Blodtrykksmåling på barn
Når du kjenner på din egen puls med en finger, for eksempel på håndleddet, kjenner du at det dunker lett mot fingeren. Det du kjenner er blodtrykket når blodet trykker mot blodåreveggen. Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodårene, når det strømmer gjennom disse. Med blodtrykket mener vi som regel det arterielle blodtrykket, altså det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Det er dette blodtrykket vi måler.
Hvordan måler vi blodtrykket?
Blodtrykket angis med to tall atskilt av en skråstrek. Overtrykket er trykket i pulsårene når hjertet trekker seg sammen, og kalles også det systoliske blodtrykket. Undertrykket er trykket i pulsårene mellom hjerteslagene, altså når hjertet fylles med blod. Dette trykket kaller vi det diastoliske blodtrykket. Et blodtrykk på 100/50 betyr altså at trykket er 100 når hjertet trekker seg sammen og fyller blodårene med blod, og 60 når hjertet fylles med blod. Blodtrykket blir målt i millimeter kvikksølv (mmHg).
Hvorfor måler vi blodtrykket?
Det kan være flere årsaker til at vi skal måle blodtrykk på barn. Skal barnet starte med en ny medisin som kan påvirke blodtrykket, er det viktig å ha et utgangspunkt før medisineringen starter. Er barnet innlagt i en intensiv- eller operasjonsavdeling, måles ofte blodtrykket for å passe på at det ikke blir for lavt. Men den viktigste årsaken for å måle blodtrykk hos barn er for å avdekke om barnet har høyt blodtrykk (hypertensjon). Høyt blodtrykk hos barn og ungdom kan gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og nyresvikt.
Ulike måter å måle blodtrykk
Når vi måler blodtrykk på barn er det stort sett to målemetoder vi benytter oss av; manuell- og automatisk måling. Automatisk målemetode er den enkleste og mest brukte metoden i dag. Fordelen med metoden er at den er svært enkel i bruk. Samtidig har flere studier vist at automatiske målinger ofte måler for høye blodtrykk hos barn. Manuell målemetode er derfor anbefalt på barn der en ved automatisk metode finner høye blodtrykksverdier eller verdiene varerier mye ved gjentatte målinger. Dette fordi manuell metode gir mer nøyaktig resultat dersom den blir utført riktig og fordi referanseverdiene på barn er basert på manuelle målinger. Manuell målemetode anbefales alltid hos barn med hypertensjon.
Før
For at blodtrykksmålingen skal gi riktig resultat, er det viktig at barnet er godt forberedt. Noe kan foreldre gjøre hjemme ved å forklare for barnet hva som skal skje.
Barnet bør få se på utstyret som skal brukes og det bør forklares for barnet hva som skal skje under målingen. Barnet skal fortrinnsvis sitte på en stil, med bena i gulvet, og hvilke i tre minutter før målingen. Dersom bena ikke når ned, kan man for eksempel bruke en krakk. Det er viktig at armen er i hjertehøyde, og at armen får støtte når barnet sitter. Barnet bør instrueres om ikke å prate under målingen. Også foreldrene og den som måler bør være stille.
Foto: Haukeland universitetssjukehus
For at blodtrykksmålingen skal gi riktig resultat, er det viktig at barnet er godt forberedt. Noe kan foreldre gjøre hjemme ved å forklare for barnet hva som skal skje.
Barnet bør få se på utstyret som skal brukes og det bør forklares for barnet hva som skal skje under målingen. Barnet skal fortrinnsvis sitte på en stil, med bena i gulvet, og hvilke i tre minutter før målingen. Dersom bena ikke når ned, kan man for eksempel bruke en krakk. Det er viktig at armen er i hjertehøyde, og at armen får støtte når barnet sitter. Barnet bør instrueres om ikke å prate under målingen. Også foreldrene og den som måler bør være stille.
Foto: Haukeland universitetssjukehus
Under
Blodtrykksmålingen foregår ved at barnet får en mansjett festet rundt overarmen, fortrinnsvis den høyre. Størrelsen på mansjetten som brukes, skal tilpasses armens størrelse. Bredden på blæren skal være ca. 40 % av overarmens omkrets og lengden skal være 80-100 %. For liten mansjett kan gi for høye- og for stor for lave trykk. Videre forløp avhenger av hvilken målemetode som brukes.
