Sentralvenøse kateter
De fleste barn som skal ha langvarig intravenøs behandling får innlagt et kateter i en blodåre ved starten av behandlingen. Kateteret benyttes til all intravenøs behandling (væske, medisiner, blod ernæring). De fleste blodprøver blir tatt fra kateteret.
Det er to typer kateter som oftest brukes:
Hickmankateter
Kateteret legges inn i en av de store blodårene (vene) under kragebeinet, og følger den til en større vene ved hjertet. Et Hickmankateter kan inneholde opptil 3 adskilte kanaler, også kaldt løp, som blir liggende ute på brystet. Flere løp gjør det mulig å gi forskjellig medisin og væsker samtidig. Barnet er i narkose under inngrepet.
Over innstikkstedet legges et gjennomsiktig plaster, ofte kalt «vindu» som skiftes ukentlig når det ellers ser fint ut.
Hickmankateteret må skylles en gang i uken når det ikke er i bruk for å unngå at det blir tett. Dette gjøres ofte i forbindelse med blodprøvekontroller. Katetertuppen som henger utpå brystet behandles sterilt. Du har selv et ansvar for å følge med i skyllerutiner når barnet ditt ikke er inne jevnlig for blodprøvetaking.
Veneport (VAP)
Veneporten består av et lite kammer som har tilgang til en stor vene gjennom en slange (kateter). Denne opereres inn rett under huden, og den er knapt merkbar med hensyn til utseende. Pasienten har ubegrenset bevegelsesfrihet og den krever lite stell.
Når kateteret skal benyttes, setter sykepleier en nål med slange inn i veneporten. Før stikket av nål får barnet Emla krem som lokalt bedøvelsesmiddel. Dette er en steril prosedyre. Nålen fjernes etter kur/behandling.
Veneporten må skylles hver 8. uke med saltvann og Heparin når den ikke er i bruk, for å unngå at den blir tett.
Connector
Nålefrie koblinger er et lukket system som gir tilgang til blodbanen når det kobles til sentralvenøse kateter. Dette er en ventil som lukker seg når sprøyten eller infusjonssett frakobles. Connectorer skiftes hver tredje dag når de er i bruk, og ukentlig hvis de ikke er i bruk.
Desinfeksjonshetter
Er små propper/hetter for engangsbruk med desinfeksjonssprit som holder connector steril i inntil en uke. Etter at proppen har stått på i ett minutt er det ikke nødvendig med ytterligere desinfeksjon av connector.
Bading med sentralvenøse kateter
- Barnet må ikke bade i badekar med kateteret under vann uten at det er dekket til.
- Bading i basseng med Hickman medfører stor infeksjonsfare, og skal derfor unngås.
- Bading i basseng med VAP, snakk med behandlende lege først.
- Badingen i sjøen er mulig dersom immunforsvaret er fint. Har barnet ditt Hickman, må du sørge for rett innpakking av kateteret før bading.
- Fuktig bandasje skiftes umiddelbart etter bading.
- Snakk med lege eller sykepleier hvis du er usikker.
Uhell med sentralvenøse kateter
Dersom det skjer et uhell med Hickmankateteret er det greit å på forhånd ha tenkt igjennom hva en gjør i en slik situasjon. Uhell kan være hull på kateteret, at barnet ditt river det ut, klipper det av, eller mister en connector/propp.
- Pass på å bruke det fortykkede feltet på kateteret til å klemme av Hickmankateteret. Klemmen skal ikke festes andre steder, fordi det er for skjørt og vil ikke tåle påkjenningen over tid. Resultatet kan bli sprekk eller hull som i sin tur kan føre til blødning, fare for at luft trekkes inn i blodåren, og infeksjonsfare. Ha også ekstra propper tilgjengelig hjemme.
- Dersom uhellet er ute og kateteret lekker, legg barnet ditt flatt, steng av kateteret med klemmen over stedet hvor det lekker. Ring sykehuset og fortell at dere er på vei inn.
- Noen ganger er det mulig å reparere kateteret, hvis ikke må det fjernes i narkose, og legges inn nytt.
Stell av Hickmankateter / skifte bandasje hjemme
- Bandasjen skal skiftes minimum en gang per uke.
- Fjern ringer, armbånd og klokke før du vasker hendene godt. Deretter tas bandasjen av.
- Etter at bandasjen er fjernet, vaskes det fra innerst ved innstikksted og utover på huden rundt med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Slangen vaskes også, før nye sterile bandasjer legges på. Dette må gjøres sterilt. Du vil få opplæring i avdelingen.
- Dersom ditt barn skal ha daglig dusj med såpe og vann i forbindelse med lave blodverdier (neutrofile mindre enn 0,5), lar du bandasjen henge på til etter dusjen. Det gjør godt å få vekk svette og døde hudceller. Hold dusjen over innstikksted, og skift til ny bandasje etter at dusjen er ferdig.
- Dersom det er rødhet rundt kateteteråpning, vask med Klorhexidinsprit 5 mg/ml daglig og bytt bandasje. Dersom det ikke ser bedre ut etter 2 dager, kontakt avdelingen. Er det tydelig infeksjon/veldig rødt og/eller feber kontakter du avdelingen med det samme.