Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Sykehuset får to hovedlokasjoner fra 16. november
    Søndag 16. november åpner det nye sykehuset på Ullandhaug, og mange avdelinger flytter fra Våland til Ullandhaug. Husk å sjekke innkallingsbrevet for riktig oppmøtested.
    Finn fram til riktig sted

Barn på sykehus: Til de voksne

Som pårørende til barn som skal på sykehuset er det lurt å være forberedt på hva som skal skje. Dette er viktig for barnet, men også for deg som følger barnet. Vi har prøvd å samle informasjon som kan gjøre sykehusbesøket så fint som mulig.

Illustrasjon av familie på et sykehus

Foto: Colourbox

​Stavanger universitetssjukehus tar hvert år imot tusenvis av barn til ulike prøver og konsultasjoner. Mange barn er spente, eller gruer seg, før de skal inn til en undersøkelse. Dersom de (og de voksne) vet hva som skal skje når de kommer til sykehuset, vil det bli enklere å gjennomføre undersøkelsene, og barnas opplevelse av sykehusoppholdet vil bli bedre.

Ved å prate med barnet om hva hun eller han skal være med på, gir du barnet en mulighet til å fortelle om sine følelser knyttet til det hun eller han skal gjennom. Du hjelper også barnet med å føle trygghet og tillit til dere foreldre og helsepersonellet. 
 
Det er viktig å forsøke å finne ut om barnet har noen spørsmål før besøket. Det er også viktig å være så ærlig som mulig når du forteller barnet hva som kommer til å skje. Det du sier må tilpasses etter modenhet og alder på barnet. Se aldersspesifikke tips lengre ned på siden.
 
Om barnet er urolig før et sykehusbesøk, kan du som forelder roe barnet ved å love at du skal være med under undersøkelsen eller behandlingen. Om barnet skal i narkose, er du med fram til barnet sovner, og er til stede når barnet våkner. Fortell barnet at dersom hun eller han vil, kan du fortelle til helsepersonellet at barnet gruer seg, og be om at de forklarer nøyaktig hva som kommer til å skje.
 
Det er viktig at barnet forstår at det finnes både en begynnelse og en slutt på det som skal skje. 
 
Enkelte barn reagerer med gråt etter en krevende undersøkelse eller behandling. Gråt er en naturlig reaksjon på situasjonen, og ikke et tegn på at man har mislyktes. 
Noen barn gråter seg gjennom prosedyren, andre vil være i fred. Noen blir spente og vanskelige å få kontakt med. Alt dette er naturlige reaksjoner og barnets måte å håndtere situasjonen på.
 
Om barnet kommer flere ganger til samme sted, har hun eller han rett til å få treffe de samme personene som tidligere, dersom barnet vil og om det går. Om barnet må treffe nye personer, skal de ha informasjon om barnet og hvordan barnet ønsker å ha det.​ 

Barn har rett til å være delaktig og få informasjon om egen behandling. Det innebærer blant annet at barnet skal få informasjon som hun eller han forstår, og at hun eller han skal få stille spørsmål og uttrykke sine tanker og følelser.
 
I noen tilfeller kan det bety at man trenger en tolk, andre ganger at man får en tekst å lese på hjemme.
 
Snakk med sykehuset dersom du er usikker på hvordan dere kan legge til rette for barnet, slik at det forstår hva som skal skje. ​

I noen tilfeller må man søke akutthjelp.

Om situasjonen ikke er livstruende, er det fint å ta med noe som kan hjelpe barnet til å roe seg eller korte ned ventetid i akuttmottaket, eller mens man venter på videre undersøkelser.

Til de minste:

  • en bamse
  • koseklut
  • narresmokk 

Til eldre barn:

  • bøker
  • blader
  • iPad/nettbrett
  • noe annet barnet liker 

Hvis du har mulighet, er det lurt å ta med noe å spise og drikke.

Selv om du ikke vet akkurat hva som kommer til å skje på sykehuset, kan du fortelle barnet omtrent hva du tror hun eller han kommer til å være med på.
Det beste for barnet er at du forsøker å være rolig slik at barnet føler seg trygg. Dersom barnet føler at du som pårørende, og pleiepersonalet, har kontroll over situasjonen, trenger barnet bare å konsentrere seg om å håndtere sine egne opplevelser.

Tilpass informasjon til alderen

Så små barn forstår fortsatt ikke hva tid er, eller hvordan ting henger sammen. Det kan derfor være vanskelig for barnet å forberede seg til hendelser som ligger fram i tid, samt forstå hvorfor hun eller han må på sykehuset.
Det er derfor viktig at du som omsorgsperson forbereder deg ved å lese deg opp på hva som skal skje, eller ved å spørre personalet, slik at du kan formidle ro og trygghet til barnet.
 

