Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Brystrekonstruksjon
Etter en brystkreftoperasjon kan det være muligheter for å rekonstruere hele eller deler av brystet. Målet er å gjenopprette symmetri med det gjenværende brystet i størrelse og form. Operasjonen foregår enten i forbindelse med operasjonen for brystkreft, eller i en etterfølgende operasjon. Det er flere måter å rekonstruere brystet på.
Årsaker og forekomst
Alle kvinner i Norge som opereres for brystkreft skal få et tilbud om rekonstruksjon av brystet og en kvalifisert plastikkirurgisk vurdering. Et rekonstruert bryst blir likevel aldri helt likt det brystet du hadde, men kan være en god erstatning.
Vi vet at dette kan være en vanskelig tid for deg, at du har mange valg å ta og mye å tenke på. For at du skal kunne ta et informert valg får du en samtale med en plastikkirurg som gir deg en oversikt over de ulike mulighetene som finnes, og fordeler og ulemper ved disse. Dette kalles samvalg.
Hos noen kvinner kan vi rekonstruere brystet samtidig med at kreften fjernes. Det kalles en direkte (primær) rekonstruksjon. Hos andre kan plastikkirurgene tidligst rekonstruere brystet ½ - 1 år etter kreftbehandlingen. Det kalles sekundær rekonstruksjon og blir ofte gjort ved flere operasjoner. Rekonstruksjon av bryst etter brystkreft blir utført av plastikkirurger.
Utredning
For at du skal kunne være med på å ta en beslutning om hvilken rekonstruksjon som skal utføres, er det viktig at du kjenner til de ulike metodene og hva vi kan tilby. Alle kvinner er ulike og hvilken metode som passer for deg blir vurdert ut fra helsen din generelt, hvordan brystet ditt er og om du har behov for annen behandling. Dersom du har fått påvist brystkreft og får tilbud om direkte (primær) rekonstruksjon vil plastikkirurgen i samarbeid med brystkirurgen og kreftlegen hjelpe deg i å ta det riktige valget for din rekonstruksjon.
Plastikkirurgen kan også gi deg informasjon om det er nødvendig å gjøre noe med det friske brystet for å bedre symmetrien.
Du kan velge å ikke rekonstruere brystet. Mange kvinner opplever brystkreftdiagnosen svært belastende og ønsker ikke å gjennomgå mer behandling enn høyst nødvendig. Velger du i første omgang å ikke rekonstruere, kan du bli henvist til en plastikkirurgisk avdeling senere om du skulle ombestemme deg.
Mange kvinner har store, tunge bryst og vil oppleve en betydelig skjevhet om det ene brystet fjernes. Vi kan tilby deg en reduksjon av det gjenværende brystet dersom du har store tunge bryst og velger ikke å rekonstruere det som fjernes. Dette vil minske følelsen av skjevhet og redusere størrelsen på innlegget i BH og dermed belaste skuldre og nakke mindre.
Brystbevarende kirurgi
Mange får tilbud om å kun fjerne svulstvevet og bevare resten av brystet. Dette medfører alltid strålebehandling etterpå. Dersom volumet av det som fjernes er lite i forhold til hele brystet (<15 %) kan vi ofte tilby brystløft eller brystreduksjon samtidig med kreftoperasjonen og i tillegg gjøre tilsvarende operasjon for symmetri på det friske brystet samtidig, dersom du ønsker det. Dette gjelder vanligvis for moderat store til store bryst. Dette er en god behandling som gir et veldig pent estetisk resultat. Med tanke på kreftbehandling er dette inngrepet likeverdig med å fjerne hele brystet.
Risikoreduserende kirurgi
Risikoreduserende kirurgi benyttes der det er påvist genmutasjon, som øker faren for å få brystkreft (vanligvis BRCA 1 eller 2). I tillegg der man mistenker at du har flere nære slektninger med brystkreft, spesielt de som har fått det i ung alder. De fleste som utfører risikoreduserende kirurgi foretrekker primær rekonstruksjon samtidig med at brystene fjernes på begge sider, vanligvis med proteser i en eller to seanser.
Oppfølging
Tiden etter rekonstruksjon
Det å rekonstruere et bryst krever mer av deg og din behandling. Brystet som blir laget vil aldri bli som det brystet du hadde, og vil alltid kun være en erstatning. Målet er at resultatet ser fint ut i BH, men vil alltid være noe ulikt uten BH. De fleste kvinner føler på engstelse og noen tunge tanker i starten, uansett om de får rekonstruert brystet eller ikke. Dette blir bedre hos de fleste etter ett års tid.
