Autoimmun hepatitt

Målet med behandlingen er å dempe betennelsen i leveren. Hvis betennelsen er ubehandlet i mange år utvikles det arrvev og du kan til slutt få såkalt skrumplever (levercirrhose). Da vil etterhvert leveren slutte å fungere normalt og det kan hos noen bli aktuelt med levertransplantasjon. For å unngå at det utvikles cirrhose må man dempe betennelsen i leveren med immundempende medisiner. 

De vanligste medisinene man bruker ved AIH er prednisolon og azathioprin (Imurel). En del tåler ikke Imurel, og da kan det være aktuelt å enten behandle kun med en lav dose prednisolon eller prøve andre medikamenter som merkaptopurin (Puri-Nethol) eller mykofenolatmofetil (Cellcept). Det finnes eventuelt andre alternativ som takrolimus eller ciklosporin samt noen andre mindre dokumenterte medikamenter. De fleste må stå på livslang behandling da sykdommen ofte blusser opp viss man slutter med medisiner (opptil 80% innen ett år). 

Oppfølging er en spesialistoppgave, vanligvis med kontrolltime årlig. AIH er en kronisk sykdom der forløpet kan være svingende. Det derfor viktig at du følges opp med blodprøver (hver 3.-6.mnd) for å oppdage et evt. oppbluss av sykdommen Hos enkelte stabile pasienter kan oppfølging skje hos fastlege, med jevnlige blodprøvekontroller og henvisning tilbake til spesialist om nødvendig. 

Det er vanlig å ta en bentetthetsmåling ved diagnosetidspunktet. Hvis du må bruke prednisolon fast er det spesielt viktig å følge opp med regelmessig bentettsmåling og du bør bruke tilskudd av vitamin D og kalk. Ofte tas det elastografi (Fibroscan) jevnlig for å følge utviklingen av stivheten i leveren.