Sykehuset har to hovedlokasjoner fra 16. november

Søndag 16. november åpnet det nye sykehuset på Ullandhaug, og mange avdelinger har nå flyttet fra Våland til Ullandhaug. Husk å sjekke innkallingsbrevet for riktig oppmøtested.
Finn fram til riktig sted

Koronar angiografi og/eller utblokking av kransårer (PCI)

Koronar angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi undersøker kransårene. Det vil si blodårene som forsyner hjertemuskelen med oksygenrikt blod, for å se om det er forsnevringer i kransårene. Koronar angiografi blir gjennomført ved mistanke om angina pectoris eller hjerteinfarkt.

Årsaker

Hjertet er en muskel som sørger for at alle kroppens organer får oksygenrikt blod. Hjertet selv trenger også oksygen for å fungere, og får dette gjennom kransårene (hjertets blodårer) som ligger utenpå hjertet.

Angina og hjerteinfarkt oppstår på grunn av fettavleiringer i hjertets kransårer. Prosessen kaller vi aterosklerose eller åreforkalkning. De fleste får slike fettavleiringer i større eller mindre grad med økende alder, men noen er mer utsatt enn andre.

Forhold som kan fremskynde åreforkalkningsprosessen, er røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, fysisk inaktivitet og diabetes. I tillegg kommer faktorer som vi ikke kan påvirke, slik som arv, kjønn og alder.

Klemmende smerter midt i brystet er typiske symptomer på angina pectoris. Smertene kan stråle ut i venstre arm eller begge armer, mellom skulderbladene, opp mot nakke/hals/kjeve og mot øverste del av mage. Andre symptomer kan være tung pust og/eller tretthet.

Anginasymptomer oppstår ofte ved fysiske anstrengelser, psykiske påkjenninger og stress. Forsnevringer på kransårene reduserer blodtilførselen til hjertet. Det oppstår da oksygenmangel i hjertemuskelen, og dette utløser brystsmerter (angina pectoris).

Symptomene går tilbake når du roer ned eller hviler. Eventuelt kan nitroglyserin spray eller smeltetablett under tungen hjelpe umiddelbart på anginasmerter. Nitroglyserin virker ved at blodårene i kroppen utvider seg. Det letter hjertets arbeid.

I motsetning til ved angina pectoris går kransåren helt tett ved et hjerteinfarkt. Når en blodpropp stopper blodtilførselen helt, fører det til at muskelcellene i det aktuelle området av hjertemuskelen dør. Det danner seg arrvev, og pumpeevnen til hjertet blir redusert.

Ved hjerteinfarkt er det svært viktig å komme raskest mulig til behandling for å unngå eller begrense skaden på hjertemuskelen. Symptomene ved et hjerteinfarkt likner til forveksling anginasmerter, men de opphører ikke ved hvile eller med nitroglyserin. Andre symptomer på hjerteinfarkt kan være kvalme, oppkast, kaldsvette og tung pust. Mer diffuse symptomer som slitenhet forekommer også. Graden av smerte er uavhengig av infarktets størrelse. Hos noen kan et infarkt oppstå helt uten smerter («stumme infarkt»). Et hjerteinfarkt kan oppstå uten forvarsler og til alle døgnets tider.

Før

Før du skal til koronar angiografi, må du bli klargjort:

Du får muntlig informasjon om undersøkelsen
Gi personalet beskjed om du tidligere har reagert på røntgenkontrast
Vi måler blodtrykk og puls
Det blir tatt EKG
Personalet barberer håndledd og lysker
Du må dusje kvelden før, eller samme morgen som undersøkelsen, dersom tilstanden din tillater det
Du må fjerne neglelakk og sminke og ta av klokke, ringer og smykker
Du får venekanyle i en blodåre i armen der vi kan gi deg væske og medisiner
Du skal ta dine faste morgenmedisiner, unntatt:

vanndrivende
noen blodfortynnende medisiner
noen diabetesmedisiner

Hvis du har nedsatt nyrefunksjon, blir du forbehandlet med intravenøs væske
Det er tillatt å spise små porsjoner til alle måltid før undersøkelsen
Du får tilbud om beroligene medisin
Du skal late vannet før undersøkelsen

Under

Undersøkelsen blir utført ved hjerteintervensjon. Du ligger på et undersøkelsesbord mens undersøkelsen foregår, og du er våken hele tiden.