All brystrekonstruksjon utføres i narkose. Du har dren omkring det opererte området etter operasjonen, og ofte må du reise hjem med ett eller flere dren. Vi bruker ulike teknikker for å minimere smertene etter operasjon. Det vil være noe smerte etter operasjonen, men vi gjør det vi kan for å minimere smertene. Vi vet at pasienter som får god smertelindring kommer seg raskere etter operasjonen
Mange kjenner på at de er slitne etter operasjon og i tiden når de kommer hjem. Du kan som regel klare deg selv innen en uke etter operasjonen. Du blir ofte tilbudt en kontroll hos plastikkirurgen etter 3 – 6 måneder. Du får også egne kontroller hos brystkirurgen og kreftlegen i etterkant av inngrepet om det er en direkte rekonstruksjon.
Vær oppmerksom
Det er risiko for komplikasjoner med alle typer kirurgi, og vi gjør selvfølgelig alltid alt vi kan for å minimere risikoen. Risikoen for de ulike komplikasjonene vil variere etter type operasjon og ditt utgangspunkt. Det er ikke mye du selv kan gjøre for å minimere risikoen, men du som skal ha sekundær rekonstruksjon bør leve sunt i tiden før operasjonen. Røykeslutt er ett absolutt krav før operasjonen, og du kan heller ikke røyke i de første 6 ukene etter operasjonen.
Blødning og infeksjon
Blødninger og infeksjoner er komplikasjoner som kan forekomme ved all kirurgi, men heldigvis sjelden. Den vanligste komplikasjonen er blødning. Blødninger oppstår vanligvis kort tid etter inngrepet. Ofte oppdager vi dette raskt. Det er da som regel nødvendig med en ny operasjon der vi åpner såret, finner kilden til blødningen, skyller sårhulen og lukker såret igjen.
Sårinfeksjon kan også oppstå. Du får antibiotika under operasjonen for å forebygge infeksjoner. Dersom infeksjonen er overfladisk, kan den behandles med antibiotika. Dersom infeksjonen er dyp, må vi ofte fjerne protesen. Du må da vente i minimum 3 måneder før vi kan legge inn en ny protese eller eventuelt rekonstruere brystet på annen måte.
Sårpleie
Det er vanlig at det er litt siving fra operasjonsområdet de første dagene etter operasjonen. Dette bør avta etter 4 – 5 dager. Noen ganger kan operasjonsområdet sprekke opp og det kan bli små sår. Dette behandler vi med sårskift. Vanligvis blir arrene på brystet lite synlige, og de blekner med tiden. Noen pasienter kan imidlertid oppleve å få skjemmende arr som kan være både brede, røde og kløende. Det er ikke alltid mulig å forutse hvem som får en unormal arrdannelse.
En av de hyppigste komplikasjonene er forsinket sårtilheling. Det er større risiko etter større inngrep hvor arrlinjene er lengre. Mindre komplikasjoner i sårlinjen er vanlig, men kan også være større ting som infeksjon, tap av hud i området, at såret åpner seg og i noen tilfeller må såret lukkes på ny.
Dersom huden over brystprotesen er svært tynn etter operasjonen, kan huden på brystet bli dårlig sirkulert. Dette kan medføre at enkelte hudområder får mørkere farge og i verste fall måtte fjernes. Noen ganger må vi også ta ut protesen.
Kapseldannelse (arrvev rundt brystprotesen)
På lengre sikt er det risiko for kapseldannelse. På grunn av kroppens naturlige reaksjon vil det bygges opp en kapsel av arrvev rundt protesen. Denne kapselen er i begynnelsen tynn og myk. Etter hvert kan denne kapselen bli fortykket og trekke seg sammen. Da vil protesen oppleves fastere fordi den har mindre plass. Brystet vil da ofte endre form, men denne utviklingen går over lengre tid. Strålebehandling kan medføre raskere utvikling av stramt arrvev (kapselkontraktur). Dersom kapseldannelse gir ubehag og smerter, må du eventuelt bytte protese og fjerne kapsel, eller fjerne protesen og rekonstruere brystet med en annen metode, for eksempel med eget vev.
Sårvæske
Noen utvikler mye sårvæske etter operasjonen (serom). Dette må ofte bli tømt ut, enten ved en ny operasjon eller at vi legger inn et dren.
