Diagnose

Epilepsi

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.

Epilepsi er ein av dei mest vanlege sjukdomane i nervesystemet. Epilepsi er ikkje éin sjukdom, men ei paraplynemning på ei rekkje kroniske tilstandar med ulike årsaker og prognose. Fellesnemnaren er tilbakevendande epileptiske anfall.

Les mer på helsenorge.no

Prognose

Prognosen ved epilepsi er først og fremst avhengig av årsaken til anfallene. Rundt 70 prosent av personer med epilepsi har god effekt av medisiner og blir anfallsfrie. Noen må leve med tilbakevendende og uforutsigbare anfall. Dette kan gi psykososiale belastninger.

Se også:

Kunnskapsbasert retningslinje for behandling og oppfølging av epilepsi

Henvisning og vurdering

Fastlegen henviser deg til barnelege hvis du er under 18 år, eller til nevrolog hvis du er over 18 år. Dersom barnelegen eller nevrologen får mistanke om epilepsi blir du utredet for dette, og behandling igangsettes. Har du manglende effekt etter behandling med flere forskjellige epilepsimedisiner som pasient ved ditt lokale sykehus, bør du henvises til Spesialsykehuset for epilepsi ved Oslo universitetssykehus.

Spesialsykehuset for epilepsi har landsdekkende behandlingstjeneste og tilbyr utredning og behandling av pasienter med epilepsi som ikke får tilfredsstillende anfallskontroll etter forsøk med to riktige typer og doserte epilepsimedisiner, og som har tilleggsproblemer av nevrologisk, kognitiv og/eller psykososial art. Spesialsykehuset har barneavdeling og voksenavdeling.

Utredning

Alle personer som har korte episoder (under 2-3 minutter) med nevrologiske symptomer, bør mistenkes for å ha epilepsi. Disse bør henvises til nevrolog, eller barnelege med kompetanse på nevrologiske sykdommer.

Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En grundig sykehistorie fra pasient og pårørende er aller viktigst. Video-opptak av anfallene på en mobiltelefon kan være nyttig. Dersom det er mistanke om epilepsi skal pasienten henvises til EEG. Ved noen epilepsityper vil også MR av hjernen være indisert for å se om man kan finne årsak til anfallene.

Epilepsidiagnosen er en klinisk diagnose. Den stilles først når pasienten har hatt to sikre, uprovoserte epileptiske anfall. Unntak gjøres for dem som får påvist sikker epileptisk aktivitet i EEG og/eller strukturelle avvik på MR, som ofte er assosiert med anfall. I slike tilfeller kan diagnosen stilles etter kun ett epileptisk anfall.

Det må understrekes at en person kan ha epilepsi selv om verken EEG- og MR-undersøkelsen viser noe galt.

Behandling

Medisiner

Epilepsi behandler vi i første rekke med anfallsforebyggende medisiner, også kalt antiepileptika. I Norge finnes rundt 25 legemidler mot epilepsi. De har alle noe forskjellig effekt- og bivirkningsprofil.

Med dagens medisiner oppnår 60 til 70 prosent en god anfallskontroll.

Les om ulike epilepsimedisiner (oslo-universitetssykehus.no)

Operasjon

Blant de vel 30 prosent som ikke får anfallskontroll med legemidler, kan noen tilbys epilepsioperasjon.

Vagusnervestimulator

Vagusnervestimulator kan vurderes dersom det ikke er mulig å oppnå anfallskontroll med legemidler, og epilepsioperasjon er uaktuelt.

Diettbehandling

Behandling med diett kan være et alternativ for personer med vanskelig kontrollerbar epilepsi hvor medikamenter ikke har gitt tilfredsstillende anfallskontroll.

Nye opplysningsfilmer om epilepsi

Norsk Epilepsiforbund har, i samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi, laget en filmserie med korte opplysningsfilmer. Hver episode skal svare på et spørsmål om epilepsi som folk ofte lurer på. De korte episodene kommer både på norsk og engelsk. Filmene er godt egnet i undervisning og som folkeopplysning.

Se filmene på SSE sin nettside (oslo-universitetssykehus.no)


Oppfølging

Endring av levesett

Vi vet at mange personer med epilepsi lettere får anfall dersom de glemmer å ta medisinene, eller når de utsettes for negativt stress, søvnmangel, lite mat eller mye alkohol. Ved å unngå slike anfallsutløsende faktorer, blant annet gjennom en regelmessig og sunn livsstil, kan personen selv bedre anfallssituasjonen. Å bedre den fysiske formen kan også redusere anfallstendensen hos enkelte.

Kontakt

Department of Neurology

Kontakt Department of Neurology

Transport

Parkeringshus
Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende
Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Ladestasjon for el-bil
Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering på sus.no/parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Praktisk informasjon

​Besøkstiden på sykehuset kan variere noe fra avdeling til avdeling, men de fleste har åpen besøkstid.

På noen avdelinger er det viktig å avtale besøk på forhånd, men ​​​​​​​​​de aller fleste avdelingene kan pasienter ta i mot besøk utenom anbefalte tider. Det viktigste er at du/dere gir beskjed på vaktrommet at dere er der.
Av hensyn til andre pasienter, er det fint om dere går ut av rommet, for eksempel til en av oppholdsstuene.  ​

Anbefalte besøkstider

Mandag til fredag: kl. 18.00-19.00
Lørdag og søndag: kl. 14.00-15.00​





​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.

Dersom du ønsker å snakke med noen om hvordan du best kan håndtere dine helseutfordringer, tilbyr våre veiledere mulighet for samtale på telefon. Vi er også tilgjengelige for pårørende og foresatte.​

Kostnader

Samtalen er gratis.

Kurs

  • Epilepsi: Kurs for foreldre
    Kurs for foreldre/foresatte til barn og unge med epilepsi. Andre voksne som er tett på barnet har også mulighet til å delta. Kursdeltakerne skal få kunnskap om sykdom og behandling, og verktøy til å leve godt med helseutfordringen.
    Epilepsi: Kurs for foreldre
    21.
    november
    2024
    Flere datoer
  • Epilepsi kurs for voksne
    Epilepsikurs for voksne. Ansatte i bofellesskap i kommunene kan også delta. Kursdeltakerne skal få kunnskap om sykdom og behandling, og verktøy til å leve godt med helseutfordringen.
    Epilepsi kurs for voksne
    2.
    desember
    2024
  • Epilepsikurs for ungdom
    Epilepsikurs for ungdom ca 14-18 år. Vi anbefaler at ungdommene tar med en venn eller et søsken i samme aldersgruppe. Kursdeltakerne skal få kunnskap om sykdom og behandling, og verktøy til å leve godt med helseutfordringen.
    Epilepsikurs for ungdom
    11.
    mars
    2025