Habilitering - Tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemming

Beskyttelse ved bruk av tvang og makt (utenfor nødsituasjoner og nødvendig helsehjelp) kan bare skje overfor personer med psykisk utviklingshemming. Det krever at det er gjort en vurdering og at det er fastsatt en diagnose av spesialisthelsetjenesten. Videre skal du ha oppnevnt en verge som personlig rådgiver som skal ivareta dine interesser knyttet til din utfordrende atferd og behovet kommunen vurderer for bruk av tvang.

Før vedtak om bruk av tvang og makt skal andre løsninger som ikke innebærer tvang og makt være prøvd og vurdert.

Habiliteringstjenesten sitt ansvar

Habiliteringstjenesten vil som regel ha behov for å observere deg sammen med tjenesteyterne i kommunen for å finne grunner til den utfordrende atferden. Det kalles funksjonelle analyser og blir gjort av en eller flere av våre fagkonsulenter. Du vil også alltid bli innkalt til lege, som vil forsikre seg om at du ikke har somatisk sykdom eller psykiske lidelser. Noen ganger kan det også være aktuelt å forsøke å finne ut om du kan ha et spesielt syndrom. Da vil legen hos oss be om blodprøver av deg. Noen syndrom er forbundet med bestemte former for utfordrende atferd. Det er viktig at du, nærpersoner og tjenesteyterne vet om dette.

Dersom det er tvil om graden av utviklingshemning, vil psykologen hos oss ønske å foreta en evneutredning. Dette er viktig for at du skal få mest mulig tilpasset hjelp.

Beslutningskompetanse

Det kan også bli aktuelt at psykolog foretar en vurdering av om du har «beslutningskompetanse». Da kan du selv samtykke til tiltak som ikke er veldig inngripende, uten at vedtak om tvang er nødvendig. Kommunen må også i stor grad vektlegge om du ikke ønsker slike tiltak. For eksempel kan dette være om du holder deg våken om natten på grunn av dataspill. Da får du selv bestemme om du skal «snu døgnet» eller om du vil personalet skal ta datamaskinen bort om natten.

Vurdering av beslutningskompetanse og tiltakets karakter kan av og til gjøre det vanskelig å vite om et tiltak er så inngripende at det må regnes som tvang. Habiliteringstjenesten vil bli med på å gjøre en helhetsvurdering av dette.

Fylkesmannen må varsles

Vedtak om makt og tvang fattes av den som er faglig overordnet ansvarlig for tjenesten din i kommunen hvor du bor. Habiliteringstjenesten for voksne er samarbeidspartner i kommunens arbeid med vedtak. Dette samarbeidet skal også gjelde deg, dine nærmeste pårørende, og din verge. Når kommunen har fattet vedtak om tvang og makt må dette først godkjennes (overprøves) av Fylkesmannen, før tiltakene iverksettes. Habiliteringstjenesten gir en skriftlig uttalelse på kommunenes vedtak til Fylkesmannen, med vurdering av om lovens krav er oppfylt, og om tvangstiltakene er faglig og etisk forsvarlige.

Du har klagerettigheter når fylkesmannen har overprøvd kommunens vedtak. Det betyr at du kan klage når Fylkesmannens avgjørelse om tvangstiltakene er godkjent eller ikke. Det er bare du, nærmeste pårørende, eller verge som kan klage. Klagen skal sendes til fyklesmannen.

Tilrettelegging og behandling

I vedtaket om tvang skal kommunen redegjøre for hvilken tilrettelegging og behandling de har gjennomført som har gjort det bedre for deg, og hva som er forsøkt av frivillig tiltak. Slike tiltak kan være på rammene rundt deg, livssituasjonen og individuelle forhold:

• Tilby mer hjelp og støtte, og la deg slippe oppgaver som du ikke liker og som strengt tatt ikke er nødvendige at du gjør selv.
• Øke mulighetene for selvbestemmelse, personlig frihet og privatliv.
• Oversikter og planer som sikrer deg forutsigbarhet og kontroll over hva som skal skje og hvor lenge det varer.
• Tilpasset kommunikasjon som sikrer at du forstår beskjeder og at misforståelser unngås
• At dine alternative måter å kommunisere på blir lært og forstått av tjenesteyterne dine.
• At kommunen rekrutterer noen som har utdanning og kompetanse på dine vansker.
• At kommunen på en planlagt og samkjørt måte reagerer og håndterer ulik atferd hos deg på bestemte måter. Dette kan være så enkelt som «å se deg» og være tilstede i situasjoner som går bra, men kan også være mer avanserte måter å opptre på som over tid vil øke «god» atferd og redusere utfordrende atferd.
• Medikamentell behandling for psykiske lidelser, epilepsi, smerter og annen sykdom/plager.
• En plan for meningsfulle dager med et innhold som du liker.
• Plan for bemanningen som sikrer du har færrest mulig tjenesteytere, slik at du opplever stabile relasjoner med mennesker som du kjenner godt og som kjenner deg.

Alt av betydning skal gjennomgås.

Når svar fra Fylkesmannen foreligger vil det ofte være påpekt noe som må følges opp. Vi tar kontakt med kommunen for å avklare videre samarbeid med kommunen, nærmeste pårørende, og deg.

Habiliteringstjenesten deltar alltid på en sluttevaluering når vedtaksperioden når om tvang er over. Kommunen kaller inn til dette. Her kan vedtak om tvang avvikles, eller man kan beslutte at det fattes vedtak for en ny periode. Målet er alltid å gjøre tjenestetilbudet ditt enda bedre og at tvangstiltakene blir grundig evaluert: Er de nødvendige eller kan de gjøres mindre inngripende?

Etter eller under en vedtaksperiode kan det være aktuelt å gjenta undersøkelse og vurdering av deg og din livssituasjon. Videre kan veiledning, opplæring og behandling av deg og til dine kommunale tjenesteytere være aktuelt. Bistanden fra oss skal evalueres og tilpasses underveis.

Medikamentell behandling av psykiske lidelser skal alltid evalueres etter avtale med din fastlege eller hos psykiater hos habiliteringstjenesten/ i spesialisthelsetjenesten.