Tilleggsernæring til friske nyfødte

Det er ingen studier som viser at barnet har behov for mer væske enn den beskjedne mengde moren leverer de første levedøgnene.

Baby som mates med flaske.

Friske, nyfødte barn trenger ikke tillegg. Foto: Colourbox.

Tilleggsernæring til friske nyfødte kan:

  • Forstyrre etableringen av amming
    Barnet blir ofte mindre interessert i brystet. Tilleggsernæring gir metthetsfølelse, og barnet vil dermed sjeldnere til brystet. Sjeldnere stimulering gjør at det tar lengre tid før mor får nok melk. 
  • Føre til mer brystspreng
    Fordi barnet dier sjeldnere, kan mor oppleve mer brystspreng. Hyppig amming kan forebygge brystspreng.
  • Forstyrre den naturlige tarmfloraen
    Forskning viser at hvis barnet får tillegg (vann, sukkervann, morsmelkerstatning), forstyrrer dette den naturlige tarmfloraen hos barnet og gjør tarmen mer gjennomtrengelig for skadelige bakterier. Dette kan føre til økt hyppighet av diare.
  • Føre til kortere ammeperiode
    Studier har vist at bruk av morsmelkerstatning til friske, fullbårne barn henger sammen med tidlig avslutning av amming.

Friske, nyfødte barn trenger ikke tillegg. Det er ingen studier som viser at barnet har behov for mer væske enn den beskjedne mengde moren leverer de første levedøgnene. Det er imidlertid svært viktig at barnet får suge på brystet så ofte og så lenge det selv ønsker. Dersom barnet er svært urolig og skriker mye, skyldes det ofte andre ting enn sult, så som for eksempel kvalme, luftsmerter eller behov for kroppskontakt/nærhet.

Barsel - Amming - Tilleggsernæring til friske nyfødte - (Pasientinformasjon fra EQS)

Sist oppdatert 22.05.2023