Fekal inkontinens (enkoprese/lekkasje av avføring)

Når barn kommer i 2-årsalderen får de i økende grad reflekser fra endetarmen som gjør at de bevisst kan holde igjen avføring. De fleste er renslige for avføring innen 3 års alder, og det ansees som unormalt sent å ikke være renslig for avføring etter 4 års alder. 

Barn med fekal inkontinens kan utvikle psykiske plager med dårlig selvbilde, skam og neglekt. Frustrasjon og engstelse er vanlige reaksjoner blant omsorgspersonene. 

Forstoppelse med fekal inkontinens (retentiv FI) 

Dette er den vanligste årsaken til fekal inkontinens hos barn, og må først utelukkes. Forstoppelse fører til at avføring samler seg opp i endetarmen og belaster den ytre ringmuskelen så mye at løsere avføring slippes ufrivillig forbi forstoppelsen. Ofte kan man se dette ved at barnet stadig har "bremsespor" i undertøyet. Her kan du lese mer og se video: Forstoppelse hos barn

Fekal inkontinens uten forstoppelse (ikke-retentiv FI)

Ikke-retentiv fekal inkontinens skylles ufullstendig kontroll over løse eller normale avføringer.  

Tarmsykdoms-relatert ikke-retentiv FI

Irritabel tarm-syndrom og betennelsessykdommer i tarmsystemet kan ubehandlet føre til løse avføringer og fekal inkontinens.     

Kognitive og psykologiske årsaker

I slike tilfeller har barnet ofte atferdsforstyrrelse, stressende psykologisk-sosiale forhold eller er umoden med forsinket psykomotorisk utvikling. Barnet kvitterer da avføring også andre steder enn i toalettet, selv om tarmfunksjonen er normal. Avføringen er vanligvis normal eller nær normal i konsistens, og kommer daglig i naturlig mengde. I barnets totalsituasjon mestrer de ikke forventet renslighet. Barnet har ikke avføringslekkasje når de sover.  

For å diagnostisere og følge opp barn med FI anbefaler vi at barnets avføringsmønster blir registrert i en avføringsdagbok. Dette hjelper oss og barnet med å skille mellom FI som skylles forstoppelse eller ikke. Ved forstoppelse vil det kun komme en liten mengde avføring mange dager, og mye enkelte dager. Legg sammen mengden daglig avføring som kommer i truse og i toalettetet.

Last ned avføringsdagbok her. 

Behandling og oppfølging av barn med ikke-retentiv FI 

Ved mistanke om adferdsforstyrrelser, psykososiale reaksjoner eller umodenhet kan psykologisk helsetjeneste for barn i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten være med og kartlegge og utarbeide behandlingstiltak. Godt planlagt toalett-trening har vist seg nyttig.  

Ved tarmsykdom med løse avføringer diagnostisert av fastlegen må grunnlidelsen behandles.  

Medisiner

Ved IBS, med løse og hyppige avføringer som kan føre til FI eller redsel for FI, kan følgende medisiner forsøkes:

Loperamid (Imodium) brukes som periodisk behandling. Imodium hemmer bevegelsen i tykktarmen. Dermed økes transittiden, absorpsjonen i tarmen økes og væske- og elektrolyttap reduseres. Imodium øker også kraften i ringmuskelen i endetarm.  

Imodium-dose: 

3 år til 8 år: 0,1 mg/kg/dose, ved behov, maks. 3 ganger daglig. Maks: 0,3 mg/kg/døgn.  

8 år til 18 år: 2 mg/dose, ved behov. Forsiktig opptrapping med 2mg i gangen.  

Vi-Siblin er også et alternativ som hos enkelte kan normalisere avføring.

For utredning av fekal inkontinens, anbefales å prøve det som står anbefalt i Praksisnytt: Praksisnytt Stavanger universitetssjukehus: BUK: Barn med kroniske magesmerter.

Det er viktig å prøve å skille mellom retentiv og ikke-retentiv fekal inkontinens.

Diagnostiske kriterier for ikke-retentiv fekal inkontinens

Må inkludere alle de følgende i mer enn 1 måned hos et barn med utviklingsmessig alder over 4 år:

1. Gjør fra seg på steder som er upassende for sosiokulturell kontekst
2. Ingen tegn til forstoppelse. Kartlegges med avføringsdagbok.
3. Etter adekvat evaluering kan ikke avføringsinkontinensen forklares av en annen medisinsk tilstand. 

Ved mistanke om mage- og tarmsykdom skal barnet henvises barneklinikken. 

Ved forstoppelse, les mer her: Forstoppelse hos barn