Følsomhet
Følsomheten på brystet forandrer seg fordi hudnerver blir skåret over. Mange pasienter beskriver det som ubehagelig når man tar på brystet. Etter hvert kan følelsen over brystet komme tilbake, men noen opplever aldri å få tilbake normal følelse.
Blodpropp
Det kan oppstå blodpropp i ben og lunger. Dette forebygger vi med blodfortynnende sprøyter.
Mange skal ta blodfortynnende sprøyter i 10 dager og du skal bruke støttestrømper i to uker etter operasjonen. Den siste uken er det kun nødvendig å bruke dem på dagtid så lenge du er i normal aktivitet.
Arr
Sårene er lukket med tråd som forsvinner av seg selv, og er dekket med Micropore tape. Denne får du kjøpt på apoteket. Du må bytte tapen hvis den blir skitten eller fuktig. Du kan beholde tapen under og etter dusjing, men du må føne den helt tørr etterpå. Hvis huden blir irritert av tapen, skal du ta en pause. Dersom du tåler den godt, anbefaler vi at du bruker tape i 3 – 6 mnd. Dette skal gi penest mulig arr. Vi anbefaler å unngå sol direkte på arrene det første året. Du kan enten dekke arrene med tape eller bruke solkrem med faktor 50.
All kirurgi etterlater seg arr. Alle arr er litt utstående i starten og har en rosa-rødt farge. Arret blir vanligvis flatere og blekere over tid. Arret er først helt ferdig tilhelet etter 1 – 2 år.
EasyPark-koden er 4747 ved akuttmottaket og 9860 på øvrige automater.
Ønsker du kvittering, eller forlater du parkeringsanlegget før valgt antatt makstid, bruker du samme kort i automaten på nytt. Du vil da få en kvittering på betalt beløp.
*Ved bruk av Easypark til parkering og lading av el-bil kommer en serviceavgift på 15 % i tillegg (minimum kr 4,90,- pr parkeringstransaksjon).
Besøkende kan bruke parkeringshuset for medarbeidere på Våland til MC-parkering. Dette parkeringshuset har merkede plasser for MC. Det er også oppmerkede MC-plasser ved BUPA (inngang L på kartet).
MC-parkering på plasser som er merket parkering for MC er vederlagsfritt. Ved parkering på ordinær parkeringsplass, er parkeringsavgiften som for bil.
Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen på Våland (maks 15 minutter).
Det finnes HC-plasser ved alle besøksinngangene på Våland.
Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede. Disse har en tidsbegrensning på fire timer.
Det finnes også tolv parkeringsplasser reservert bevegelseshemmede i parkeringshuset for besøkende. Disse plassene er avgiftsbelagt som annen parkering på sykehusområdet.
Besøkende til Våland med el-bil parkerer i parkeringshuset for besøkende, og betaler som ordinær parkering. I parkeringshuset er det ladestasjoner for el-bil. Det er fire ladekontakter, alle er plassert i U2. Det koster 10 kroner per time for lading.
Hvis du skal oppholde deg på sykehuset i over tre dager, kan du som pasient eller pårørende kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.
Du må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene. Deretter vil du kunne kjøpe en digital parkeringstillatelse til redusert pris.
Parkeringstillatelse (ukesparkering) i parkeringshuset koster 350 kroner per uke. NB! Gjelder kun i parkeringshuset (ikke utendørsparkering).
Slik får du kjøpt parkeringstillatelsen
Ta kontakt med avdelingen din for å få rekvisisjon for parkeringstillatelse. Avdelingen vurderer om du har behov for langtidsparkering.
Ta med rekvisisjonen til pasientinformasjonen i foajeen ved hovedinngangen. Der blir bilens registreringsnummer registrert i Aimo park sitt parkeringssystem. Du har da digital parkeringstillatelse. Denne vil avsluttes automatisk etter én uke.
Pasientinformasjonen er åpen mandag–fredag klokken 07.30–21.00, lørdager klokken 10.00–19.00 og søndager klokken 11.00–19.00.
Digital parkeringstillatelse må betales med bankkort.
Ved behov for parkering lengre enn én uke, ber du avdelingen fylle ut en ny rekvisisjon.
Har du spørsmål eller ønsker å klager på parkeringen ved SUS, ta kontakt med Aimo Park. Det er de som dirigerer parkeringen på sykehuset.
Buss
Det er flere busstopp langs sykehusets område. De nærmeste er "SUS Våland" (nærmest hovedinngang), "Stavanger legevakt" og "Fredrik Nannestads vei".
