Kjempecellearteritt
Kjempecellearteritt (også kalt storkarsvaskulitt) er en revmatisk sykdom der immunforsvaret lager betennelse i store blodårer.
Symptomer
Ved kjempecellearteritt er det vanlig at man kjenner seg trøtt og slapp og har feber, noen går ned i vekt. Hvis det er betennelse i tinningpulsårene (temporalisarteritt) er det vanlig med smerter i hode og tinning, tyggesmerte og synsforstyrrelser (dobbeltsyn, tåkesyn, skygge i synsfeltet eller forbigående synstap). Omkring 5 prosent kan få et varig synstap.
Mange med kjempecellearteritt har samtidig polymyalgia revmatika, en betennelsestilstand som kjennetegnes av verk i begge skuldre og/eller hofte og uttalt stivhet om morgenen.
Utredning
Fastsetting av diagnose
Diagnosen kjempecellearteritt stilles oftest på bakgrunn av symptomer og blodprøver, kombinert med at man ser betennelse i blodårevegg ved ultralydundersøkelse eller CT, eller i vevsprøve av tinningpulsåre, en undersøkelse man gjør i noen tilfeller.
Typiske trekk ved sykdommen:
- sykdomsstart etter 50 år
- nylig oppstått hodepine i tinningene
- akutte synsforstyrrelser
- tyggesmerter
- feber, allmennsymptomer eller nedsatt blodprosent som ikke kan forklares på annen måte
- øm tinningspulsåre ved trykk og/eller svakere puls i blodåren
- høy CRP og senkning
Behandling
Kjempecellearteritt behandles med prednisolon. Prednisolondosen reduseres gradvis over tid, og det er viktig å følge nedtrappingen som legen setter opp for å unngå alvorlige bivirkninger. Noen ganger er det behov for å gjøre justeringer i nedtrappingen, det kan være å øke dosen igjen eller å bruke lengre tid på hvert nedtrappingstrinn.
Det er vanlig at behandlingen varer ett til to år ved kjempecellearteritt. Noen trenger behandling med lave doser (5 mg) i flere år fordi sykdommen blusser opp når man stopper med medisinen. I sjeldne tilfeller er det nødvendig med annen immundempende behandling i tillegg.
Det er viktig å kontakte lege straks hvis du får økende hodeverk eller synsforstyrrelser.
Bruk av Prednisolon over lang tid øker risikoen for å få beinskjørhet. Det er viktig med daglig tilskudd av kalsium og vitamin D (for eksempel Calcigran Forte). Medisin mot beinskjørhet kan være nødvendig. Prednisolon kan øke risikoen for diabetes, og blodsukker skal kontrolleres ved høye doser.
Ved langtidsbruk av Prednisolon kan kroppen bli dårligere til å øke produksjonen av hormonet kortisol så mye som nødvendig i stressituasjoner.
Hvis du bruker prednisolon i doser opp til 15 mg daglig bør du ta dobbel dose hvis du får feber og/eller akutt sykdom. Hvis du bruker 15 mg eller mer daglig, bør du ta 20 mg ekstra i døgnet. Hvis du får opp oppkast eller diaré som gjør at du ikke holder på tablettene må du oppsøke lege raskt for å få kortison intravenøst eller annen sprøyteform. Du går tilbake til vanlig dose et par dager etter at symptomene på annen sykdom har gått tilbake.
Selvhjelp
Det finnes flere enkle og ufarlige tiltak som man kan gjøre for å leve best mulig med sykdommen. Vi anbefaler å følge de rådene for fysisk aktivitet og kost som gjelder for hele befolkningen. Du kan lese mer om helsedirektoratenes råd på helsenorge.no.
Oppfølging
Oppfølgingen av kjempecellearteritt skjer i samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling. I starten av sykdommen vil det være tett oppfølging, så vil kontrollene bli sjeldnere når sykdommen har gått over i rolig fase.
Vaksiner
Ved høydose Prednisolonbehandling anbefaler vi årlig vaksine mot influensa og covid, pneumokokkvaksine (pneumovax) hvert 6. år og som for den øvrige befolkningen, påfyll av barnevaksiner (difteri, stivkrampe, kikhoste og polio) hvert 10. år.
Kontroll
Vi anbefaler første kontroll hos fastlegen etter 2 uker og deretter før annenhver nedtrapping av prednisolondosen. Du bør kontakte lege utenom de oppsatte kontrollene dersom du får tilbake symptomer eller dersom du får symptomer på høyt blodsukker (økt tørste, hyppig vannlating). Dersom du får synsforstyrrelse må du kontakte lege raskt.
Personer med revmatisk sykdom har økt risiko for hjerte-karsykdom. Vi anbefaler derfor at du ber om undersøkelse hos fastlege for risikovurdering for når diagnosen stilles og senere med den hyppigheten fastlege anbefaler.