Diagnose

Muskelknuter på livmoren

Livmorknuter (myomer) er vanligvis ufarlige og gir ofte få symptomer. Hos noen kan de forårsake smertefulle eller store menstruasjonsblødninger, men plagene avtar vanligvis etter overgangsalderen. Det finnes effektiv behandling for livmorknuter.

Livmorknutar er vanlegvis ikkje farleg og gir som oftast ingen symptom. Hos enkelte kan dei likevel gi smertefulle eller kraftige menstruasjonsblødingar eller trykksymptom i nedre del av magen.

Livmorknutar er kuler som veks i veggen på livmora. Dei er laga av ein type muskelceller og bindevev. Knutane skaper vanlegvis ikkje problem og er svært vanlege. Om lag åtte av ti kvinner har livmorknutar. Dei kan vere små, omtrent på storleiken med eit nålehovud, men kan òg vekse og bli store, nokon gonger så store som ein ballong.

Vi veit ikkje sikkert kvifor kvinner får livmorknutar, men hormona østrogen og progesteron ser ut til å få dei til å vekse.

I overgangsalderen blir produksjonen av desse to hormona redusert, og livmorknutane begynner å krympe. Det er likevel ikkje slik at dess meir østrogen du har, dess meir veks livmorknutane. For eksempel veks ikkje livmorknutar særleg mykje i svangerskapet, sjølv om nivået av østrogen stig.

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Mindre enn halvparten av alle kvinner med livmorknuter får symptomer. Livmorknuter som sitter spesielle steder i livmorveggen, eller som blir store, kan forårsake problemer som :

  • store blødninger eller menstruasjonssmerter
  • smerter eller trykkfølelse i magen
  • må ofte på toalettet
  • smerter under samleie
  • problemer med å bli gravid (sjelden)
  • spontanaborter

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen eller din private gynekolog som henviser deg til utredning ved mistanke om muskelknuter på livmoren.

Utredning

Det er flere faktorer som avgjør hvor lang tid en utredningsfase vil vare. Om du har store plager, kan utredningsfasen bli kortere fordi du vil prioriteres foran andre pasienter med mindre plager. Blir det nødvendig med flere undersøkelser som et ledd i din utredning, vil dette gjøre at utredningsfasen blir lengre. Til tider kan det være mange pasienter som venter på samme behandling, dette kan også påvirke ventetiden.

Undersøkelser

Det er vanlig å få innkalling til en undersøkelse på sykehuset før eventuell behandling starter. Du vil da bli undersøkt av en gynekolog som utfører en gynekologisk undersøkelse og tar vaginal ultralyd. Andre tilleggsundersøkelser kan være nødvendig for å bestemme hva slags behandling som vil være best for deg.

Før du kommer til undersøkelse:

  • Tenk gjennom hvilke plager du har og hvordan de hemmer deg i hverdagen.
  • Hvis du er plaget med vaginale blødninger er det fint om du hver dag kan telle antall bind du bruker og beskrive hvor mye du blør.
  • Hvis du har smerter, er det nyttig for oss å vite om du tar smertestillende og eventuelt hvor mye.
  • Ta gjerne med en oversikt over dine faste medisiner og informer om eventuelle allergier.

Følgende undersøkelser kan være en del av utredningen

Behandling

Medisiner som behandling

Noen ganger kan livmorknuter bli behandlet med medisiner. Det er fornuftig å prøve ut ulike medisiner for å se om det kan hjelpe før en evt operasjon blir et alternativ. Om dine livmorknuter skal behandles med medisin, er det ikke nødvendig å være innlagt på sykehus. Du vil da bli fulgt opp av legen for å se om medisinene har ønsket og tilstrekkelig effekt.

Operasjon som behandling

Dersom operasjon er den riktige behandlingen for deg, vil du bli kalt inn på nytt til operasjonsforberedelser. Du vil da få snakke med ansatte som er involvert i behandlingen du skal gjennom; det kan være sykepleier, lege, anestesilege eller fysioterapeut. Du vil få både skriftlig og muntlig informasjon om inngrepet, og du vil kunne stille spørsmål.

Det finnes ulike typer operasjoner som kan hjelpe. Noen operasjoner blir gjort som dagbehandling, og du kan reise hjem samme dag som operasjonen. Andre operasjoner krever innleggelse og overnatting på sykehus i 1-3 dager etter operasjonen.