Vi gir deg lokalbedøvelse ved innstikkstedet (lysken eller håndleddet) før vi fører et kateter opp gjennom pulsåren og til hjertet. Kontrastvæske blir gitt gjennom kateteret, og eventuelle forsnevringer i kransårene blir synlige på røntgenfilm.

Under undersøkelsen kan du merke forbigående ubehag som

smerter og ubehag i arm ved innføring av kateteret
varmefornemmelse når vi gir kontrastvæsken
kvalme, flimring for øynene og rar smak i munnen. Dette forekommer svært sjeldent
brystsmerter og tungpusthet
smerte når ballongen blir blåst opp ved utblokking av åren
ubehag i lysken (når innstikket er der) ved lukking av innstikkstedet

Du får smertestillende og beroligende ved behov.

Mulig resultat av undersøkelsen

I enkelte tilfeller viser en koronar angiografi at kransårene er normale. Om vi avdekker sykdom i kransårene, har vi ulike behandlingsformer:

Medikamentell behandling. Undersøkelsen kan vise at det ikke er nødvendig med noen spesiell behandling, eventuelt at du er best tjent med å fortsette med medikamentell behandling.
Utblokking (PCI). Utblokking av en eller flere trange partier i kransårene. Dette kan utføres i samme prosedyre som angiografien.
Hjerteoperasjon. Kan tilbys dersom det ikke ligger til rette for utblokking av de trange partiene i kransårene.
Hjerteklaffeoperasjon. Kan tilbys dersom utredningen avdekker lekkasje eller trang hjerteklaff.

PCI – Perkutan coronar intervensjon

PCI (utblokking) er en teknikk som vi bruker for å utvide trange områder i hjertets kransårer. Et kateter med en ballong blir ført opp til det trange området i kransåren. Her blåser vi opp ballongen og utvider området. For å holde kransåren åpen legger vi ofte inn en forsterkning, en såkalt stent som er et metallgitter formet som en sylinder.

Dersom du får lagt inn stent, får du en ekstra blodfortynnende medisin som skal hindre blodproppdannelse i stenten. Denne medisinen skal du ta daglig i et visst antall måneder. Hvor mange måneder bestemmes av legen.

Undersøkelsen varer ca. 30-60 minutter. Ved eventuell utblokking kan undersøkelsen ta fra en halv time til to timer lenger.

Illustrasjon av perkutan coronar intervensjon — Perkutan coronar intervensjon

Etter

Etter undersøkelsen blir du kjørt tilbake til avdelingen hvor du blir observert noen timer.

Blodtrykk og puls måles jevnlig.
Innstikkstedet blir inspisert.
Du kan drikke med det samme, og spise etter en time.

For å unngå blødninger er det viktig å holde innstikkstedet i ro etter undersøkelsen. Det er ikke uvanlig å oppleve smerter, hevelse og blødning fra innstikkstedet etter inngrepet.

Ved innstikk håndledd

Trykkbandasje 2-3 timer
Kompresjonsrull 4-5 timer

Ved innstikk i lyske

Femostop 4-6 timer
Viktig å ligge flatt disse timene; du skal ikke løfte på overkroppen eller løfte bena

Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal

Dette er en kollagen «plugg» som vil løse seg opp av seg selv etter en tid.

Sengeleie 2-3 timer

Dette må du ta hensyn til etter undersøkelsen

Følg nøye med innstikkstedet. Meld fra om du merker tegn til blødning, hevelse eller får smerter.
Det er vanlig med blåmerker rundt innstikkstedet. Det kan også være litt ømt de første dagene.
Hold bandasjen tørr.
Du kan dusje som vanlig dagen etter undersøkelsen. Skift bandasje for å unngå forurensning av innstikkstedet.
Vær forsiktig med løfting de to første dagene uansett innstikksted.
Vær forsiktig med fysisk aktivitet de første to dagene etter lyskepunksjon.

Kontakt fastlegen din hvis du opplever komplikasjoner eller problemer etter utskrivelse.

Når du kommer hjem

Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, er det vanlig med full eller delvis sykemelding. Dette vurderer vi individuelt.

Vi anbefaler at du ikke kjører bil de første to dagene etter angiografi/PCI dersom årsaken til undersøkelsen/behandlingen er angina pectoris. Dersom angiografi/PCI er utført på grunn av ustabil angina eller hjerteinfarkt skal du avstå fra bilkjøring de første fire ukene. Ved andre typer førerkort enn klasse B gjelder egne regler om midlertidig kjøreforbud. Legen vil orientere deg om dette.

Den fysiske belastningen av samleie er liten. Du kan gjenoppta seksuallivet så snart du føler du er klar for det.

Det er normalt med følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med hjertesykdom. Du kan oppleve angst, irritasjon eller generell nedstemthet. Tillat deg å vise følelser. Frisk luft, dagslys, aktivitet og sosial kontakt hjelper ofte på humøret.

Det er viktig at du holder deg i aktivitet på egen hånd når du har kommet hjem. Har du fått utført PCI (utblokking) i forbindelse med hjerteinfarkt eller ustabil angina, bør du unngå hard fysisk anstrengelse de første en til to ukene. I denne perioden anbefaler vi turgåing i rolig tempo i relativt flatt terreng; du skal være i stand til å prate mens du går. Unngå tunge aktiviteter som snømåking, gressklipping, vedhogst og lignende. Forskning viser at det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å oppnå dette på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervalltrening på treningsstudio.

Alle landets sykehus har tilbud om trening til pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt og/eller PCI. Vi anbefaler at du deltar på dette.

Det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å gjøre det på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervalltrening på treningsstudio er nyttig. Treningsmengde og -intensitet må trappes opp over uker, og oppvarming er alltid nødvendig.

Tilbud om rehabilitering

Hjertelaget Fysioterapi, telefon 51 91 09 20, www.hjertelagetfysioterapi.no.
LHL-klinikken Nærlandsheimen, telefon 51 79 82 71, eller e-post: narland.
post@lhl.no. Spør avdelingen på sykehuset for mer informasjon.
Hjertelinjen, telefon 23 12 00 50.
Daglige informasjonsmøter om hjertesykdom for pasienter og pårørende ved
SUS. Spør avdelingen på sykehuset for mer informasjon.
Kurs for pasienter med hjertesykdom ved Lærings- og mestringssenteret
på SUS: Lærings- og mestringssenteret

Det er viktig å tenke forebygging for å hindre nye hendelser. Noen av risikofaktorene kan du ikke gjøre noe med, som arv og kjønn, mens andre risikofaktorer kan påvirkes. Dette innebærer blant annet røykeslutt, god kontroll på blodtrykket, nøye behandling av diabetes, gunstig kolesterolnivå, regelmessig mosjon og riktig kosthold.

Generelt bør du redusere inntaket av animalsk fett, sukker og salt, og heller øke inntaket av grønnsaker og fiskeprodukter. På helsedirektoratet.no finner du mer informasjon om kosthold.

Vær oppmerksom

Risikoen for komplikasjoner ved en koronar angiografi er liten. Den vanligste komplikasjonen er blødning fra innstikkstedet. Kateteret kan komme borti flak av åreforkalkning som kan løsne. I sjeldne tilfeller kan dette utløse et hjerteinfarkt eller et hjerneslag.

Den samlede risikoen for alvorlige komplikasjoner er ca. 0,5 %.

Kontakt

B-bygget Ullandhaug Kardiologisk intervensjon Ullandhaug

Kontakt Kardiologisk intervensjon Ullandhaug

Oppmøtested

Bruk hovedinngang i A-bygget. Ta heis eller trapp til 2. etasje. Følg skilt til B-bygget og ventesone B207.

