ECT-behandling

Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg, effektiv og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et krampeanfall ved å gi en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet. Behandlingen skjer i narkose og med muskelavslappende midler.

Elektrokonvulsiv behandling brukes særlig når psykologisk behandling eller behandling med medikamenter ikke har vært tilstrekkelig, eller når behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av plagsomme bivirkninger). Metoden kan også være aktuell ved mani, ved alvorlig depresjon med selvmordsfare og vrangforestilling, og noen former for schizofreni. ECT kan være særlig nyttig ved alvorlig depresjon preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestillinger. Det samme gjelder ved depresjoner i høy alder når behandling med antidepressiver eller psykoterapi ikke har vært nok eller gir plagsomme bivirkninger. 
 
Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlinger. Behandlingen er frivillig, og du må gi skriftlig samtykke til at den kan gjennomføres. 
 

 

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Det er lege eller psykologspesialist som vurderer om ECT kan være en god behandling for deg. 

Alle som blir henvist blir grundig utredet og undersøkt før eventuell behandling. Du får god muntlig og skriftlig informasjon om hvordan behandlingen virker, og om forventet effekt og bivirkninger. Behandlingen er frivillig, og du må derfor gi skriftlig samtykke til behandlingen før den kan ta til. 

Før

Du må være  innlagt på sykehuset under en ECT serie. Normalt gis det inntil 12 behandlinger i en serie, fordelt på to eller tre behandlinger i uken. Ettersom behandlingen forutsetter at det gis lett narkose, må du følge rutinene for fasting før behandlingen finner sted.

En psykiater vil vurdere medisinene du står på i forkant, og de fleste ganger vil antidepressiva, stemningsstabiliserende og antipsykotika bli stoppet før ECT. Dette er for å redusere risikoen for komplikasjoner under behandlingen og hukommelsesvansker i etterkant. Du kan ikke ta beroligende medisiner eller visse typer sovemedisiner som f.eks. Sobril eller Imovane under en ECT-serie, da disse gjør det vanskeligere å utløse et godt krampeanfall.

Under

Behandlingen finner sted om morgenen og skjer på et eget behandlingsrom med anestesilege, anestesisykepleier, lege og sykepleier tilstede. Behandlingen blir innledet med at du får en veneflon i hånden slik at du kan få anestesimedisiner. Anestesilegen gir deg oksygen og sikrer luftveiene dine. Etter at du har sovnet, får du et korttidsvirkende muskelavslappende middel for å hindre muskelkramper og andre skader som kan oppstå på grunn av slike kramper.

Deretter stimulerer vi hjernen med små energimengder i kort tid ved hjelp av spesielle elektroder som blir plassert på utsiden av hodet ditt. Det epileptiske anfallet er kortvarig og går over av seg selv. Behandlingen blir gitt under narkose og er ikke smertefull. Behandlingen og narkosen er kortvarig, og tar vanligvis ikke mer enn om lag fem minutter.

Mange lurer på hva som skjer i hjernen under behandling og hvordan dette virker. ECT er et eksempel på en behandling som vi ikke vet nøyaktig hvordan virker. Hovedteorien er at de elektriske impulsene virker på nettverket av signalbaner i hjernen og forandrer måten de overfører signal til andre celler på. Impulsene ser ut til å øke mengden av kjemiske stoff som overfører disse signalene mellom nervecellene, og på den måten blir visse typer av beskjeder forsterket.

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter

Etter behandlingen vil du våkne gradvis, og du vil hele tiden være under tilsyn av en sykepleier på en egen oppvåkningsenhet. Noen pasienter opplever hodeverk, stive muskler og kvalme etter behandlingen. Dette blir behandlet smertestillende og kvalmestillende medisiner.

Den bivirkningen vi er mest urolig for, og der vi følger godt med, er kognitive bivirkninger som for eksempel svekket minne. For de fleste går disse bivirkningene over etter noen uker. I de aller fleste vitenskapelige studier som er gjort på dette feltet, har en ikke kunne påvise redusert minne seks måneder etter behandlingen.

Du kan ikke kjøre bil i løpet av en ECT-serie, på grunn av kognitive bivirkninger. Vanligvis vil du fylle helsekravene for førerkort 2–3 uker etter avsluttet behandling, men dette må vurderes sammen med helsepersonell, gjerne fastlege.

Vi opptatt av at behandlingstilbudet til pasientene skal bli best mulig. Av den grunn driver ECT poliklinikk kvalitetssikring av pasientbehandlingen i tett dialog med pasientens hovedbehandler. Derfor vil alle pasienter som mottar ECT få spørsmål om å la seg registrere i et regionalt kvalitets- og forskningsregister for ECT, hvor man kan hente ut avidentifiserbare oversikter som kan bidra til økt kunnskap om ECT behandlingens effekt. Her ser vi på hvorvidt det har oppstått komplikasjoner eller bivirkninger, og det vil bidra til at metoden ytterligere forbedres. Å bli registrert i kvalitetsregisteret for ECT behandling er frivillig og krever informert samtykke. Deltagere vil bli kalt inn til en etterkontroll etter ½ år hvor en blir intervjuet om aktuell tilstand, samt bes å fylle ut enkle selvutfyllingsskjema.

Kontakt

Jan Johnsens gate 12 ECT poliklinikk

Kontakt ECT poliklinikk

Oppmøtested

Bruk hovedinngang ved psykiatrisk divisjon. Du finner poliklinikken i E-bygget, U-etasje.

Inngang E, rett frem og ned trappen til U-etasjen, ta til venstre. Første dør på venstre side i korridor er venterom ECT (E-021). Videre finner du, på samme side, henholdsvis behandlings- og oppvåkningsrom ECT (E-013 og E-011).

Betongbygg med skyvedører i glass. Foto.

Jan Johnsens gate 12

Jan Johnsens gate 12

4011 Stavanger

Transport

Parkeringshus

Parkeringshuset ligger under St. Svithun Hotell, og har 349 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus og hotellet.

Korttidsparkering

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen (max 15 min). ​

Parkering for bevegelseshemmede

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede.

​Parkering for langtidspårørende

Pårørende må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene, deretter vil du kunne å kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

​Ladestasjon for el-bil

Besøkende med el-bil parkerer i parkeringshuset under pasienthotellet, og betaler​ som vanlige gjester.

Les mer om parkering

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

​Det er flere busstopp langs med sykehusets område, både i Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate, Fylkeslege Ebbells gate og Ullandhaugveien.
Ved hovedinngangen, inngang 2, inngang 6 og i hovedinngangen ved Psykiatrisk divisjon står det sanntidsskjermer der du kan se når bussene kommer og går.

​Våland
Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger om lag én kilometer fra hovedbygget.

Se Kolumbus eller nettbuss for ruter og rutetider.

Praktisk informasjon

​Det trådløse nettverket er gratis for pasienter, pårørende og besøkende. ​​Se etter gjest.ihelse.net på din mobil eller datamaskin.

Slik får du tilgang

Koble deg til i nettleseren din. Nettverket heter gjest.ihelse.net. Du blir bedt om å legge inn mobilnummeret ditt. Du trenger ikke oppgi andre opplysninger enn det. Brukernavn og passord får du tilsendt som en tekstmelding. Tilgangen varer i 24 dager.