En person som holder hånden ut

Informasjon og råd om funksjonelle magesmerter hos barn og unge

Når undersøkelser ikke viser tegn til sykdom, samtidig som funksjonen til magen og tarmen er negativt påvirket, kaller vi det funksjonelle magesmerter. Her finner du informasjon og råd som kan være til hjelp.

Hva kommer smertene av? 

Funksjonelle magesmerter kan oppstå i hele mage- og tarmsystemet, og har derfor ulike navn. 

Smerter over navlen og opp mot mellomgulvet kalles funksjonell dyspepsi, og oppstår når det er smertesensitive vegger i spiserøret, magesekken og den øvre tynntarmen. Funksjonell kvalme oppstår ved unormal bevegelse i magesekken. 

Smerter i området rundt navlen kalles irritabel tarmsyndrom (IBS) når smertene samtidig er koblet til endringer i avføringsmønsteret. Avføringen kan vekselvis være løs og hyppig, eller sjelden og hard. IBS oppstår når tynntarmen og tykktarmen er smertesensitive, og beveger seg på en måte som forsterker smertene. 

Det finnes ikke en betennelse eller andre påviselige skader i tarmen eller magen ved slike funksjonelle tilstander. Funksjonelle magesmerter kan være svært plagsomme, men de er ikke farlige.  

Diagnostikk

Ved barne- og ungdomsklinikken på Stavanger universitetssjukehus vil barnets mage- og tarmsymptomer bli kartlagt gjennom to digitale spørreskjemaer. Begge spørreskjemaene er digitale, og sendes ut via SMS når barn og ungdommer mellom 4 og 18 år blir henvist til klinikken. 

Dersom det er mistanke om funksjonelle magesmerter, skal du svare på spørreskjemaet som heter Rome IV. Andre mage- og tarmsykdommer kartlegges med spørsmål om «alarmsymptomer» i skjemaet som heter Oppfølgingsskjemaet. 

Dersom du er mellom 16 og 18 år, svarer du på skjemaene selv. Om barnet er mellom 4 og 16 år, svarer foresatte på spørreskjemaene. Svarene blir lagret i sykehusjournalen, sammen med svar på blod- og avføringsprøver. Prøvene tas for å kunne skille funksjonelle lidelser fra andre kroniske mage- og tarmsykdommer. 

Hvordan skal man forstå funksjonelle magesmerter?

Det er ikke én enkelt kjent årsak til funksjonelle magesmerter. Fysiske faktorer som en gjennomgått infeksjon kan være av betydning, men vi vet at symptomene kan bli verre hos mange av stress og bekymring. Funksjonelle mage- og tarmlidelser kalles derfor også for «disorders of gut-brain interaction», fordi hjernen regulerer bevegelsene i fordøyelsessystemet via det autonome (automatiske) nervesystemet. Ved stress i dette nervesystemet vil magesmerter kunne oppstå og bli kroniske.

En tegnet person står med hendene foran ansiktet. Tankene i hodet flyter rundt: jeg får ikke sove, det er så travelt,

Symptomene ved funksjonelle mage- og tarmlidelser kan bli verre av stress og bekymringer. Illustrasjon: Benedicte Stene Jørgensen.

Når man skal forstå og hjelpe barn med funksjonelle mage- og tarmlidelser, er det lurt å være «detektiv» for å funne ut om barnet har belastninger som kan utløse stressreaksjoner i kroppen og magen. Vi vet at kroppen, psyken og det sosiale livet henger sammen og påvirker hverandre. Det illustrerer den biopsykososiale modellen.​


Den biopsykososiale modellen viser at biologi, det sosiale livet og psykologien er i gjensidig samspill.

Den biopsykososiale modellen viser at biologi, det sosiale livet og psykologien er i gjensidig samspill. Illustrasjon: Benedicte Stene Jørgensen.

Den biopsykososiale modellen viser hvordan biologi, psykologi og det sosiale livet er i samspill og påvirker hverandre.

Hva kan du gjøre når barnet har funksjonelle mage- og tarmlidelser?

Kartlegging og håndtering av stress

Hjem og skole er viktige arenaer i barns hverdag, og vedvarende stressfaktorer på disse arenaer som påvirker barnet negativt, bør kartlegges og håndteres.​

I hjemmet

Stressfaktorer i hjemmet som påvirker barnet negativt, bør kartlegges og håndteres. Utfordringer i hjemmet kan oppstå i forbindelse med gjennomføring av daglige rutiner, problemløsning, kommunikasjon eller små og store konflikter. Fysiske og psykiske helseutfordringer i familien kan også være en negativ stressfaktor.

Helsesykepleier, familierådgiver eller familieterapeut kan hjelpe til med å identifisere utfordringer og gi råd om endring. Kommunene har egne ressurssentre med ansatte som det kan være godt å søke råd hos. 

På skolen

​​For noen barn er skolehverdagen så krevende at det er behov for tilpasning. Det kan dreie seg om faglige, sosiale eller emosjonelle utfordringer. Hvis barnet opplever dette, bør man be om et møte med skolen og eventuelt helsesykepleier, slik at skolen kan starte en kartlegging av situasjonen. 

Noen barn kan trenge hjelp av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), som er den instansen i kommunen som undersøker om barn og unge kan ha behov for ekstra hjelp i barnehage og skole.

Noen å prate med

Det kan være godt å ha noen å snakke med om bekymringer og stress, og barn har behov for å bli forstått og oppleve støtte når de har det vanskelig. Sammen med andre kan det være lettere å rydde bort noe av det som er stressende. Her kan helsesykepleier og psykolog være viktige støttespillere. 

Å slappe av​

Noen barn synes også det hjelper å lære om hvordan man får kroppen til å slappe av. Det finnes ulike former for avspenningsteknikker og pusteteknikker som man kan forsøke. Fysisk aktivitet kan være nyttig for de fleste, men intensiteten må tilpasses til den enkelte. Her kan helsesykepleier og psykolog være viktige støttespillere. 

Les tips til avspennings- og pusteteknikker her (lenke til dokument) 

Hvor kan jeg få hjelp og lese mer?

Det kan være vanskelig å vite hvor man skal henvende seg for hjelp, eller hvilke nettsider som kan være nyttige for å lese mer. Her er noen tips:





Sist oppdatert 04.03.2024