Habilitering - Atferdsvansker hos voksne
Personer med nedsatt funksjonsevne kan ha økt risiko for å utvikle fysiske og psykiske helseutfordringer. I noen tilfeller viser dette seg som atferd som er så hyppig, intensiv og/eller langvarig at det kan medføre betydelig fare for skade på personen selv eller andre. Ved moderate og alvorlige atferdsvansker som ikke kan behandles i førstelinjen, kan personen henvises til habilitering i spesialisthelsetjenesten (HAVO).
Årsaker til atferd som utfordrer er ofte komplisert og sammensatt, men kan ha en sammenheng med:
- Fysiologiske forhold som sykdom, smerter, søvnvansker, ernæring, pubertet, medikamenter. Atferdsvanskene kan også være genetisk betinget. Noen diagnoser og følgetilstander kan gi økt sårbarhet for utvikling av atferdsvansker.
- Psykiske lidelser som for eksempel angst, depresjon, psykose eller nevropsykiatriske tilstander som Tourette, ADHD og Autisme.
- Sosiale forhold som manglende tilrettelegging av bolig, sysselsetting og fritidstilbud, mangler ved kvalitet og omfang av den hjelpen man mottar, manglende selvbestemmelse, rus og seksuelle problemer, samt for høye krav til mestring sett i forhold til funksjonsnivå og psykisk helse.
- Noen diagnoser eller tilstander kan gi økt sårbarhet for utvikling av utfordrende atferd.
Atferdsvansker kan være en følge av at personen opplever utfordringer i omgivelsene som oppleves krevende og frustrerende. Individuelle risikofaktorer, kognitive utfordringer og manglende individuell tilrettelegging kan forsterke atferdsvanskene. Dette kan vise seg som fysisk/psykisk truende atferd, destruktive handlinger, forstyrrende atferd, selvskading og seksuelt skadelig atferd.
Henvisning og vurdering
Henvisning skal i hovedsak komme fra lege eller psykolog. Dersom det er aktuelt med vurdering av vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven Kap. 9 som omhandler bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming, må dette framkomme i henvisningen. Ved denne problemstillingen kan også Kap. 9-ansvarlig leder i kommunen sende henvisning.
For å få hjelp fra habiliteringstjenesten må vi få henvisning fra spesialisthelsetjenesten, lege eller andre med henvisningsrett.
Les mer i Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Fra Habiliteringstjenesten mottar henvisning til den har blitt vurdert, tar det inntil ti arbeidsdager. På grunn av postgang kan det gå 3–4 uker før pasient og henviser mottar svarbrev.
Dersom helsehjelp blir innvilget, står det i brevet hvilken type helsehjelp som vil bli gitt, tid for første time og navn på ansvarlig fagperson. Ved alvorlige atferdsvansker gis det, i tråd med prioriteringsveilederen, frist for oppstart av helsehjelpen på fire uker. Ved moderate atferdsvansker er fristen 12 uker. Individuelle forhold kan gi kortere frister.
Dersom vi vurderer at pasienten ikke er i vår målgruppe, blir henvisningen avvist eller sendt videre til annen avdeling i spesialisthelsetjenesten. Ved avvisning vil vi gi råd om rett instans i svarbrevet.
Før
Pasienten får oppnevnt en fagperson som er ansvarlig for habiliteringstjenestens oppfølging. Kompliserte og sammensatte atferdsvansker drøftes tverrfaglig, og flere faggrupper bidrar ved behov. Vi er opptatt av å benytte pårørende som ressurs, og å involvere alle aktuelle instanser og styrke samarbeidet mellom dem. Noen ganger krever behov for koordinerte og spesialiserte tjenester fra flere nivåer og enheter. Da etablerer man ansvarsgruppe, og utarbeider individuell plan (se nedenfor). Habiliteringstjenesten kan ta initiativ til det, og bistå i det arbeidet.
I forbindelse med atferd som utfordrer, starter vi med å kartlegge atferden grundig, og ser på hva som skjer før, under og etter episoder. I tillegg vil man sammen med pasient og nærpersoner avklare sårbare situasjoner og utløsende faktorer. Det er sentralt å avdekke varselsignaler slik at nærpersoner kan jobbe forebyggende. Samtidig kartlegges miljøfaktorer som botilbud, sysselsetting, fritidsinteresser og nettverk for å få et helthetlig bilde av de tilbud og tjenester pasienten har.
Kartlegging skjer ved samtaler og intervju med pasient og nærpersoner, observasjoner og spørreskjema. Vi har kontakt med aktuelle arenaer som pasienten oppholder seg på, som skole, dagsenter, avlastning og hjemmemiljø. Vi kartlegger også pasientens ressurser og interesser. Karlegging skjer stort sett der pasienten bor og oppholder seg (ambulant).
Kartlegging gjennomføres av en eller flere fagpersoner som blir kjent med pasienten. Det kan være behov for at lege eller psykolog foretar ytterligere diagnostisk utredning. Alle pasientsaker drøftes tverrfaglig underveis. Det varierer hvor lang tid utredning tar, avhengig av hvor sammensatt og kompleks saken er. Det er nødvendig å innhente eventuelle tidligere utredninger. Da kan forløpet ta lengre tid.
Under
I forbindelse med moderate og alvorlige atferdsvansker kan både indirekte og direkte tiltak iverksettes. Indirekte tiltak kan være opplæring og veiledning av nærpersoner, og tiltak for å forbedre miljøtilretteleggingen. Det kan også være aktuelt med direkte tiltak som styrker pasientens kompetanse i kommunikasjon, relasjonelle og sosiale ferdigheter, og styrker selvbestemmelse, mestring og selvfølelse.
Personer med atferd som utfordrer, har ofte behov for sammensatte tjenester, og rett til en individuell plan (IP). IP beskriver målsetninger og satsingsområder for hjelp, støtte og tiltak som skal styrke funksjon og livskvalitet. IP skal også klargjøre ansvarsforhold. Hvis personen ikke allerede har IP, har spesialisthelsetjenesten ansvar for å initiere det, og sammen med kommunal koordinator bidra til at personen får nødvendige tjenester.
Dersom atferden som utfordrer, medfører vesentlig skade for pasienten selv eller andre, kan kommunen utarbeide vedtak om bruk av tvang og makt etter kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Det er Fylkesmannen som eventuelt godkjenner slike vedtak, og spesialisthelsetjenesten har plikt til å veilede i utforming og gjennomføring av tiltak etter dette kapitlet.
Det varierer hvor lang tid behandling av atferdsvansker tar. Endringer i positiv retning kan kreve langvarig og systematisk innsats fra alle involverte over en lengre tidsperiode.
Les mer om veiledende arbeidsmodell ambulant veiledning.
Etter
Når helsehjelpen avsluttes, skrives det en avslutningsrapport der arbeidet blir oppsummert slik at tiltak og råd kan videreføres til kommunen eller andre som har ansvar for videre oppfølging.
Kontakt
Langflåtveien 5
Habiliteringstjenesten for voksne (HAVO)
Oppmøtested
Mariero, i samme bygg som barne- og ungdomshabilitering.Langflåtveien 5
Langflåtveien 5, 4017 Stavanger