Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

MR av nakke/rygg (MR-columna)

Ved MR-undersøkelse ligger du i et magnetfelt, mens MR-maskinen lager bilder ved hjelp av radiobølger. MR-undersøkelse innebærer ingen form for røntgenstråling.

MR gir spesielt god fremstilling av forandringer i:  
•    muskulaturen 
•    bindevevet 
•    sentralnervesystemet 

MR kan også brukes til å vise sykdomsforandringer blant annet i:  
•    hjernen
•    skjelettet 
•    hjertet og lungene
•    brystet 
•    blodårer 
•    nyrer og urinveier
•    buken 
•    tarmen

I hvert enkelt tilfelle vurderer vi om det er behov for å sette MR-kontrast intravenøst.

MR-undersøkelse av nakke og eller rygg blir utført ved mistanke om sykdom eller skade i nakke og/eller rygg, eller ved kontroll av kjente tilstander i nakke og/eller rygg. 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).

Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Les mer på helsenorge.no

På grunn av magnetfeltet må henvisningen må inneholde informasjon om 

  • innoperert metall eller elektronikk i kroppen 
  • pacemaker eller hjertestarter (ICD)
  • nevrostimulator
  • ventrikuloperitoneal /-atrial shunt
  • klips på blodkar i hodet
  • innoperert høreapparat
  • metallsplint i øye
  • pasienten er gravid
  • insulinpumpe

Annen nødvendig informasjon i henvisningen

  • om pasienten har nyresvikt
  • om pasienten er ute av stand til å ligge stille og på rygg
  • om pasienten har behov for tolk, og hvilket språk pasienten snakker.

Før

Informasjon om eventuelle forberedelser får du i innkallingen du mottar i posten, eller ved avdelingen når timen blir avtalt.

Forberedelser hjemme

På grunn av det sterke magnetfeltet må sykehuset eller henvisende lege på forhånd vite om du

  • har pacemaker/ICD, nevrostimulator
  • har vært operert i hjerne, øye, øre eller hjerte
  • har operert inn metall i kroppen (for eksempel klips på blodkar i hodet, proteser, splinter, stenter og graft)
  • har tatoveringer
  • er gravid

Klokker, høreapparat, trygghetsalarm, bank- og kredittkort kan bli ødelagt av magnetfeltet, og må derfor ikke være med inn i undersøkelsesrommet. Metallgjenstander som briller, kulepenner, nøkler, hårnåler og smykker, øreringer, armbånd og piercing må tas vekk før undersøkelsen starter.

Tannproteser kan gi forstyrrelser i bildene og må tas ut ved undersøkelse av hode-/halsområdet.

Dersom du tar medisiner, skal du ta de på vanlig måte.

Dersom du ammer, ber vi om at du kontakter radiologisk avdeling (røntgenavdelingen).

Dersom du har vondt for å ligge og/eller trenger hjelp til å slappe av, må du be fastlegen om smertestillende/avslappende medikament i forkant av undersøkelsen.

Har du klaustrofobi?

Selv med litt klaustrofobi klarer de aller fleste å gjennomføre undersøkelsen.

MR-undersøkelse og bruk av kontrastmiddel

I noen tilfeller må vi sette MR-kontrast i en blodåre. En plastnål (venekanyle) blir lagt inn i en blodåre.

Dersom det kan være aktuelt å gi deg kontrast i forbindelse med undersøkelsen, må legen din kanskje bestille nyrefunksjonsprøve av deg før undersøkelsen. Dette gjelder dersom du er eldre enn 65 år, eller dersom du har kjent nedsatt nyrefunksjon.

Under

Under undersøkelsen ligger du på en benk som føres inn i en rørformet maskin som er åpen i begge ender. Du ligger med hodet eller bena først avhengig av hvilket område på kroppen du skal undersøke. Det vi skal undersøke må ligge midt i magnetfeltet. 
 
Ved MR-undersøkelse av nakkeområdet blir hodet plassert i en form, med mulighet til å se ut. Denne er nødvendig for å kunne lage MR bildene.  
 
Det er viktig at du ligger helt stille for at kvaliteten på bildene skal bli bra. 
 
Mens bildetakingen pågår hører du en rekke bankelyder. Du får ørepropper og/eller hørselsvern som demper bankelyden.
 
Undersøkelsen tar omkring 15 til 90 minutter, avhengig av hva din lege har etterspurt. Du får nærmere informasjon om dette fra personalet når du kommer på avdelingen. 
 
Når bildene blir tatt går personalet ut av rommet. De ser deg gjennom et vindu. Du får en alarm i hånden, for å kunne kontakte personalet. De kan snakke med deg via en mikrofon og evt. komme inn i rommet hvor du ligger. 
 
Føler du behov for å ha med pårørende, kan de sitte inne med deg under selve undersøkelsen. MR sjekklista gjelder også for pårørende som skal være i rommet.

MR med intravenøs kontrastvæske

Når kontrasten passerer gjennom organene i kroppen, blir det tatt bilder i serie av de aktuelle organene. Når kontrastvæsken gis, vil du sannsynligvis ikke merke noen ting. 

Gjør det vondt? 

Undersøkelsen gjør ikke vondt i seg selv, men det kan være vanskelig å ligge stille. Det er derfor viktig å finne en stilling som er behagelig. Du får puter og annen støtte slik at du klarer å ligge stille. Dersom smertelindring/beroligende er nødvendig må fastlege/henvisende lege ha foreskrevet dette på forhånd.
 
Du kan oppleve å bli varm under undersøkelsen. Dette er ikke vondt eller farlig. Denne følelsen gir seg når undersøkelsen er over. 
 

Etter

Dersom du er innlagt på sykehuset kommer du tilbake til avdelingen. Hvis du har fått kontrastvæske, må du vente til det har gått 30 minutter. Ellers kan du reise rett hjem når du er ferdig. Har du brukt beroligende medikamenter bør du ikke kjøre bil selv. 
 

Resultatet av undersøkelsen 

Bildene blir gransket av en radiolog (røntgenlege) som lager en skriftlig rapport av hva bildene viser. Kunstig intelligens kan brukes som hjelpemiddel både under bildedannelse og ved gransking.

Rapporten blir sendt til den som henviste deg. Bildene og rapporten blir lagret i journalsystemet vårt.

Når og hvordan du får resultatet av røntgenundersøkelsen avhenger av behandlingssted. 



Sist faglig oppdatert 05.01.2026

Kontakt