Ulike typer operasjoner

En operasjon der en kun fjerner muskelknuten på livmoren heter myomektomi. Da beholder du livmoren og du kan fremdeles få barn. Ikke alle livmorknuter (myomer) er egnet for denne operasjonen. Noen ganger kan muskelknuten ligge slik at det ikke er mulig å fjerne bare muskelknuten. Dette kommer an på hvor de sitter, hvor mange de er og hvor store de er. Det er legen i samråd med deg som avgjør hva slags operasjon som er best for deg.
Det finnes ulike operasjonsmetoder:

  • kikkhullskirurgi (laparoskopi)
  • åpen kirurgi (laparotomi)
  • reduksjon av livmorslimhinna (endometrieseksjon)
  • embolisering

Det er viktig å vite at uansett hvilken type operasjon en velger for å fjerne muskelknuter på livmoren, så kan muskelknutene komme tilbake.

Samvalg

Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte flere ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget.

  • Du skal ikke utføre intimbarbering 6 uker før operasjonen. Dette for å unngå at du lager små sår i huden som kan øke faren for infeksjon etter operasjonen.
  • Før du drar hjemmefra, må du dusje (samme morgen eller kvelden før) med vanlig såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men det må være tørt før operasjonen starter for å unngå at du fryser.
  • Ikke ta på deg body lotion / hudkrem eller sminke etter du har dusjet.
  • Fjern all naglelakk, smykker, ringer og piercinger.
  • Ta med deg dine faste medisiner. Legen vurderer om det er noen av dem du skal ta på operasjonsdagen.
  • Du må faste før operasjon. 

​Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

 

Når du kommer til sykehuset for å bli operert, blir du møtt av en sykepleier som klargjør deg til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og en seng å ligge i mens du venter på å bli operert. Sykepleieren vil fjerne kjønnshårene slik at det ikke er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt noen spørsmål for å kvalitetssikre at alle forberedelsene er gjort riktig. Du vil bli kjørt i seng til operasjonsavdelingen. Avhengig av hva slags operasjon du skal gjennom vil du få narkose eller ryggbedøvelse (spinal anestesi) før operasjonen begynner.

Kikkhulsoperasjon (laparoskopi)
En fordel med kikkhulsoperasjon er at du vil komme deg mye fortere etter operasjonen enn om det blir gjort med åpen kirurgi. Et laparoskop er et tynt kamera som blir ført inn via en liten åpning i navlen. Instrumenter på størrelse med en liten fingerbredde blir håndtert via små snitt i huden. De indre organene blir undersøkt gjennom laparoskopet. Kirurgen opererer muskelknuten/-ene løs fra livmoren, og tar de ut gjennom en av de små åpningene i huden. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timer. Det er vanlig å reise hjem samme dag, eller dagen etter operasjonen.

Åpen kirurgi (laparostomi)
Ved åpen kirurgi blir det enten laget et snitt nederst på magen («bikinisnitt») eller på langs fra under navlen og nedover. Det er legen som avgjør hvilken type snitt du får. Kirurgen som opererer deg løsner muskelknuten/-ene fra livmoren, og fjerner den gjennom snittet på magen. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timer. Det er vanlig å bli på sykehuset ca 3 dager etter operasjonen.

Reduksjon av livmorslimhinnen (endometriereseksjon)
Inngrepet blir utført via et instrument som føres inn i livmoren via skjeden, og så blir muskelknuten/-ene fjernet eller brent bort. Om en bare fjerner en muskelknute, vil du fortsatt ha menstruasjoner og ha muligheten for å bli gravid. Om hele livmorslimhinnen blir fjernet, er mulighetene for å bli gravid sterkt redusert. Operasjonen blir enten utført i full narkose eller med ryggbedøvelse, inngrepet tar 5-15 minutt. Reduksjon av livmorslimhinnen blir oftest utført som dagkirurgi, du kan reise hjem samme dag.

Embolisering
Dette er et inngrep som blir utført på Radiologisk avdeling. Små partikler blir injisert i blodkar som forsyner muskelknuten/-ene i livmoren, og lager en kunstig blodpropp. Knutene får ikke blodtilførsel og vil krympe. Inngrepet blir utført med bedøving og smertestillende. Smertene kan variere i styrke i etterkant av inngrepet.

Etter operasjonen blir du liggende på oppvåkningsavdelingen i noen timer. Legen vil informere deg om hvordan operasjonen har gått. Når du er våken og narkosen eller ryggbedøvelsen har gått ut, blir du enten flyttet over til sengepost eller kan reise hjem avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Du kan oppleve å være svimmel og kvalm i starten, og du vil få tilbud om kvalmestillende. Du vil også få smertestillende etter behov.
Det er viktig å komme seg raskt på beina igjen etter operasjonen. Du bør ha følge første gang du skal opp av sengen etter operasjonen. Dette kan sykepleierne hjelpe deg med.
Før kikkhulloperasjon og åpen kirurgi vil det bli lagt inn et blærekateter og eventuelt et dren under operasjonen. Disse blir som oftest fjernet samme dag eller dagen etter.

Alvorlige komplikasjoner er sjeldne, men det kan skje:

  • Blødning under eller etter inngrepet
  • Infeksjon i blæren, såret eller dypere i magen
  • Skade på urinleder, blære eller tarm (sjelden)
  • Nerveskader som gir endringer i følelsen i huden (sjelden)
  • Blodpropp (sjelden)
  • Problem med bedøvelsen (svært sjelden)

  • Du skal ikkje utføre intimbarbering 6 veker før operasjon. Dette for å unngå at du lagar små sår i huda som kan auke faren for infeksjon etter operasjonen.
  • Før du drar frå heimen, må du dusje (same morgon eller kvelden før) med vanleg såpe. Vask deg godt i navlen. Du må gjerne vaske håret, men du må vere tørr i håret på operasjonsdagen for ikkje å fryse.
  • Ikkje ta på deg body lotion / hudkrem eller sminke etter du har dusja.

Faste

Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du må forberede deg når du skal opereres i narkose eller spinal-/epiduralbedøvelse. Dersom regler om faste og røyking ikke er fulgt, kan du risikere at behandlingen ikke kan gjennomføres.

Du skal ikke spise eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan drikke litt vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, svart kaffe inntil 2 timer før planlagt inngrep. Unngå snus, tyggegummi, sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette vil du bli orientert om på sykehuset før operasjonen.

Smykker

Ringer, klokker, piercing, kontaktlinser, sminke og neglelakk må fjernes før operasjonen. Briller, høreapparat og tannproteser kan du ha på deg/med deg. Mobiltelefon skal ikke følge med til operasjonsavdelingen.

Medisiner

Ta med deg alle medisiner som du benytter til vanlig til sykehuset (alternativt en liste over alle medisiner). Det er viktig at sykehuset vet hvilke medisiner du bruker, spesielt gjelder dette blodfortynnende medisiner (Albyl, Plavix, Efient, Brilique, Marevan, Xarelto, Eliquis, Pradaxa, Persantin). Husk også å si ifra om du bruker naturmedisiner, for eksempel ginkgo, ginseng og hvitløk. Dersom du bruker inhalasjonsmedisiner for lungesykdom må disse tas med.

Når du kjem til sjukehuset for å bli operert, blir du møtt av ein sjukepleiar som klargjer deg til operasjon. Du får tildelt pasienttøy og ei seng å liggje i medan du ventar på å bli kjørt til operasjon. Sjukepleiaren vil fjerne kjønnshåra slik at det ikkje er hår på operasjonsområdet. Du vil også bli stilt nokon spørsmål for å kvalitetssikre at alle førebuingar er gjort riktig. Du vil bli kjørt i seng til operasjonsavdelinga. Avhengig av kva slags operasjon du skal gjennom vil du få narkose eller ryggbedøving (spinal anestesi) før operasjonen begynner.


Kikholsoperasjon (laparoskopi)

Ein fordel med kikholsoperasjon er at du vil komme deg mykje fortare etter operasjonen, enn om det blir gjort med open kirurgi. Operasjonen blir gjort med kikholsteknikk (laparoskopi). Eit laparoskop er eit tynt kamera som blir ført inn via ei lita opning i navlen. Instrumentar på storleik med ei lita fingerbreidde blir handtert via små snitt i huda. Dei indre organa blir undersøkt gjennom laparoskopet. Kirurgen opererer muskelknuten/-ane laus frå livmora, og han gjennom ei av dei små opninga i huda. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timar. Det er vanleg å reise heim same dag, eller dagen etter operasjonen.

Open kirurgi (laparostomi)

Ved open kirurgi blir det enten laga eit snitt nedst på magen («bikinisnitt») eller på langs frå under navlen og nedover. Det er legen som avgjer kva for snitt du får. Kirurgen som opererer deg løyser muskelknuten/-ane frå livmora, og fjernar han gjennom snittet på magen. Operasjonen blir utført i full narkose, og inngrepet tar 1-2 timar. Det er vanleg å bli på sjukehuset i om lag 3 dagar etter operasjonen.

Reduksjon av livmorslimhinna (endometriereseksjon)

Inngrepet blir utført via eit instrument som førast inn i livmora via skjeden, og så blir muskelknuten/-ane fjerna eller brent bort. Om ein berre fjernar ein muskelknute, vil du fortsatt ha menstruasjonar og ha moglegheita for å bli gravid. Om heile livmorslimhinna blir fjerna, er moglegheita for å bli gravid sterkt redusert. Operasjonen blir enten utført i full narkose eller med ryggbedøving, og inngrepet tar 5-15 minutt. Reduksjon av livmorslimhinna blir oftast utført som dagkirurgi. Det vil seie at du kan reise heim same dag som operasjonen.

Embolisering

Dette er eit inngrep som blir utført på Radiologisk avdeling. Små partiklar blir injisert i blodkar som forsyner muskelknuten/-ane i livmora, og lagar ein kunstig blodpropp. Knutane får ikkje blodtilførsel og vil krympe. Inngrepet blir utført med bedøving og smertestillande. Smertane kan variere i styrke i etterkant av inngrepet.
  


Etter operasjonen blir du liggande på oppvakningsavdelinga i nokon timar. Ein lege vil informere deg om korleis operasjonen har gått. Når du er ferdig overvaka og narkosen eller ryggbedøvinga har gått ut, blir du enten flytta over til sengepost eller kan reise heim avhengig av kva slags operasjon du har gjennomgått. Du kan oppleve å vere svimmel og kvalm i starten, og du vil få tilbod om kvalmestillande. Du vil også få smertestillande jamnleg etter behov.

Det er viktig å komme seg raskt på beina igjen etter ein operasjon. Du bør ha følge første gang du skal opp av senga etter operasjonen. Dette kan sjukepleiarane hjelpe deg med.

Etter kikholsoperasjon og open kirurgi vil det bli lagt inn eit blærekateter og eventuelt eit dren under operasjonen. Dette blir som oftast fjerna same dag eller dagen etter.


Alvorlege komplikasjonar er sjeldne, men det kan skje:

  • Bløding under eller etter inngrepet
  • Infeksjon i blæra, såret eller djupt i magen
  • Skade på urinleiar, blære eller tarm (sjeldan)
  • Nerveskadar som gir endra kjensle i hud (sjeldan)
  • Blodpropp (sjeldan)
  • Problem med bedøving (svært sjeldan)

Oppfølging

 Hvilken behandling du mottar, vil avgjøre ditt behov for oppfølging etter behandlingen. Ofte er det tilstrekkelig å bli fulgt opp av fastlegen eller din private gynekolog. Andre ganger vil du få en innkalling til time på sykehuset for å bli sett på av en spesialist. Legen som behandler deg vil bestemme hvordan du skal følges opp etter avsluttet behandling.

I tiden etter operasjonen er det viktig at du tilpasser aktiviteten etter hvordan kroppen fungerer. Her får du en oversikt over hensyn en må ta etter de ulike operasjonene.

Du kan forvente smerter etter operasjonen. Hvor sterke smerter er avhengig av hva slags operasjon du har hatt. Du vil få smertestillende jevnlig gjennom hele døgnet når du er på sykehuset, og en resept på smertestillende du kan bruke når du kommer hjem.

  • Ved dagkirurgi, det vil si du reiser hjem samme dag som operasjonen, er det vanligvis lite smerter. Du må likevel ha smertestillende (Paracetamol, Naproxen eller Ibuprofen) hjemme, slik at du har smertestillende tilgjengelig ved behov. Dette får du kjøpt reseptfritt på apoteket.

  • Ved åpen kirurgi blir det noen ganger lagt inn et epiduralkateter i ryggen som smertelindring etter operasjonen. Dette blir som regel fjernet dagen etter eller to dager etter operasjonen.

  • Ved kikkhullsoperasjon kan det oppstå smerter i skuldre og i mellomgulvet på grunn av CO2-gassen som blir brukt til å «blåse» opp magen under operasjonen. Å være i bevegelse hjelper mot luftsmerter.

Det er viktig at du gir beskjed om du får smerter som ikke lar seg lindre av de smertestillende du får. Det er individuelt hvor sterke smerter en har etter operasjon, og en vil derfor ha individuelle behov iht smertestillende tabletter.

Ved åpen kirurgi vil operasjonssåret enten bli sydd igjen med tråd som løser seg opp av seg selv, eller såret vil bli stiftet igjen.

Vi legger bandasje over såret som bare skal skiftes om det kommer blod gjennom. De fleste bandasjene som blir brukt, tåler vann og du kan dusje uten å måtte skifte bandasje etterpå. Bandasjen og eventuelle stifter skal fjernes etter 10-12 dager. Om det er brukt stifter under operasjonen, skal du bestille time hos fastlegen din for å få fjernet disse.

  • Om du må hoste eller kaste opp de første dagene etter operasjonen, er det viktig å holde håndflaten eller en pute mot såret. Dette skåner såret fordi sårflatene blir presset sammen.
  • Du bør unngå fysisk trening av magemusklene og tunge løft i 4-6 uker etter operasjonen. Unngå å løfte tunge bæreposer, gulvvask, snømåking, støvsuging og lignende. Det du klarer å løfte med strak arm, er greit.
  • Har du små barn og er avhengig av å løfte dem, tenk over hvilke muskler du bruker. Det går greit å løfte barnet opp på fanget i sittende stilling med armmusklene. Bruk lårmusklene når du skal plukke opp noe fra gulvet.
  • Ved kikkhullskirurgi vil operasjonen etterlate fire små arr som er ca. 1-2 cm lange, det ene er i navlen.
    I navlen og i midtlinjen over skambeinet blir det satt et sting med tråd som løser seg opp av seg selv. De minste sårflatene blir som oftest trukket sammen med «strips», og det blir lagt en beskyttende bandasje over.

Bandasjen skal ikke skiftes, men om den ikke har løsnet etter en uke kan du selv fjerne den. Bandasjen skal kun skiftes om det kommer blod gjennom eller den har blitt våt etter dusj eller lignende.
Infeksjon.

Noen ganger kan det oppstå infeksjon i operasjonssåret. Om såret vesker, må du rense det. Utstyr til dette kan du kjøpe på apoteket. Om infeksjonen ikke går over etter en uke med behandling, eller infeksjonen blir verre, bør du ta kontakt med sykehuset.
 

Du kan få blødning fra skjeden de første dagene, dette er normalt. Du skal da bruke bind og ikke tampong.

Ved reduksjon av livmorslimhinnen (endometrieseksjon) avtar blødingen i stor grad de første dagene. Det er vanlig med utflod som kan vare i 4-6 uker. Utfloden er brunlig på farge og kan lukte litt. Unngå samleie og bruk av tamponger i 4-6 veker etter inngrepet eller til utfloden er normal.
 

Du kan dusje etter et døgn. Karbad og basseng bør du unngå til sårene har grodd.

Dersom du røyker eller snuser, må du være oppmerksom på at det ikke gjør deg uvel etter operasjonen på grunn av narkosen. Du bør derfor vente med å røyke eller snuse til du kommer hjem.

Det som blir fjernet under inngrepet blir sendt til mikroskopisk undersøkelse. Svaret er vanligvis klart etter noen uker. Du blir kontaktet per telefon eller brev. Fastlegen og gynekologen ved lokalsykehuset ditt får kopi av svaret og brev om inngrepet.

Som oftest er det ikke nødvendig med kontroll etter at du har fjernet livmoren. Om det er nødvendig vil legen informere deg om dette før du reiser heim.

