Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Angiografi og intervensjon

Angiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av et kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.

Hva er angiografi og intervensjon

Undersøkelsen gjør det mulig å påvise skader, forsnevringer, blokkeringer, og utposninger (aneurismer) i årene. Angiografi viser også blodtilførselen til de organene eller områdene blodårene forsyner. Oftest har du i forkant vært til utredning på CT, MR eller ultralyd. Disse undersøkelsene har påvist endringer som gjør det nødvendig med videre utredning og/eller behandling.

Pasienten blir oftest henvist fra spesialist, som for eksempel karkirurg eller nevrolog. Dersom behandling er påkrevd blir dette gjort for eksempel ved utblokking av forsnevringer i blodåren, og/eller innleggelse av en stent (et rør av metallnetting) for å holde blodforsyningen åpen. Det kan også være aktuelt å lukke skadede blodårer. Det er mange typer behandling å velge i. Hva vi gjør avhenger av de funn vi observerer og hvilke symptomer pasienten har. 

Før

Ved graviditet, redusert nyrefunksjon eller kjent allergi mot røntgenkontrast må røntgenavdelingen få beskjed om dette fra deg eller legen/avdelingen som har henvist deg.

Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter, har nedsatt nyrefunksjon eller har andre kjente risikofaktorer, vil det på forhånd bli tatt en blodprøve.

Faste

Ved enklere karintervensjonsinngrep, trenger du ikke faste før undersøkelsen. 

Ved inngrep som forventes å kunne gi smerter eller kvalme, for eksempel ved tetting av blodårer til faste organer eller svulster, eller hvor det er høyere komplikasjonsfare enn normalt, må du faste før undersøkelsen.

Ved innkalling eller i avdelingen får du informasjon om hvordan du skal gjennomføre faste. Du må også faste hvis du trenger narkose eller bedøvelse (sedering). Dette avgjør vi i samarbeid mellom henvisende lege/avdeling og angiografilaboratoriet.

De fleste angiografi - og intervensjonsundersøkelser krever innleggelse i avdeling eller dagpost. Det står i innkallingsbrevet om du skal legges inn eller om du skal møte på degposten/poliklinikken. Detaljert informasjon om nødvendige forberedelser får du i innkallingsbrevet, eller ved avdelingen du er innlagt. 

Før undersøkelsen får du ofte et medikament som gjør deg avslappet.

Under

Undersøkelsen i seg selv medfører oftest lite ubehag. Har du problemer med å ligge flatt på ryggen over lengre tid, kan du få smertelindring. Dersom du har astma, kols eller annet som gjør det vanskelig å ligge flatt kan vi bygge opp under ryggen med puter og lignende.

Begge lyskene blir barbert på sengepost. Innstikksted er som regel den store pulsåren (arterien) i lysken, og området blir vasket med et desinfiserende middel før en dekker med sterilt tøy.

Vi gir lokalbedøvelse før nålen stikkes i arterien og kateteret føres inn. Mange opplever kortvarig lett svie og spreng i forbindelse med bedøvelsen. Et kateter (tynt plastrør), blir ført til aktuelt sted ved hjelp av en ledewire/mandreng. Deretter trekker vi mandrengen ut og vi kan sette kontrast gjennom kateteret. Når vi gir kontrast, vil du kunne føle varme. Dette er helt normalt og går fort over.

Det er viktig å ligge stille under undersøkelsen. Når vi tar bilder vil du i enkelte tilfeller bli bedt om å holde pusten en kort stund. Mens kateteret ligger på aktuelt sted, blir behandlingen utført. Enkelte av behandlingene kan medføre moderat smerte, men dette er forbigående. 

Når undersøkelsen/behandlingen er over trekker vi kateteret ut. Dersom det ligger til rette for det blir det lagt en bindevevsplugg som stopper blødningen. I noen tilfeller komprimerer vi over innstikkstedet for å hindre blødning.

Etter

Hvis det er brukt bindevevsplugg er det som regel nok med to timers sengeleie. I noen tilfeller kan lengre sengeleie være aktuelt.

Undersøkelsene kan være langvarige og kan også gi økt fare for blødninger. Røntgenavdelingen gir beskjed om spesiell oppfølging når dette er nødvendig. Undersøkelsesdagen og dagen etterpå bør du unngå kraftige fysiske anstrengelser og tunge løft. Ut over dette er det ingen spesielle forholdsregler.
 