Skap trygghet for barnet

Barn i denne alderen føler seg ofte urolige dersom de må adskilles fra omsorgspersonene sine. Det beste for barnet er derfor å ha en eller begge omsorgspersonene sine med seg. I tillegg kan det være lurt å ha med seg noe barnet trygges av, for eksempel et koseteppe, en bamse, en smokk, eller lignende. 
 
Selv om barn under ett år ikke forstår selve ordene, kan du likevel prate rolig med barnet om hva som kommer til å skje, og hva som foregår. Det skaper trygghet for barnet.
 

Bruk lek til å forberede barnet

For barn som er eldre enn to år, kan du vise på en dukke eller en bamse hvordan en undersøkelse foregår. La barnet veksle mellom å være den som undersøker og den som blir undersøkt. Når du forbereder barnet, er det lurt å gjøre det rett før dere skal på sykehuset. 

I denne alderen er det som regel lettere for barnet å forstå det som blir sagt. Barnet har derfor en bedre mulighet til å forberede seg. Det er fint om du kan fortelle barnet kort og enkelt hva det skal være med på, gjerne noen dager før dere skal på sykehuset.
 
Barn i denne aldersgruppen er ofte ikke like redde for å skilles fra omsorgspersonene sine som yngre barn er. Kanskje tør barnet ditt å gå på lekerommet vårt sammen med personalet mens du bare er i nærheten?

Hjelp barnet til å forstå det som skjer

Barn i denne alderen har en livlig fantasi, og det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom det som er virkelig og det som bare er fantasi. Noen barn kan for eksempel tenke at behandlingen, eller undersøkelsen, skjer fordi de har gjort noe dumt, og de kan til og med føle skyld for at de har blitt syke.
Hvis du tror barnet ditt har slike tanker, kan du fortelle at alle mennesker kan bli syke og at det ikke er noen sin skyld. Det kan hjelpe å vise bilder av, eller fortelle om, andre barn som har vært med på det samme. Det finnes mange fine barnebøker om barn på sykehus. Gå gjerne på biblioteket for å låne bøker som egner seg. 

Vis og forklar ting om kroppen

Barnet kan også føle uro for det som skal skje med kroppen. Du kan forsøke å forklare hvilken eller hvilke deler av kroppen du tror kommer til å bli undersøkt. Ikke si at noen kroppsdeler ikke kommer til å bli berørt, siden man aldri kan vite helt sikkert.
 
Mange barn klarer å forestille seg hvordan de ser ut inni kroppen, vis dem gjerne med tegninger, bilder eller bøker. Har du ikke bøker hjemme, kan du låne på biblioteket. Kanskje har barnehagen også noen slike bøker?
Barnet kan også forstå at det går an å «reparere» det som ikke er helt i orden i kroppen, og som voksen må du gjerne forklare litt nærmere hva dette innebærer.
 

Barn mellom 6 og 12 år trenger oftest informasjon i god tid om hva som skal skje. Noen dager før pleier å være passelig. Mange barn er nysgjerrige, og som voksen må du prøve å være lydhør for hvor mye informasjon barnet ditt vil ha.

Bruk lek og bøker som forberedelse

Barn som er 6 år og eldre kan gjerne leke det som skal skje. Ta fram en dukke eller en bamse dere kan vise på. Bruk gjerne bøker om temaet kroppen eller barn på sykehus. 
Større barn kan ofte foretrekke bare bilder eller bøker.
Biblioteket har ofte bøker man kan låne, dere kan også høre med skolen om de har noen relevante bøker. 

Skap trygghet for barnet

Barn i denne alderen forstår tid bedre, og at hendelser har en begynnelse og en slutt. Det kan være fint å snakke om hvor lenge en undersøkelse skal pågå. Det er lettere å holde ut noe ubehagelig eller uvant, dersom de vet når det begynner og når det slutter. Snakk om hvilken del av kroppen som skal undersøkes eller behandles.
 
Større barn har lettere for å fortelle hva de føler, og forstår hvorfor hun eller han skal behandles eller undersøkes på sykehus. Vær oppmerksom på at en del barn kan kjenne en slags skyld over at de er syke. De kan være redde for å ikke ha kontroll over hva som kommer til å skje med kroppen sin. Du kan forsøke å forklare hvilken eller hvilke deler av kroppen du tror kommer til å bli undersøkt. Ikke si at noen kroppsdeler ikke kommer til å bli berørt, siden man aldri kan vite helt sikkert.
 
