Parkinsons sykdom

Det finnes ikke en enkelt test eller blodprøve som kan bekrefte at du har Parkinsons sykdom. Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer og funn ved undersøkelse hos nevrolog, og ved å vurdere om legemidler med dopaminvirkning på hjernen lindrer de motoriske symptomene. Det er de motoriske symptomene som gir grunnlaget for diagnosen. 

Der er vanlig å ta MR eller CT av hodet, først og fremst for å utelukke andre årsaker til symptomene. Enkelte ganger kan det være behov for andre bildeundersøkelser av hjernen.

Har du fått diagnosen Parkinsons sykdom vil du automatisk bli inkludert i Norsk Parkinsonregister og biobank.

Det finnes ingen behandling som kan bremse eller kurere sykdommen. Behandling kan dempe symptomene og bedre livskvaliteten. 

Behandling av motoriske symptomer

I tidlig fase av sykdommen er det vanlig å gi medikamenter som fører til økt dopaminvirkning i hjernen. De kan hjelpe mot langsomme bevegelser, stivhet og skjelvinger. 

I senere faser av sykdommen kan symptomene svinge mye i løpet av en dag. Da kan det bli aktuelt med såkalt «avansert behandling» i form av:

• Pumpebehandling med kontinuerlig tilførsel av medisin i flytende form via et hull gjennom huden og inn til magesekken (PEG) eller via en tynn nål som stikkes gjennom huden.
• Kirurgi med dyp hjernestimulering, hvor to elektroder blir operert inn i hjernen og koblet til en pacemaker på brystet. De fleste som får dyp hjernestimuleringen vil ha oppladbart batteri, men enkelte vil ha et batteri som må skiftes ut etter noen år.

Behandling av ikke-motoriske symptomer

Det varierer fra person til person hvilke ikke-motoriske symptomer man vil få og til hvilken tid. Behandlingen vil rette seg inn mot de ulike plagene og kan bestå både av medisiner, ikke-medikamentelle tiltak og grundig informasjon og støtte. 

Når du får diagnosen Parkinsons sykdom vil nevrolog og eventuelt parkinsonsykepleier følge deg opp. Hvor ofte du trenger kontroll på sykehuset varierer i ulike faser av sykdommen. Mange har stabil funksjon i flere år og trenger færre kontroller, mens behovet kan øke i senere faser. 

Har du avansert behandling, kan du som regel kontakte parkinsonsykepleier eller nevrologisk poliklinikk ved utfordringer knyttet til denne.

Digitale løsninger for jevnlig oppfølging og vurdering av behov for kontroll er allerede tatt i bruk noen steder og vil bli mer vanlig fremover.

Tverrfaglig oppfølging

I tillegg til lege og sykepleier kan flere andre fagpersoner være viktige i oppfølgingen. Dette kan blant annet være fysioterapeut, ergoterapeut og logoped. Mange av disse har gjennomført kurs og opplæring på Parkinsons sykdom gjennom ParkinsonNet. På parkinsonnet.no kan du finne fagpersoner i nærheten av der du bor og hvordan du kontakter dem.

ParkinsonNet (helse-stavanger.no)

Det finnes også rehabiliteringsinstitusjoner som er spesialisert på Parkinsons sykdom. Mange kan ha god nytte av et rehabiliteringsopphold i ulike faser av sykdommen. Henvisning får du gjennom nevrolog eller fastlege.