Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Prolaps i ryggen – kirurgi

I de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).

Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Les mer på helsenorge.no

Når henvisningen sendes til sykehuset trenger legen som skal vurdere nye MR-bilder for å se om det er prolaps i ryggen. MR-bilder, sammen med sykehistorie, er viktig for spesialisten som vurderer tilstanden din.

En nevrologisk undersøkelse vil si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket. Sammenstilling av sykehistorie, MR-bilder og den kliniske undersøkelsen gir grunnlag for vurdering av henvisning.

Dersom prolapsen trykker på nervevevet i ryggen, kan det gi strålende smerter i foten (isjassmerter), nummenhet, og i noen tilfeller tap av krefter i benet eller foten. Kirurgisk behandling er mest aktuelt ved sterke smerter, nedsatt kraft i foten/benet eller endret følelse i benet som i stor grad går ut over daglige gjøremål.

Rundt 80 prosent av tilfellene med isjassmerter går mer eller mindre over av seg selv uten spesiell behandling. Også store prolaps kan «tørke inn» slik at trykket på nerveroten avtar. Vi vil derfor vanligvis vente og se om situasjonen bedrer seg over 6-12 uker.

I alvorlige tilfeller må du opereres

Hvis du opplever nummenhet i skrittet med lammelser av urinblæren og lukkemuskelen i endetarmsåpningen, må du  øyeblikkelig legges inn på sykehuset og utredes med CT/MR. Ofte fører slike tilstander også til umiddelbar operasjon. Opplever du rask utvikling av lammelse i beinet og sterke og vedvarende smerter (som krever morfin) i mer enn ca. 2 døgn, er dette også grunnlag for rask utredning og operasjon.

Vanlig forløp ved operasjon

  1. Konsultasjon hos nevrokirurg. Vi undersøker deg, ser på MR-bilder og legger fram behandlingsalternativ for ulike diagnoser.
  2. Ventetid før operasjon. Målet er at du skal få operasjon innen 6 uker etter undersøkelsen.
  3. Du kommer for innskriving dagen før operasjonen. De som kan, reiser hjem etterpå og kommer fastende neste morgen eller etter avtale.
  4. Operasjon i narkose, varighet ca. 1 time.
  5. Hjemreise ca. 4-5 timer etter operasjonen. Dersom du bor langt unna, ordner vi overnatting på St. Svithun sykehushotell. Forutsetningen for å dra hjem er at du er godt nok smertelindret, har reist deg opp og klarer deg rimelig greit, og har fått til å gå på toalettet og tisset.
  6. I noen tilfeller er det nødvendig å fjerne sting på sykehuset eller hos fastlegen etter 12 dager.
  7. Du får 2-6 ukers sykemelding før operasjonen, avhengig av yrke.
  8. Dagen etter operasjonen ringer sykepleier fra avdelingen for å høre hvordan det går, og for å gjenta eventuell informasjon du ikke har fått med deg.
  9. Etterkontroll. Alle får tilbud om oppfølgingskontroll hos fysioterapeut ved SUS etter 2 uker.
  10. Du drar til fastlegen ved behov.

I henvisningsteksten ønsker vi informasjon om:

  • navn og fødselsdato
  • vekt og høyde (dersom mulig operasjonskandidat)
  • akutt skade eller snikende debut
  • symptomer og varighet
    • detaljert angivelse av smerter: lokalisering, utstrålende, smerter andre steder?
    • svikt, låsninger eller tidligere operasjoner?
  • funn ved klinisk undersøkelse:
    • bevegelsesutslag? hevelse? kraft? nerveutfall?
  • bildediagnostikk:
    • resultat av bildediagnostikk (MR), når og hvor er dette utført?
  • behandling utført og effekt av denne (for eksempel fysioterapi)
  • ønsker pasienten operativt tilbud om det er aktuelt?
  • yrke og sykemeldingsstatus
  • faste medikamenter
  • andre sykdommer
  • behov for tolk

Til deg som skal opereres

Under

Etter

Vær oppmerksom

Ved alle kirurgiske inngrep er det en risiko for bivirkninger:

