Informasjon om koronar angiografi og utblokking (PCI)

Seksjon for kardiologisk intervensjon (hjerteintervensjon 2N) ved Stavanger universitetssjukehus er en del av kardiologisk avdeling i mottaksklinikken. I seksjonen jobber det intervensjonskardiologer og spesialsykepleiere. I tillegg har vi alltid leger i spesialisering hos oss.

Hjerteutredningen ved SUS ble startet i 1993, og dekker i dag et nedslagsfelt på cirka 500 000 innbyggere. Avdelingen har kontinuerlig beredskap for akutt hjerteinfarkt, i tillegg til planlagte prosedyrer.

Hjertemuskelen får blodforsyning via kransårer som ligger utenpå hjertet. Avleiring på innsiden av disse kransårene (aterosklerose) fører til redusert blodforsyning til hjertemuskelen og kan gi hjertekrampe (angina pectoris). 

Årsakene til aterosklerose er blant annet røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, lite fysisk aktivitet og diabetes. Arv, kjønn og alder spiller også en viktig rolle. 

Symptomer på hjertekrampe oppstår vanligvis ved aktivitet, og kan variere fra person til person. Det er vanlig med klem over brystet, med eller uten utstråling til halsen, kjeven, nakken, venstre arm, begge armene, mellom skulderbladene eller mageregionen. Du kan også oppleve tung pust og tretthet ved både aktivitet og hvile. Ring 113 dersom du har disse symptomene i mer enn 20 minutter. 

Når blodtilførselen til deler av hjertemuskulaturen stopper, oppstår det et hjerteinfarkt. Langvarig fravær av blodsirkulasjon fører til at hjertemuskelceller dør. På sikt erstattes de av arrvev, noe som svekker hjertets pumpeevne og kan føre til hjertesvikt.

Pasienter med hjertekrampe, hjertesvikt og klaffesykdommer blir henvist for hjerteutredning / koronar angiografi som ledd i videre utredning og behandling. 

Les mer om hvordan koronar angiografi utføres her

Ventetid

Avdelingen har 24 timers beredskap for akutt hjerteinfarkt. Disse må prioriteres, derfor er det ikke uvanlig at det kan bli en del venting. Det hender også at planlagte undersøkelser må utsettes.

Formålet med PCI er å utvide en trang kransåre ved bruk av høytrykksballong i det trange området. 

Her kan du lese mer om hvordan PCI utføres, og hva du bør vite på forhånd

Forskning og utdanning er en del av aktiviteten ved SUS. Du kan bli spurt om å være med i forskjellige studier. Dette er helt frivillig.

Pasienter som skal opereres blir henvist til Haukeland universitetssjukehus. Noen ganger kan man bruke kateterbaserte metoder for å behandle sykdom i hjerteklaffene. Da slipper du åpen operasjon. De fleste slike prosedyrer forutsetter en del tilleggsundersøkelser.

Noen pasienter med hjertesvikt og/eller gjennomgått hjertestans er henvist til koronar angiografi, med tanke på implantasjon av hjertestarter (ICD) og/eller hjertesvikt-pacemaker (CRT).

Dersom du har gjennomgått utredning med tilgang fra armen, kan du reise hjem etter cirka to timer. Det er noe lenger observasjonstid etter undersøkelse via lysken. 

Sykmelding

Lengden av sykmelding i forbindelse med PCI vurderes individuelt.

Bilkjøring

Vanlig bilkjøring frarådes de første to dagene etter KAG/PCI. For yrkessjåfører gjelder andre regler.

Seksualliv

Vanligvis ikke belastende, og kan gjenopptas når du føler at du er klar for det.

Det er svært gunstig for hjertet at du er fysisk aktiv. Det er mange måter å gjøre det på. Alt fra turer i skog og mark til hard intervalltrening på treningsstudio er nyttig. Treningsmengde og -intensitet må trappes opp over uker, og oppvarming er alltid nødvendig.

Tilbud om rehabilitering

• Hjertelaget Fysioterapi, telefon 51 91 09 20, www.hjertelagetfysioterapi.no.
• LHL-klinikken Nærlandsheimen, telefon 51 79 82 71, eller e-post: narland.
  post@lhl.no. Spør avdelingen på sykehuset for mer informasjon. 
• Hjertelinjen, telefon 23 12 00 50.
• Daglige informasjonsmøter om hjertesykdom for pasienter og pårørende ved 
  SUS. Spør avdelingen på sykehuset for mer informasjon.
• Kurs for pasienter med hjertesykdom ved Lærings- og mestringssenteret 
  på SUS: Lærings- og mestringssenteret

Det er viktig å tenke forebygging for å hindre nye hendelser. Noen av risikofaktorene kan du ikke gjøre noe med, som arv og kjønn, mens andre risikofaktorer kan påvirkes. Dette innebærer blant annet røykeslutt, god kontroll på blodtrykket, nøye behandling av diabetes, gunstig kolesterolnivå, regelmessig mosjon og riktig kosthold. 

Generelt bør du redusere inntaket av animalsk fett, sukker og salt, og heller øke inntaket av grønnsaker og fiskeprodukter. På helsedirektoratet.no finner du mer informasjon om kosthold.