Visuell guide for nukleærmedisin
En visuell guide er en bildeserie med tekst som beskriver hvordan et bygg eller et område ser ut. Den kan også forklare en hendelse eller en situasjon. Guidene kan være en støtte for deg som har behov for å forberede deg før en time hos oss. Den visuelle guiden kommer i tillegg til informasjonen du får i innkallingsbrevet, og informasjon du finner på andre sider på sus.no.
1.
Her vil du møte radiografer og nukleærmedisinere. En radiograf er en person som tar bilder av innsiden av kroppen din, og som passer på at du har det bra under undersøkelsen. Nukleærmedisinerne er leger som har spesialisering i nukleærmedisin.
Nukleærmedisin betyr at vi tar bilder inne i kroppen din. I nukleærmedisinske undersøkelser brukes det noe som vi kaller "sporstoff", sammen med et radioaktivt stoff til å fremkalle bilder. "Sporstoffet" hjelper det radioaktive stoffet frem til det organet som skal undersøkes. Det radioaktive stoffet sender ut stråling som detektorene på gammakameraet, SPECT/CT-en og opptaksmålingsapparatet fanger opp og gjør om til bilder ved hjelp av datateknologi.
Dette stoffet er ikke farlig i de små mengdene du får, og det hjelper kameraet å se hvordan kroppen jobber på innsiden. Vanligvis får du dette stoffet som et lite stikk i armen, akkurat som når du tar en blodprøve. Noen ganger får du i stedet en liten kapsel du skal svelge, som en tablett. Dette avhenger av hvilken undersøkelse du skal ha.
Mer informasjon om akkurat din undersøkelse og hvor lang tid den tar, finner du i innkallingsbrevet ditt. Husk å lese alle sidene.
I nukleærmedisin bruker vi både SPECT/CT og gammakamera for å ta bilder. på denne siden finner du mer informasjon om
Her utfører vi også opptaksmåling og ultralyd. Les mer om
2.
3.
Du finner toaletter nær ekspedisjonen.
4.
Av og til står TV-en på, og lyden kan skrus ned dersom du trenger det.
Det er også en dispenser med kaldt og varmt vann for drikke, og muligheter for håndvask.
SPECT/CT
5.
En SPECT/CT er en maskin som kan ta både nukleærmedisinske bilder og CT-bilder. Maskinen består av en benk som du ligger på, to detektorer og en CT-maskin.
Dersom du skal ha en undersøkelse på SPECT/CT, vil radiografen først hente deg til injeksjonsrommet.
Her ser du ett av injeksjonsrommene våre.
For at det skal være mulig å ta bilder av deg, vil du få en sprøyte i armen, der radiografen setter inn en liten mengde radioaktivt stoff.
Da vil du sitte i stolen slik som radiografen viser her. Stolen har justerbar rygg, fotstøtte og armlener, slik at du sitter godt, og radiografen har nødvendig utstyr innen rekkevidde.
Radiografen vil fortelle deg om undersøkelsen du skal ha, hvor lang tid den tar, og hvor du skal vente før undersøkelsen starter.
7.
Dette er en SPECT/CT. SPECT/CT-maskinen har to detektorer som registrerer strålingen fra det radioaktive stoffet du har fått.
Ved noen undersøkelser står detektorene helt stille, og det er kun benken som beveger seg. Ved andre undersøkelser vil detektorene rotere rolig rundt benken du ligger på.
Du vil høre susing og summing mens undersøkelsen pågår.
8.
Avhengig av hva som skal undersøkes, kan det være at du skal ligge med armene over hodet eller ned langs siden. Her viser radiografen hvordan det vil se ut dersom du skal ligge på ryggen med armene over hodet.
Du kan godt lukke øynene mens du ligger på benken, hvis du ønsker det, og du kan når som helst si ifra om noe er ubehagelig.
Vær forberedt på at du må fjerne tøy, smykker og metall fra området som skal undersøkes.
Gammakamera
9.
Gammakameraet består av en benk og detektorer som er festet til en stor ring. Du merker ingenting mens bildene tas, og du skal bare ligge så komfortabelt og stille som du klarer.
Dersom du skal ha en undersøkelse på gammakamera, vil radiografen først hente deg til injeksjonsrommet.
10.
Her ser du ett av injeksjonsrommene våre.
For at det skal være mulig å ta bilder av deg, vil du få en sprøyte i armen, der radiografen setter inn en liten mengde radioaktivt stoff.
Da vil du sitte i stolen, slik som radiografen viser her. Stolen har justerbar rygg, fotstøtte og armlener, slik at du sitter godt, og radiografen har nødvendig utstyr innen rekkevidde.
Radiografen vil fortelle deg om undersøkelsen du skal ha, hvor lang tid den tar, og hvor du skal vente før undersøkelsen starter.
11.
Dette gammakameraet har to detektorer. De ser ut som store klosser, og det er disse som lager bildene.
Vær forberedt på at du må fjerne tøy, smykker og metall fra området som skal undersøkes.
12.
Ringen gjør det mulig for detektorene å snurre rolig rundt kroppen din.
13.
14.
Her ser du hvordan det kan se ut dersom detektorene skal gå rundt magen din.
Ved noen undersøkelser kan det være at du skal sitte inntil detektorene på en stol.
Du vil høre susing og summing fra gammakameraet mens undersøkelsen pågår.
Opptaksmåling
15.
Hit kommer du dersom du skal ha opptaksmåling og radiojodbehandling. Opptaksmåling er en undersøkelse for å se hvordan en kjertel i halsen din fungerer, og ofte blir den også undersøkt med ultralyd. Du får en samtale med nukleærmedisiner, før du svelger en tablett som vi kaller jodkapsel.
16.
Dette apparatet bruker vi til å ta målinger etter at du har svelget jodkapselen. Her viser en av radiografene hvordan apparatet stilles inn mot halsen for å måle. Målingen tar ca. 2 minutter. Hvis det er vanskelig for deg å stå så lenge, kan du sitte på en stol i stedet.
Vær forberedt på at du må fjerne tøy, smykker og metall fra området som skal undersøkes.
Apparatet lager ingen lyd mens målingen pågår.
Ultralyd
17.
Ved noen undersøkelser av halsen, tar vi ofte en ultralyd til slutt. Ultralyd lager bilder ved å sende lydbølger inn i kroppen, og ultralydmaskinen gjør dette om til et bilde på skjermen.
Lyset dempes under undersøkelsen, slik at det er lettere å se bildene på skjermen. Du kan høre susing og summing fra ultralydapparatet mens undersøkelsen pågår.
18.
Du ligger på denne benken mens nukleærmedisineren (legen) fører en ultralydprobe med ultralydgelé over området som skal undersøkes.
Vær forberedt på at du må fjerne tøy, smykker og metall fra området som skal undersøkes.
19.
En ultralydprobe er den håndholdte delen vi bruker når vi tar ultralydbilder.
Den legges mot området som skal undersøkes, sammen med en luktfri ultralydgelé. Geléen kan føles kald.
Geléen gjør at proben får god kontakt med huden, slik at bildene blir tydelige.
Du vil få håndkle til å tørke bort ultralydgeléen før du går hjem. Si ifra til nukleærmedisineren (legen) dersom du trenger en fuktig klut i tillegg.