  • Blødninger, i svært sjeldne tilfeller med følgetilstander som krever ny operasjon.
  • Infeksjon i såret. Denne risikoen reduseres ved kort operasjonstid, kort sykehusopphold og god sårhygiene. Unngå at operasjonssåret blir bløtt de første to døgnene etter operasjonen, som for eksempel når du dusjer. Det anbefales at du alltid har ren og tørr bandasje inntil stingene fjernes.
  • Økte nevrologiske utfall. Skade på nerven under operasjonen er teoretisk mulig, men forekommer sjelden, da vi har god oversikt gjennom mikroskopet. Risikoen for dette er ca. 1 prosent.
  •  Dersom det er svært trange forhold rundt nerven/ nervesekken, kan vi få et lite hull i nervesekken slik at spinalvæsken lekker ut. Vanligvis blir det tettet under operasjonen. I få tilfeller kan det oppstå lekkasje noen timer etter operasjonen. Det gir hevelse i såret og hodepine (postspinalhodepine). Dette behandles best ved at du ligger flatt i ca. 1 døgn og drikker koffeinholdige væsker eller får koffeinholdige tabletter fra legen. Hvis du får økende smerte i foten eller svekkelse i kraften, ta kontakt med nevrokirurgisk avdeling på tlf. 51 51 85 76.
  • Etter operasjoner er det alltid en risiko for at det kan begynne å blø igjen i såret i løpet av den første dagen etter operasjonen. Det kan gi betydelig økte smerter, lokal hevelse og noen ganger økte lammelser. Hvis dette skjer må du kontakte nevrokirurgisk avdeling med en gang. De som har brukt blodfortynnende medisiner før operasjonen har en økt risiko for dette.
  • Uansett hvilken operasjonsteknikk som benyttes, er det risiko for arrdannelse ved nerveroten. Det kan gi vedvarende smerter eller at smertene tar seg opp igjen 3-6 måneder etter operasjonen. Den skånsomme teknikken vi benytter, synes å redusere problemet.

Når bør du oppsøke hjelp etter operasjonen?

  • Når sykdomsbildet forandrer seg og du føler deg utrygg for hva det kan være.
  • Ved væske eller rødhet rundt såret og samtidig feber og nedsatt allmenntilstand.
  • Økende smerter med lite effekt av smertestillende og avlastning av ryggen. Smerter alene er ikke farlig og sjeldent uttrykk for noe alvorlig.
  • Du får mindre muskelkraft i benet.
  • Du får problem med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (dette kan skyldes et stort prolaps og må opereres raskt).

Kontakt

A-bygget Ullandhaug Nevrokirurgisk enhet

Kontakt Nevrokirurgisk enhet

Oppmøtested

Bruk hovedinngang i A-bygget, ta heis eller trapp til 7. etasje. Følg skilt til nevrokirurgisk enhet. Henvend deg på tun 1.

Fotografi av hovedinngangen på sykehuset på Ullandhaug

A-bygget Ullandhaug

Transport

Leif Larsens gate 8, 4021 Stavanger. 

En bygning med et skilt på

Parkeringshus P5 for besøkende ligger i Leif Larsens gate 4. Det ligger nær hovedinngangen i A-bygget.  

Parkeringshuset har HC-parkering, ladeplasser for el-bil og plasser til motorsykler. 

Det er HC-parkering i parkeringshus P5 for besøkende. 

I tillegg er det HC-parkering langs Leif Larsens gate, utenfor hovedinngang i A-bygget og utenfor akuttmottaket.  

Det er flere droppsoner hvor passasjerer kan settes av. De finner du følgende steder:

  • utenfor hovedinngangen i A-bygget
  • utenfor inngangen til B-bygget
  • utenfor inngangen til seremonirommet på nordsiden av B-bygget

 

Buss

Bussholdeplassen SUS Ullandhaug ligger ved torget midt i sykehuset, med kort vei inn til hovedinngangen.

Se kolumbus.no for bussruter og rutetider.

Tog

Nærmeste togstasjon er Jåttåvågen stasjon. Herfra går det buss videre til SUS Ullandhaug. Bussreisen tar om lag 10 minutter.

Det er også mulig å reise til Stavanger stasjon og ta buss derfra til sykehuset.

Se kolumbus.no for rutetider.

Praktisk informasjon

Underetasje (U1):

Garderober for medarbeidere

1. etasje:

Hovedinngang og informasjon
Kafeteria
Apotek
Auditorium
Muslimsk bønnerom
Sykehuskapell
Poliklinikker
Ventesoner
Utreiseareal

A1 nord

Infeksjonsmedisinsk poliklinikk Ullandhaug 
Nyremedisinsk poliklinikk Ullandhaug
Karkirurgisk poliklinikk Ullandhaug
Kardiologisk poliklinikk Ullandhaug 
Pacemakerpoliklinikk Ullandhaug
Revmatologi​sk poliklinikk Ullandhaug
Fødepoliklinikk Ullandhaug

A1 sør 

Oralkirurgisk poliklinikk Ullandhaug 
Nevrologisk poliklinikk Ullandhaug 
Nevrofysiologisk poliklinikk Ullandhaug 
Nevrokirurgisk poliklinikk Ullandhaug 
Palliativt senter Ullandhaug 

2. etasje:

A2 nord

Lungepoliklinikk Ullandhaug 
Gastromedisinsk poliklinikk Ullandhaug 
Urologisk poliklinikk Ullandhaug 
Skopi 
Anestesi

A2 sør 

Dialyse (Peritoneal dialyse poliklinikk Ullandhaug)
Onkologisk dagenhet Ullandhaug 
Hematologisk poliklinikk Ullandhaug

3. etasje:

Fødeavdeling
Operasjonsmottak
Observasjonsenhet for gavide og barselpasienter
Kardiologisk og intermediær overvåkning

4. etasje:

​Barsel
Fødeloftet
Gynekologisk sengeområde

5. etasje:

Gastrokirurgisk sengeområde
Øre-nese-hals sengeområde
Oralkirurgi
Øye

6. etasje:

Karkirurgisk sengeområde
Ortopedisk sengeområde
Plastikk- og håndkirurgisk sengeområde
Urologisk sengeområde
Bryst- og endokrinkirurgisk sengeområde

7. etasje:

Nevrologisk sengeområde
Slagenhet
Nevrokirurgisk sengeområde
Ortopedisk sengeområde​

8. etasje:

Gastromedisinsk sengeområde
Geriatrisk sengeområde​

Underetasje:

Garderober for medarbeidere
Stråleterapi Ullandhaug 
Sterilsentral
Obduksjon

1. etasje:

Immunologi og transfusjonsmedisin
Medisinsk biokjemi
Medisinsk mikrobiologi
Patologi
Seremonirom

2. etasje:

Radiologisk avdeling:
Røntgen
Ultralyd
Gjennomlysning
MR og CT
PET og nukleærmedisin​ 
Kardiologisk intervensjon Ullandhaug 

3. etasje:

Operasjon
Radiologisk intervensjon
Felles molekylærlab

Underetasje:

Varemottak
Verksteder
Sengevask
Garderober for medarbeidere

1. etasje:

Kantine
Aula
Bibliotek
Portørsentral
Beredskap

2. etasje:

Akuttmottak
Skadepoliklinikk
Radiologisk avdeling: 
Røntgen
Ultralyd
CT

3. etasje:

Nyfødtintensiv
Intensiv
Postoperativ

4. etasje:

Diagnostisk senter/ poliklinikk Ullandhaug 
Endokrinologisk sengeområde
Infeksjonsmedisinsk sengeområde
Kontaktsmitteisolat
Luftsmitteisolat

5. etasje:

Kardiologisk sengeområde

6. etasje:

Lungemedisinsk sengeområde​

Underetasje:

Garderober for medarbeidere

1. etasje:

Leketerapi
Skole
Barne- og ungdomspoliklinikk Ullandhaug
Barnekardiologisk poliklinikk Ullandhaug 
Treningssal
Ernæringspoliklinikk Ullandhaug 
Fysioterapi poliklinikk Ullandhaug
Ergoterapi poliklinikk Ullandhaug 
Logoped poliklinikk Ullandhaug 
Sosionom poliklinikk Ullandhaug 

2. etasje:

Korttidsenhet

3. etasje:

Barn og ungdom sengeområde
Ungdomsrom

4. etasje:

Hematologisk sengeområde
Nyremedisinsk sengeområde
Revmatologisk sengeområde

5. etasje:

Onkologisk sengeområde
Palliativt sengeområde

 

A-bygget

Hverdager: 06.00–21.00
Helg og helligdager: 06.00–21.00

B-bygget

Hverdager: 07.00–17.00
Helg og helligdager: Stengt. Bruk hovedinngang i A-bygget.

C-bygget

Hverdager: 07.00–17.00
Helg og helligdager: Stengt. Bruk hovedinngang i A-bygget.

D-bygget

Hverdager: 07.00–17.00
Helg og helligdager: Stengt. Bruk hovedinngang i A-bygget.

Akuttmottaket

Hverdager: 06.00–21.00
Helg og helligdager 06.00–21.00