B-bygget Ullandhaug

Finn frem

Transport

Sykehusveien 80, 4021 Stavanger

Parkeringshus P5 for besøkende ligger i Leif Larsens gate 4. Det ligger nær hovedinngangen i A-bygget.

Parkeringshuset har HC-parkering, ladeplasser for el-bil og plasser til motorsykler.

Det er HC-parkering i parkeringshus P5 for besøkende.

I tillegg er det HC-parkering langs Leif Larsens gate, utenfor hovedinngang i A-bygget og utenfor akuttmottaket.

Det er flere droppsoner hvor passasjerer kan settes av. De finner du følgende steder:

utenfor hovedinngangen i A-bygget
utenfor inngangen til B-bygget
utenfor inngangen til seremonirommet på nordsiden av B-bygget

Buss

Bussholdeplassen SUS Ullandhaug ligger ved torget midt i sykehuset, med kort vei inn til hovedinngangen.

Se kolumbus.no for bussruter og rutetider.

Tog

Nærmeste togstasjon er Jåttåvågen stasjon. Herfra går det buss videre til SUS Ullandhaug. Bussreisen tar om lag 10 minutter.

Det er også mulig å reise til Stavanger stasjon og ta buss derfra til sykehuset.

Se kolumbus.no for rutetider.

Praktisk informasjon

Underetasje (U1):

Garderober for medarbeidere

1. etasje:

Hovedinngang og informasjon
Kafeteria
Apotek
Auditorium
Muslimsk bønnerom
Sykehuskapell
Poliklinikker
Ventesoner
Utreiseareal

A1 nord

Infeksjonsmedisinsk poliklinikk Ullandhaug
Nyremedisinsk poliklinikk Ullandhaug
Karkirurgisk poliklinikk Ullandhaug
Kardiologisk poliklinikk Ullandhaug
Pacemakerpoliklinikk Ullandhaug
Revmatologisk poliklinikk Ullandhaug
Fødepoliklinikk Ullandhaug

A1 sør

Oralkirurgisk poliklinikk Ullandhaug
Nevrologisk poliklinikk Ullandhaug
Nevrofysiologisk poliklinikk Ullandhaug
Nevrokirurgisk poliklinikk Ullandhaug
Palliativt senter Ullandhaug

2. etasje:

A2 nord

Lungepoliklinikk Ullandhaug
Gastromedisinsk poliklinikk Ullandhaug
Urologisk poliklinikk Ullandhaug
Skopi
Anestesi

A2 sør

Dialyse (Peritoneal dialyse poliklinikk Ullandhaug)
Onkologisk dagenhet Ullandhaug
Hematologisk poliklinikk Ullandhaug

3. etasje:

Fødeavdeling
Operasjonsmottak
Observasjonsenhet for gavide og barselpasienter
Kardiologisk og intermediær overvåkning

4. etasje:

Barsel
Fødeloftet
Gynekologisk sengeområde

5. etasje:

Gastrokirurgisk sengeområde
Øre-nese-hals sengeområde
Oralkirurgi
Øye

6. etasje:

Karkirurgisk sengeområde
Ortopedisk sengeområde
Plastikk- og håndkirurgisk sengeområde
Urologisk sengeområde
Bryst- og endokrinkirurgisk sengeområde

7. etasje:

Nevrologisk sengeområde
Slagenhet
Nevrokirurgisk sengeområde
Ortopedisk sengeområde

8. etasje:

Gastromedisinsk sengeområde
Geriatrisk sengeområde

Underetasje:

Garderober for medarbeidere
Stråleterapi Ullandhaug
Sterilsentral
Obduksjon

1. etasje:

Immunologi og transfusjonsmedisin
Medisinsk biokjemi
Medisinsk mikrobiologi
Patologi
Seremonirom

2. etasje:

Radiologisk avdeling:
Røntgen
Ultralyd
Gjennomlysning
MR og CT
PET og nukleærmedisin
Kardiologisk intervensjon Ullandhaug

3. etasje:

Operasjon
Radiologisk intervensjon
Felles molekylærlab

Underetasje:

Varemottak
Verksteder
Sengevask
Garderober for medarbeidere

1. etasje:

Kantine
Aula
Bibliotek
Portørsentral
Beredskap

2. etasje:

Akuttmottak
Skadepoliklinikk
Radiologisk avdeling:
Røntgen
Ultralyd
CT

3. etasje:

Nyfødtintensiv
Intensiv
Postoperativ

4. etasje:

Diagnostisk senter/ poliklinikk Ullandhaug
Endokrinologisk sengeområde
Infeksjonsmedisinsk sengeområde
Kontaktsmitteisolat
Luftsmitteisolat

5. etasje:

Kardiologisk sengeområde

6. etasje:

Lungemedisinsk sengeområde

Underetasje:

Garderober for medarbeidere

1. etasje:

Leketerapi

Skole

Barne- og ungdomspoliklinikk Ullandhaug

Barnekardiologisk poliklinikk Ullandhaug

Treningssal

Ernæringspoliklinikk Ullandhaug

Fysioterapi poliklinikk Ullandhaug

Ergoterapi poliklinikk Ullandhaug

Logoped poliklinikk Ullandhaug

Sosionom poliklinikk Ullandhaug

2. etasje:

Korttidsenhet

3. etasje:

Barn og ungdom sengeområde

Ungdomsrom

4. etasje:

Hematologisk sengeområde

Nyremedisinsk sengeområde

Revmatologisk sengeområde

5. etasje:

Onkologisk sengeområde

Palliativt sengeområde

A-bygget

Hverdager: 06.00–21.00
Helg og helligdager: 06.00–21.00

B-bygget

Hverdager: 07.00–17.00
Helg og helligdager: Stengt. Bruk hovedinngang i A-bygget.

C-bygget

Hverdager: 07.00–17.00
Helg og helligdager: Stengt. Bruk hovedinngang i A-bygget.

D-bygget

Hverdager: 07.00–17.00
Helg og helligdager: Stengt. Bruk hovedinngang i A-bygget.

Akuttmottaket

Hverdager: 06.00–21.00
Helg og helligdager 06.00–21.00

Koronar angiografi og/eller utblokking av kransårer (PCI)

Årsaker

Angina Pectoris

Hjerteinfarkt

Før

Før Vis mer

Før du skal til koronar angiografi, må du bli klargjort:

Under

Under Vis mer

Mulig resultat av undersøkelsen

PCI – Perkutan coronar intervensjon

Etter

Etter Vis mer

Ved innstikk håndledd

Ved innstikk i lyske

Ved innstikk lyske som lukkes med Angio-Seal

Dette må du ta hensyn til etter undersøkelsen

Når du kommer hjem

Sykemelding

Bilkjøring

Seksualliv

Psykiske reaksjoner

Aktivitet

Oppfølging og trening

Tilbud om rehabilitering

Forebygging

Vær oppmerksom

Kontakt

B-bygget Ullandhaug Kardiologisk intervensjon Ullandhaug

Oppmøtested

B-bygget Ullandhaug

Transport

Adresse

Parkering på SUS Ullandhaug

Parkeringshus P5

HC-parkering

Droppsoner

Buss og tog til SUS Ullandhaug

Buss

Tog

Praktisk informasjon

Avdelinger og fag på Ullandhaug

A-bygget

Underetasje (U1):

1. etasje:

A1 nord

2. etasje:

A2 nord

A2 sør

3. etasje:

4. etasje:

5. etasje:

6. etasje:

7. etasje:

8. etasje:

B-bygget

Underetasje:

1. etasje:

2. etasje:

3. etasje:

C-bygget

Underetasje:

1. etasje:

2. etasje:

3. etasje:

4. etasje:

5. etasje:

6. etasje:

D-bygget

Underetasje:

1. etasje:

2. etasje:

3. etasje:

4. etasje:

5. etasje:

Åpningstider Ullandhaug

A-bygget

B-bygget

C-bygget

D-bygget