Det kan bli nødvendig å starte med nye medikamenter etter endt behandling. Dette får du beskjed om under behandlingen og ved utskrivning.

Vær oppmerksom

Angiografi og intervensjon skal kun ordineres av lege når det er god grunn for tiltaket. Årsaken til dette er at undersøkelsen og behandlingsdelen i sjeldne tilfeller medfører komplikasjoner. Dette kan for eksempel være blødning fra innstikkstedet i lysken. Andre relevante mulige komplikasjoner og risikofaktorer vil bli gjennomgått av lege i forkant. Pasienten gir deretter sitt samtykke til gjennomføring.

Sist faglig oppdatert 16.01.2025

Kontakt

Radiologisk avdeling

Kontakt Radiologisk avdeling

Oppmøtested

Bruk hovedinngang i A-bygget. Ta heis eller trapp til 2. etasje, og følg skilt til radiologisk avdeling B-bygg.  

Etter kl. 21:

  • Ring på porttelefonen ved hovedinngangen for å komme i kontakt med Vakt og sikring.
  • De slipper deg inn i C-bygget.
  • Ta heis eller trapp opp til 2. etasje, og følg skilting mot B-bygget.
  • Se etter skilt til radiologisk avdeling (C-bygg) og gå til første dør til høyre.
  • Ring på bjellen, eller ring oss på 48 10 29 09. Vi kommer og henter deg så snart vi kan.
     

Slik finner du fram til radiologisk avdeling i B-bygget

Slik finner du fram til radiologisk avdeling i C-bygget mellom klokken 22.00 og 07.30

Transport

Buss

Bussholdeplassen SUS Ullandhaug ligger ved torget midt i sykehuset, med kort vei inn til hovedinngangen.

Se kolumbus.no for bussruter og rutetider.

Tog

Nærmeste togstasjon er Jåttåvågen stasjon. Herfra går det buss videre til SUS Ullandhaug. Bussreisen tar om lag 10 minutter.

Det er også mulig å reise til Stavanger stasjon og ta buss derfra til sykehuset.

Se kolumbus.no for rutetider.

Diagram
Kart over sykehusområdet på Ullandhaug. 

Åpne større kart

En bygning med et skilt på

Parkeringshus P5 for besøkende ligger i Leif Larsens gate 4. Det ligger nær hovedinngangen i A-bygget.  

Parkeringshuset har HC-parkering, ladeplasser for el-bil og plasser til motorsykler. 

Det er HC-parkering i parkeringshus P5 for besøkende. 

I tillegg er det HC-parkering langs Leif Larsens gate, utenfor hovedinngang i A-bygget og utenfor akuttmottaket.  

Det er flere droppsoner hvor passasjerer kan settes av. De finner du følgende steder:

  • utenfor hovedinngangen i A-bygget
  • utenfor inngangen til B-bygget
  • utenfor inngangen til seremonirommet på nordsiden av B-bygget

 

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett på å få dekket nødvendige utgifter til reise. Pasientreiser koordinerer transport av pasienter til og fra behandling ved sykehuset. Hvis du har spørsmål, ta kontakt med oss på telefon 05515. Det finnes også nyttig informasjon på helsenorge.no.

Praktisk informasjon

Et møte med sykehuset kan være et av de viktigste møtene i et menneskes liv. Ved hjelp av frivillige medarbeidere ønsker vi å gjøre pasienter og pårørende sitt møte med sykehuset enda bedre.

Her kan du lese om hvordan Frivilligtjenesten kan hjelpe deg både som pasient og  pårørende: Frivilligtjenesten

Gjest.ihelse.net er et gratis trådløst nettverk for besøkende, pasienter og ansatte.

  1. Koble deg til det trådløse gjestenettet (gjest.ihelse.net)
  2. En nettleser skal åpne seg automatisk. Dersom påloggingsvinduet ikke dukker opp, forsøk å åpne nettleseren manuelt.
  3. Les nøye gjennom vilkårene.
  4. Trykk "Godta" når du har lest og forstått vilkårene.

Innloggingen skjer automatisk på enheter etter første pålogging, så lenge kontoen er aktiv. Det skal bare være nødvendig å logge seg på én gang per enhet per 31 dager.

Les mer om strålebruk og risiko ved røntgen.