Foto: Haukeland universitetssjukehus
Ved automatisk metode trykkes det på en knapp og mansjetten strammer på overarmen før luften slippes ut. Ved manuell måling pumper den som måler luft inn i mansjetten ved hjelp av en håndpumpe.
Så slippes luften sakte ut av mansjetten mens det lyttes på armen med et stetoskop.
Foto: Haukeland universitetssjukehus
Konseptet med blodtrykksmåling er å blåse så mye luft inn i mansjetten at den klemmer pulsåren i overarmen sammen slik at ikke noe blod slipper gjennom. Så, når luften sakte slippes ut kan den som måler høre når blodet strømmer gjennom pulsåren igjen. Det første «dunket» som høres er overtrykket, mens undertrykket registreres når lyden forsvinner.
Gjør det vondt?
De fleste barn opplever ikke målingen som smertefull, men det kan være ubehagelig, spesielt når luften slippes sakte ut av mansjetten. Det er viktig at barnet er rolig under målingen og sitter stille. Dersom barnet er urolig hjelper det ofte å avlede med for eksempel en bok eller en filmsnutt på mobilen til foresatte.
Blodtrykket skal måles tre ganger etter hverandre med noen minutter mellom hver måling, for å få et så riktig resultat som mulig. Man bruker gjennomsnittet av de to siste målingene. En måling tar stort sett under ett minutt. Noen ganger kan det være nødvendig å gjør flere målinger, men det bør unngås.
Blodtrykksmålingen foregår ved at barnet får en mansjett festet rundt overarmen, fortrinnsvis den høyre. Størrelsen på mansjetten som brukes, skal tilpasses armens størrelse. Bredden på blæren skal være ca. 40 % av overarmens omkrets og lengden skal være 80-100 %. For liten mansjett kan gi for høye- og for stor for lave trykk. Videre forløp avhenger av hvilken målemetode som brukes.
Foto: Haukeland universitetssjukehus
Ved automatisk metode trykkes det på en knapp og mansjetten strammer på overarmen før luften slippes ut. Ved manuell måling pumper den som måler luft inn i mansjetten ved hjelp av en håndpumpe.
Så slippes luften sakte ut av mansjetten mens det lyttes på armen med et stetoskop.
Foto: Haukeland universitetssjukehus
Konseptet med blodtrykksmåling er å blåse så mye luft inn i mansjetten at den klemmer pulsåren i overarmen sammen slik at ikke noe blod slipper gjennom. Så, når luften sakte slippes ut kan den som måler høre når blodet strømmer gjennom pulsåren igjen. Det første «dunket» som høres er overtrykket, mens undertrykket registreres når lyden forsvinner.
Gjør det vondt?
De fleste barn opplever ikke målingen som smertefull, men det kan være ubehagelig, spesielt når luften slippes sakte ut av mansjetten. Det er viktig at barnet er rolig under målingen og sitter stille. Dersom barnet er urolig hjelper det ofte å avlede med for eksempel en bok eller en filmsnutt på mobilen til foresatte.
Blodtrykket skal måles tre ganger etter hverandre med noen minutter mellom hver måling, for å få et så riktig resultat som mulig. Man bruker gjennomsnittet av de to siste målingene. En måling tar stort sett under ett minutt. Noen ganger kan det være nødvendig å gjør flere målinger, men det bør unngås.
Etter
Resultatet av blodtrykksmålingen er klart med en gang. Normalt blodtrykk hos barn bestemmes ut fra tre variabler: alder, høyde og kjønn. Det er utviklet persentilskjema som viser øvre normalverdier ut i fra de tre variablene.
Kontakt
Vestbygget, inngang 5
Barne- og ungdomsklinikken
Oppmøtested
Barne- og ungdomspoliklinikken: Vestbygg 1. et. inngang 5
Barne- og ungdomspost 3E4D: Vestbygg 3. et. og 4. et., inngang 5 eller via hovedinngangen.
Nyfødtintensiv 3D: Vestbygg 3. et., inngang 5 eller via hovedinngangen.
Vestbygget, inngang 5
Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger