinstituttet sine anbefalinger.
Under behandling med Skyrizi bør vaksiner (ikke levende) settes midt mellom to doser.
NB! Du må ikke vaksineres med levende vaksiner så lenge du får Skyrizi. Levende vaksiner må tas senest 3-4 uker før oppstart eller 3 måneder etter avsluttet behandling. Levende vaksiner inkluderer BCG, MMR, varicella zoster virus, gulfeber, polio oral og tyfus oral.
Under
Praktisk gjennomføring
Når alle de forberedende prøvene er tatt og svarene vurdert av legen, blir du innkalt til en oppstart. Første tre doser gis intravenøst og blir derfor gitt på sykehuset. Etter dette gis Skyrizi som injektor og settes i underhuden i mageregionen eller lår hver 8. uke. Dette intervallet kan i noen tilfeller endres i samråd med lege. I starten får man opplæring i hvordan dette gjøres, og så setter man etter hvert medikamentet selv hjemme. Injektoren fås på resept, og det er viktig at du henter ut og tar den med når du kommer til opplæring på poliklinikken. Skyrizi er bestillingsvare, kontakt derfor apoteket i god tid.
Kontroller
Du blir fulgt opp regelmessig ved poliklinikken, vanligvis hver 3.-6. måned i starten. Konsultasjonene foregår ofte vekselvis hos lege og sykepleier. Blodprøver, bl.a. hemoglobin og CRP (hurtigsenkning), tas ved hver konsultasjon. Dersom blodprøver må tas i forkant av konsultasjon vil du få beskjed om dette. Dersom du tar disse på fastlegekontoret ditt, må de tas 2 dager i forkant av konsultasjon. Kalprotektin i avføring bør sendes inn regelmessig under oppstart av behandling og i perioder med aktiv sykdom. Om behandlingen virker bra anbefales at du sender en prøve ca. hver 3. måned det første året man behandles. Deretter er kalprotektinprøve hver 6. måned tilstrekkelig, og ellers etter avtale med legen. Utstyr til prøvetaking kan du få med deg fra gastropoliklinikken. Prøven bør tas på morgenen.
Behandlingsvarighet
Det finnes ikke klare retningslinjer for hvor lenge Skyrizibehandling bør vare. I utgangspunktet planlegges behandling i minst et år, og behandlingen kan fortsette i flere år ved god effekt. Har man ikke overbevisende effekt i løpet av de første 6 månedene vil behandlende lege vanligvis avslutte behandlingen. Behandling kan i også i visse tilfeller vurderes avsluttet dersom man er helt symptomfri og har fine blodprøver og avføringsprøver i de siste 6 månedene.
Reaksjoner på medikamentet
De fleste tåler medikamentet godt. Skyrizi kan gi bivirkninger hos noen, hyppigst er slapphet, kløe, utslett, hodepine og irritasjon på innstikkstedet. Andre reaksjoner er sjeldne.
Andre bivirkninger og forholdsregler
Siden Skyrizi gir en viss hemming av immunsystemet vil du kunne bli mer mottakelig for infeksjoner, f.eks. i luftveier (forkjølelse, halsbetennelse, bihulebetennelse, lungebetennelse) og urinveier (blærekatarr).
Det er viktig å oppsøke lege (vanligvis fastlegen) ved mistanke om infeksjon, selv om den er mindre alvorlig, slik at man kan bli undersøkt og evt. bli behandlet tidlig. Tegn på infeksjon kan være feber, vedvarende hoste, kortpustethet, vekttap, nattesvette, diaré, sår/utslett, tannproblemer, svie ved vannlating eller influensalignende symptomer. Om man ikke får tak i fastlegen kan man oppsøke legevakten, evt. ringe gastropoliklinikken.
Ved mistanke om pågående infeksjon er det aktuelt å stoppe midlertidig Skyrizi-behandlingen. Bestemmelsen om å utsette behandlingen noen dager bør tas i samråd med lege på gastroavdelingen.
Kontakt
Sydbygget
Gastromedisinsk avdeling
Oppmøtested
Poliklinikk:
Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger
Bruk hovedinngangen på hovedsykehuset på Våland. Gå inn til venstre og følg skiltene.
Sengepost 4H:
Sydbygget. Benytt hovedinngangen og ta første heis til 4. etasje.
Sydbygget
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger