Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Lindrende behandling

Mange pasienter med alvorlig sykdom som innebærer høy risiko for død vil ha behov for lindrende behandling. Behovet for palliativ behandling kan særlig være stort ved kort forventet levetid. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med blant annet ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Innledning

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som for eksempel smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også andre, blant annet pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en langvarig sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor omfattende behandling vi skal gi for selve grunnsykdommen din. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva du kan forvente videre i sykdomsforløpet og hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt. Ved langtkommen alvorlig sykdom vil sykdomsrettet behandling og avansert støttebehandling som kunstig ernæring ofte ha dårlig effekt, og samtidig være belastende og i seg selv kunne gi betydelig plager.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus og mellom ulike kommuner, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling.

Behandling av grunnsykdommen din og grunnleggende palliativ behandling ivaretas av legene på den avdelingen som har ansvar for sykdommen din, for eksempel kreftavdeling eller lungeavdeling. Ved behov for spesialisert palliasjon kan du bli henvist til palliativt team, og noen sykehus har også palliative sengeposter eller palliative avdelinger. Om du blir henvist til palliativt team vil den videre oppfølgingen vanligvis være et samarbeid mellom moderavdeling, palliativt team og fastlege.

 

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme, inkludert sykemeldinger og fornying av resepter. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar for pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler. Fordi en sentral del av ergoterapitjenester er å legge til rette for å fungere best mulig i boligen din, er ergoterapeuter i hovedsak tilgjengelig i kommunen.  

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prester og diakoner som arbeider i helsetjenesten har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn, eller å bli satt i kontakt med for eksempel prester eller diakoner i kommunen der du bor.

I enkelte kommuner og på enkelte sykehus kan også oppfølging fra andre helsearbeidere som psykologer eller kliniske ernæringsfysiologer være aktuelt for utvalgte pasienter.

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har vanligvis medlemmer fra flere av yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, enten du er hjemme, på sykehus eller på sykehjem. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Noen kommuner har sykehjem med slike enheter for lindrende behandling, eller et rom som er øremerket og tilpasset pasienter som trenger lindrende behandling.

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

 

Henvisning og vurdering

Behovet for lindrende behandling vil variere fra pasient til pasient. Alle som arbeider i helsetjenesten skal kunne tilby grunnleggende lindrende behandling. Noen pasienter har mange plager på en gang eller svært sterke plager, slik at en henvisning til spesialister i palliasjon er nødvendig for å oppnå god nok behandling.

Når sykehuset mottar en henvisning, vurderes den av en lege. Hastegrad vurderes i hvert enkelt tilfelle. Din generelle helsetilstand og ditt symptombilde er viktige momenter som tas med i vurderingen.

 

Pasienten som henvises til spesialister i palliasjon skal være informert om hun/han har uhelbredelig sykdom, og om det er behov for symptomlindring og/eller et spesialisert palliativt tilbud. 

Pasienten skal være informert om at hun/han har uhelbredelig sykdom og trenger symptomlindring og /eller har særskilte behov for et spesialisert palliativt tilbud.

Henvisning fra lege til Palliativt senter behandles fortløpende. I samråd med henvisende lege vurderes behov for innleggelse i palliativ sengepost eller oppfølging av mobilt palliativt team (MPT) der pasienten befinner seg.

Henvisninger sendes som henvisning (i elektronisk pasient journal ved SUS) eller fra kommunehelsetjenesten.

Henvisning skal inneholde følgende pasientinformasjon:

  • Aktuell diagnose og komorbiditet
  • Symptombyrde (vedlagt ESAS)
  • Behandlingsintensitet
  • Funksjonsnivå
  • Sosiale forhold
  • Pasientens og familiens ønsker og behov
  • Henvisningsårsak/problemstilling

Før

Under

Etter

Kontakt

ABK-bygget Avdeling for blod- og kreftsykdommer

Kontakt Avdeling for blod- og kreftsykdommer

Oppmøtested

Du finner oss på hovedsykehuset på Våland. Bruk inngang 9, T-etasjen.

ABK-bygget

Transport

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger.

Bruk inngang 9. 

Åpne i Google Maps

Parkeringshuset på Våland har 313 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus (SUS) og til St. Svithun hotell.

Fra parkeringshuset kan du ta heisen rett opp i sykehusets hovedinngang. 

For å komme til parkeringshuset, følger du skiltene fra Fylkeslege Ebbells gate. Parkeringshuset er godt belyst og videoovervåket.

Høyden for bil i parkeringshuset er 2.1 meter.

Bilens skilt blir automatisk lest av på kamera ved inn- og utkjøring. Du trenger ikke å trekke parkeringsbillett. 

For parkering på uteområder, husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Du har fire alternativer for å betale for parkeringen:

  1. Last ned Aimo-appen eller EasyPark-appen* og registrer deg. Parkeringen din belastes automatisk ved utkjøringen.
  2. Betal ved avreise. Tast inn bilens registreringsnummer på automat.
  3. Betal innen 48 timer.
  4. Faktura i posten. OBS! Du får et fakturagebyr i tillegg.

Se mer informasjon om betalingsalternativene hos Aimo park.

Du trenger ikke legge parkeringsbillett i ruta.

EasyPark-koden er 4747 ved akuttmottaket og 9860 på øvrige automater.

Ønsker du kvittering, eller forlater du parkeringsanlegget før valgt antatt makstid, bruker du samme kort i automaten på nytt. Du vil da få en kvittering på betalt beløp.

*Ved bruk av Easypark til parkering og lading av el-bil kommer en serviceavgift på 15 % i tillegg (minimum kr 4,90,- pr parkeringstransaksjon). 

Besøkende kan bruke parkeringshuset for medarbeidere på Våland til MC-parkering. Dette parkeringshuset har merkede plasser for MC. Det er også oppmerkede MC-plasser ved BUPA (inngang L på kartet). 

MC-parkering på plasser som er merket parkering for MC er vederlagsfritt. Ved parkering på ordinær parkeringsplass, er parkeringsavgiften som for bil. 

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen på Våland (maks 15 minutter). ​

Det finnes HC-plasser ved alle besøksinngangene på Våland. 

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede. Disse har en tidsbegrensning på fire timer. 

Det finnes også tolv parkeringsplasser reservert bevegelseshemmede i parkeringshuset for besøkende. Disse plassene er avgiftsbelagt som annen parkering på sykehusområdet.

Her er kart som viser alle parkeringsplassene reservert for bevegelseshemmede

Besøkende til Våland med el-bil parkerer i parkeringshuset for besøkende, og betaler​ som ordinær parkering. I parkeringshuset er ​det ladestasjoner for el-bil. Det er fire ladekontakter, alle er plassert i U2. Det koster 10 kroner per time for lading.

Hvis du skal oppholde deg på sykehuset i over tre dager, kan du som pasient eller pårørende kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Du må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene. Deretter vil du kunne kjøpe en digital parkeringstillatelse til redusert pris.

Parkeringstillatelse (ukesparkering) i parkeringshuset koster 350 kroner per uke. NB! Gjelder kun i parkeringshuset (ikke utendørsparkering). 

Slik får du kjøpt parkeringstillatelsen

Ta kontakt med avdelingen din for å få rekvisisjon for parkeringstillatelse. Avdelingen vurderer om du har behov for langtidsparkering.

Ta med rekvisisjonen til pasientinformasjonen i foajeen ved hovedinngangen. Der blir bilens registreringsnummer registrert i Aimo park sitt parkeringssystem. Du har da digital parkeringstillatelse. Denne vil avsluttes automatisk etter én uke.

Pasientinformasjonen er åpen mandag–fred​ag klokken 07.30–21.00, lørdager klokken 10.00–19.00 og søndager klokken 11.00–19.00.

Digital parkeringstillatelse må betales med bankkort.

Ved behov for parkering lengre enn én uke, ber du avdelingen fylle ut en ny rekvisisjon. ​

Har du spørsmål eller ønsker å klager på parkeringen ved SUS, ta kontakt med Aimo Park. Det er de som dirigerer parkeringen på sykehuset. 

 

Buss​

Det er flere busstopp langs sykehusets område. De nærmeste er "SUS Våland" (nærmest hovedinngang), "Stavanger legevakt" og "Fredrik Nannestads vei".

Flybussen stopper også på "SUS Våland". 

Finn mer informasjon om bussruter på kolumbus.no.

Tog

Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger ca. én kilometer fra hovedbygget. Se Kolumbus.no for rutetider.

Ikke langt fra hovedinngangen (ved inngang 2/parkeringshuset) finner du en taxiholdeplass, der det som regel står ledige biler.

Du kan bestille taxi fra automat ved hotellresepsjonen på sykehuset. Sykehushotellets resepsjon er bemannet hele døgnet.

Informasjonsdesken ved hovedinngangen kan også hjelpe med å bestille taxi frem til kl. 21.00 på hverdager og kl. 19.00 i helger og på helligdager.

Når informasjonsdesken er stengt, kan vakt og sikring (vekter) hjelpe med å bestille taxi ved behov.