Husk at du som er nyoperert trenger ro og hvile. Trening som aerobic og lignende bør du vente med i minst 6 uker, 8-12 uker ved åpen kirurgi.

  • Det er smerteterskelen som styrer hvor fysisk aktiv du klarer å være i tiden etter operasjonen. Du skal ikke gjøre noe som gjør vondt.
  • Unngå samleie 8 uker etter kikkhulsoperasjon og åpen kirurgi, 4-6 uker etter reduksjon av livmorslimhinnen.

Lengden på sykmeldingen er avhengig av hva slags operasjon du har gjennomgått. Ved reduksjon av livmorslimhinnen er det vanlig med 3-7 dager, ved kikkhullsoperasjon 14 dager etter operasjon og ved åpen kirurgi er det vanlig med rundt 4 uker sykemelding avhengig av hvor fysisk krevende arbeid en har.

Vær oppmerksom

Ved kikkhullsoperasjon eller åpen kirurgi, ta direkte kontakt med sykehuset på avdelingen som opererte deg dersom:

  • du har feber over 38 grader
  • operasjonssåret ser rødt og hovent ut
  • du har smerter som ikke lar seg lindre av smertestillende medisin
  • du får smerter / hevelse i bena eller svært tung pust
  • det blør gjennom flere ganger om dagen

Ved reduksjon av livmorslimhinnen: ta kontakt med lege dersom du får utflod kombinert med sterke smerter og feber over 38 grader.

Kontakt

Østbygget Gynekologisk poliklinikk

Kontakt Gynekologisk poliklinikk

Oppmøtested

Østbygget, 4.etasje. Bruk hovedinngangen.

Besøkstider

  • I dag STENGT
  • Mandag 08:00 - 15:00
  • Tirsdag 08:00 - 15:00
  • Onsdag 08:00 - 15:00
  • Torsdag 08:00 - 15:00
  • Fredag 08:00 - 15:00
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT
Betongbygg med skyvedør. Foto.

Østbygget

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Transport

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering på sus.no/parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Praktisk informasjon

​Dersom du trenger å endre timen din, ringer du poliklinikken for ny avtale. Du kan også endre time på helsenorge.no

Gi beskjed så tidlig som mulig. Pasienter som ikke møter til timen, vil bli belastet med egenandel.

​Alle pasienter som kommer til poliklinikken er henvist av primærlege/spesialist eller fra annet sykehus. Poliklinikken sender brev direkte hjem til pasienten om tid, sted, type undersøkelser og behandling.

Planlagt innleggelse på sengepost 4AC skjer etter henvisning fra fastlege eller privatpraktiserende gynekolog. 4AC har i tillegg akutte innleggelser etter henvisning fra fastlege, privatpraktiserende gynekolog eller legevakt.

​Ved SUS tilbyr vi sexologisk rådgivning ved seksuelle problemer.  Tilbudet er åpent for alle, alene eller sammen med partner.  Eksempler på problemer kan være smerter ved samleie, vaginisme, lystproblemer, ereksjonsproblemer, ejakulasjonsproblemer og orgasmeproblemer.  Poliklinikken er også åpen for mennesker med kjønnsidentitetsproblematikk.

For timebestilling ring 41487158 eller send e-post til spesialist i sexologisk rådgivning Trude Hammer Langhelle: trude.hammer.langhelle@sus.no

​Til deg som vurderer svangerskapsavbrudd

For direkte timebestilling kan du ringe Gynekologisk poliklinikk på 918 49 634. Telefontid er mandag til fredag kl. 08.30 - 10.00 og fra kl. 12.30 – 14.00.
Her vil du få snakke med en sekretær, og det vil bli avtalt tid for forundersøkelse og behandling.
Du trenger ikke oppgi hvorfor du ønsker svangerskapsavbrudd.

Ved oppmøte til avtalt time må du ha med legitimasjon.

Du kan også ringe HELFO (800 43 573) for direkte viderekobling til sykehus eller rådgivningstjeneste, og for å få relevant informasjon og veiledning om regler og rettigheter.

Abort er gratis hvis du har norsk personnummer. Mer informasjon får du på helsenorge.no
Stiftelsen Amathea er en statsstøttet og gratis veiledningstjeneste og kan nås på telefon  906 59 060.