Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Diagnose, Metabolsk relatert fettleversykdom

Fettleversykdom

Fettleversykdom er en tilstand der for mye fett lagres i leveren. Alkohol er en kjent årsak til fettlever, men årsaken til metabolsk relatert fettleversykdom er som regel en kombinasjon av at man spiser flere kalorier enn kroppen trenger og en inaktiv livsstil. Derfor er overvekt, diabetes type 2, høyt blodtrykk og høyt kolesterol tilstander som ofte opptrer samtidig med fettlever. Disse tilstandene blir kalt metabolske faktorer og har man flere av disse kaller man det for metabolsk syndrom.

Forekomst

Metabolsk-relatert fettleversykdom er den vanligste leversykdommen i verden. Cirka 25 prosent av europeere har denne tilstanden og det forekommer i alle aldre. Hos de med fedme (BMI>30) har nesten 90 prosent denne tilstanden, men det kan også forekomme hos personer uten overvekt (BMI<25).  

Symptomer

De fleste har ingen symptomer og tilstanden blir oppdaget tilfeldig i forbindelse med blodprøver eller bildeundersøkelser, for eksempel ultralyd. Leverprøven ALAT er ofte lett forhøyet og bildeundersøkelser kan vise tegn til fettlever. Noen kan ha utmattelse/tretthet eller ubehag under høyre ribbensbue der leveren ligger.  

Diagnosen

Fettlever uten tegn til betennelse fører vanligvis ikke til skade på leveren, men 1 av 5 personer med fettlever har betennelse i leveren. Hos de som i tillegg har diabetes type 2 er dette tallet mye høyere.

Hvordan sykdommen utvikler seg hos hver enkelt er vanskelig å si. Langvarig betennelse vil gi arrdannelse i leveren og kan hos noen føre til levercirrhose, på norsk kalt skrumplever. Levercirrhose kan etter hvert føre til leversvikt og gir også økt risiko for å utvikle kreft i leveren.

Utredning

Før du får diagnosen må andre årsaker til leversykdom som virus, alkohol og medikamenter utelukkes. Utredningen vil som regel bestå av blodprøver og bildeundersøkelse av leveren (ultralyd, CT eller MR). Hos noen kan det være aktuelt å gjøre en stivhetsmåling av leveren med en type ultralydapparat, for eksempel Fibroscan, som kan si noe om graden av arrdannelse.

Hvis diagnosen er usikker kan det være aktuelt å ta en vevsprøve av leveren, leverbiopsi. Dette gjøres på sykehuset via et nålestikk gjennom huden og inn i leveren. En vevsprøve innebærer en liten risiko for komplikasjoner slik at hvis man er rimelig sikker på diagnosen er dette oftest ikke nødvendig.

Behandling

Det er foreløpig ingen tilgjengelige medikamenter som direkte behandler fettleversykdom. Vektreduksjon er den viktigste behandlingen og dette kan oppnås gjennom endring i diett og økt fysisk aktivitet.

Det anbefales vektreduksjon på 7-10 % dersom du har overvekt eller fedme. Hos personer uten overvekt er det anbefalt et vekttap på 3-4 %. Hvis fettleversykdommen oppdages og håndteres tidlig, kan vekttapet føre til at leveren blir helt normal igjen. Hvis det allerede er oppstått arrdannelse kan vekttap noen ganger føre til en viss tilbakegang av arrdannelsen. Ved vektnedgang vil også risikoen for å utvikle diabetes type 2 og hjerte-karsykdom reduseres.

Vekttap kan oppnås med hvilken som helst diett som reduserer kaloriinntaket. Det finnes en mengde ulike dietter, men det finnes ingen «magisk» diett. Det er anbefalt å redusere mengden mettet fett som ofte finnes i prosessert mat/ferdigmat. Man bør unngå tilsatt sukker, spesielt fruktsukker.

Når det gjelder fysisk aktivitet er all økning i fysisk aktivitet nyttig. Det er anbefalt over 150 minutter per uke med fysisk aktivitet av moderat intensitet fordelt på 3-5 økter. Aktiviteten bør være en kombinasjon av aerob trening (rask gange, løping, sykling, svømming) og styrketrening.

Det er viktig å finne en livsstilsendring som du kan leve med over tid. Livsstilsendringer bør betraktes som en behandling som skal vare resten av livet.

Overvektskirurgi kan være aktuelt for noen pasienter, spesielt om det er høy risiko for utvikling av levercirrhose.  

Alkohol vil kunne forverre sykdommen. Alle med levercirrhose anbefales totalavhold fra alkohol. Hos pasienter uten cirrhose er det noe usikkerhet hvilken mengde alkohol som er trygt. Inntaket bør holdes på et minimum. 

Medikamenter for diabetes type 2 eller overvekt

Noen av medikamentene som er godkjent for behandling av diabetes type 2 kan ha gunstig effekt på fettleversykdom (Pioglitazon, Ozempic (semaglutide) og Rybelsus (semaglutide); forskrives på blå resept ). Saxenda (liraglutide) og Wegovy (semaglutide) er medikamenter godkjent for bruk ved fedme eller hos de med overvekt og visse tilleggssykdommer. Saxenda og Wegovy får man ikke på blå resept med mindre man har BMI over 50 og alvorlige vektrelaterte sykdommer.

Mange medisiner testes i pågående klinisk studier, slik at det i fremtiden vil komme medikamenter som virker direkte mot metabolsk relatert fettleversykdom.

Oppfølging

De fleste kan følges hos fastlegen sin. Det er viktig med regelmessig kontroll av vekt, blodsukker, blodtrykk og fettstoffer i blodet (kolesterol, triglycerider). Hvis det er nødvendig starter fastlegen behandling med blodtrykksmedisiner, kolesterolsenkende eller medisiner mot diabetes.

Snakk med fastlegen, evt. ernæringsfysiolog om kostholdsendring. Mange kan ha nytte av å ta kontakt med frisklivssentralen i sin kommune. En frisklivssentral er en kommunal helsetjeneste som støtter og veileder personer som ønsker å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Du kan selv ta kontakt og trenger ingen henvisning.

Hvis det foreligger uttalt arrdannelse i leveren eller levercirrhose kan det være behov for oppfølging i spesialisthelsetjenesten.  

Kontakt

Sydbygget Gastromedisinsk avdeling

Kontakt Gastromedisinsk avdeling

Oppmøtested

Poliklinikk:

Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Bruk hovedinngangen på hovedsykehuset på Våland. Gå inn til venstre og følg skiltene.

Sengepost 4H:

Sydbygget. Benytt hovedinngangen og ta første heis til 4. etasje.

Sydbygget

Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger

Transport

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering på sus.no/parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.

Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller Vy for ruter og rutetider.

Praktisk informasjon

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer, tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.​

Kostnader

Samtalen er gratis.