Barn i denne alderen funderer ofte mye på liv og død. Om samtaleemnet dukker opp, er det viktig å ta det på alvor og ikke bytte emne. 

Barn i tenårene kjenner seg ofte trygge uten at omsorgspersonene er med. Det er imidlertid bra om tenåringen kjenner igjen personalet og miljøet. Det er viktig å være lydhør for når tenåringen vil være alene med personalet, og når hun eller han har behov for støtte av deg som omsorgsperson.  
 

Rett til å være alene med personalet

Det kan være vanskelig for en ungdom å be om å få være alene med personalet ved undersøkelsen. Hun eller han ønsker kanskje å fortelle noe i enerom. Som omsorgsperson er det derfor viktig å spørre tenåringen i forkant, eller direkte før avtalen, om de vil være alene med legen eller sykepleieren. Omsorgspersonene har ingen selvsagt rett til informasjon om all behandlingen ungdommen mottar i helsetjenesten.
 

Fortell om taushetsplikten 

I denne alderen kan den største redselen handle om å miste kontrollen og oppføre seg underlig, for eksempel i forbindelse med beroligende medisiner eller narkose. Det er fint om du forteller at all behandlingen, og alt som skjer på sykehuset, er hemmelig for alle, utenom de som har ansvaret for behandlingen og pleien. Dette kalles taushetsplikt.
En annen vanlig bekymring er at utseendet skal forandres som følge av sykdom eller behandling.
 
Den unge vil ofte selv innhente informasjon fra ulike kilder. Sammen kan dere diskutere de opplysningene dere har funnet, og ta stilling til dette sammen. Ikke alt som finnes av informasjon på internett er nødvendigvis riktig.
 

Planlegge egen pleie og behandling

Helsepersonellet skal alltid lytte til pasienten, og ta hensyn til hva hun eller han ønsker i så stor grad som mulig. Oppmuntre gjerne ungdommen din til å komme med egne synspunkter og stille spørsmål til personalet om eventuelle behandlinger og undersøkelser. Dette kan det være lurt å tenke igjennom på forhånd.
 

Bruk gjerne filmer og bilder 

Man skal ikke ta for gitt at ungdommen vet nøyaktig hvordan kroppen ser ut og fungerer. Her kan bilder, filmer og skisser tas i bruk for å forklare dem. 
 

Dersom barnet har vært med på noe ubehagelig, er det fint om du som forelder kan være i nærheten. Det er også viktig at barnet får et tilbud om å snakke om det som har hendt. 
 
Om barnet har blitt skremt etter en behandling eller undersøkelse, er det viktig at du tar barnets redsel på alvor, uten å bagatellisere den. Forklar barnet at det er vanlig å være redd for smerte, og å føle seg redd i nye situasjoner. 
 
Om du forsøker å tøyse dette bort, eller fortelle barnet at hun eller han ikke har noen grunn til å være redd, vil dette kunne forsterke angsten.
 

Tips som kan være med å b​​earbeide opplevelsene på sykehuset

  • Om du som voksen føler deg trygg, er det lettere å roe barnet. 
  • Er du som forelder redd og engstelig, er det greit å informere personalet om dette. Det er ikke alltid de klarer å oppfatte hvordan du har det. Hvis de vet at du er bekymret, vil de kunne forklare, hjelpe deg med å forstå, og berolige deg. 
  • Stiller barnet spørsmål du ikke kan svare på, er det fint om du forteller barnet at dette skal dere finne ut av når dere treffer sykepleieren eller legen. 
  • Ikke lov barnet at en behandling eller undersøkelse ikke kommer til å gjøre vondt. Si heller at det finnes måter å minske eller ta bort smerten på.
  • Det er du som kjenner barnet ditt best. Fortell helsepersonellet hva barnet ditt trenger, eller ønsker, i forbindelse med undersøkelsen.
  • For små barn kan det være en fordel å ha en sykehuskoffert med doktorleker hjemme, slik at barnet kan bli kjent med noe av utstyret som brukes på et sykehus.
  • Er barnet yngre enn tolv år, er det fint om dere ser på bilder eller filmer, som handler om helse- og sykehusomsorg. 
  • Lån bøker eller filmer på biblioteket som kan hjelpe barnet med å forstå hva det skal igjennom. 
  • Det kan være lurt å informere barnehagen og skolen om barnet har vært med på noe som har vært krevende. Reaksjoner kan komme lenge etter en slik opplevelse.
Sist oppdatert 28.02.2025