Til deg som har falt eller som er utsatt for fall
Du kan gjøre mye for å forhindre fall. Her får du informasjon om risikofaktorer, praktiske tips, øvelser og sjekkliste for hjemmet.
Fallskader - et stort helseproblem
30 prosent av alle personer over 65 år som bor hjemme faller minst én gang i året. Blant dem over 80 år, gjelder det ca. 50 prosent.
Fall kan føre til redsel for nye fall, og dette kan føre til at man blir mer passiv. Passivitet øker igjen risikoen for nye fall på grunn av svekket muskelkraft og balanse.
Fall kan blant annet føre til lårhalsbrudd. I Norge er det ca. 9 000 lårhalsbrudd hvert år. To av tre av disse pasientene får ikke tilbake den funksjon de hadde før bruddet.
Det kan være mange årsaker til fall:
- Svimmelhet
- Redusert fysisk funksjon
- Medisinbruk
- Sykdom (for eksempel nevrologiske lidelser)
- Ernæring (for lite, og gjerne feil, næring)
- Nedsatt syn, nedsatt hørselsituasjon/stress
- Skotøy
- Belysning
- Omgivelser/hjemmeforhold (snubler i ting)
- Blodtrykksfall
- Hyppig vannlating
Ganghjelpemidler
Når man merker at man er ustø og kanskje er redd for å falle, kan det være lurt å søke kommunen om et ganghjelpemiddel.
Fysio- eller ergoterapeut kan hjelpe deg med å vurdere dette, finne rette typen hjelpemiddel og vise rette måten å bruke det på. Et ganghjelpemiddel vil kunne gjøre deg mer selvstendig dersom du er ustø. Det kan bidra til at du holder deg mer aktiv, og dermed bedre funksjonsevnen din og hindre fall.
Gjør én ting om gangen. Ikke skynd deg unødig. Ta deg god tid når du skal ta telefonen eller åpne døra, særlig når du reiser deg.
Hvordan hindre brudd ved fall?
Det er viktig at du får i deg nok kalsium og D-vitamin for å hindre eller stoppe utvikling av beinskjørhet.
Dersom du vet at du er beinskjør og har et nedsatt funksjonsnivå, kan du beskytte deg mot lårhalsbrudd ved å bruke hoftebeskytter (truse med trykkfordelende materiale over hoftene). Det finnes forskjellige typer. Disse kan du få på blå resept inntil fire ganger i året. Det finnes forskjellige modeller.
Sjekkliste for forebygging av fall og fallskader
Halvparten av alle fallulykker skjer i eget hjem. Mange av disse kunne vært unngått. Gå gjennom følgende punkter, og vurder å sette inn tiltak der du svarer nei:
Ja | Nei | TRAPPER |
Har trappene rekkverk på begge sider? | ||
Er trinnene sklisikret? | ||
Har du god belysning i trappen? | ||
TEPPER | ||
Har du løse tepper/matter? | ||
Har teppene sklisikkert underlag? | ||
Er teppekantene festet med tape? (dobbeltsidig, under) | ||
TILRETTELEGGING/PLASSERING | ||
Er de gjenstandene som du bruker ofte hensiktsmessig plassert i skap/hyller? | ||
Har du telefonen lett tilgjengelig? | ||
Har du et hensiktsmessig ganghjelpemiddel? (dersom du trenger det) | ||
ELEKTRISKE LEDNINGER | ||
Er løse ledninger festet/plassert slik at du ikke snubler i dem? | ||
BAD/TOALETT | ||
Er det aktuelt med badekarbrett/dusjstol? | ||
Er gulvet sklisikkert (antiskli-strips/badematte)? | ||
Har du fått montert eventuelt nødvendige støttehåndtak? | ||
BELYSNING | ||
Har du godt lys i alle nødvendige rom i boligen? | ||
Har du lys tilgjengelig ved senga? | ||
Har du godt lys på vei til toalettet? |
Tips:
- Hvis du er ustø, kan det være lurt å sitte under stell, påkledning og arbeid på kjøkkenet. Aktuelle hjelpemidler (som man kan få på utlån) kan være dusjkrakk og arbeidsstol (eventuelt med hjul på).
- Det er enklere å reise seg opp fra senga dersom den er litt høy. Den kan forhøyes med f.eks. egnede forhøyningsklosser.
- Bruk gjerne gripetang i stedet for å bøye deg langt ned (for å plukke opp noe fra gulvet).
- Ergoterapeut eller fysioterapeut i din kommune kan kontaktes dersom du har behov for hjelp til tilrettelegging hjemme.
- Det kan være lurt/trygt å søke om trygghetsalarm.
Mosjon - en bra medisin
Alle disse faktorene vil kunne gjøre deg tryggere i forflytning og minske risikoen for fall. Du vil også kunne bli mer selvstendig i dagliglivet. Mosjon kan også ha en gunstig innvirkning på humøret/psyken.
De fleste synes det er positivt å være i fysisk aktivitet, og ergo-/fysioterapitjenesten i din bydel/kommune kan gi deg tips om ulike aktivitetstilbud, som f.eks. fallforebyggende gruppe. Det er også mulig å gjøre øvelser hjemme.
Hjemmeøvelser
Her får du noen forslag, men du kan også finne mange andre øvelser på internett, blant annet på helsenorge.no.
Gjenta hver øvelse 8–12 ganger, 1–3 runder, 1–2 ganger per dag. Dersom du er trygg og stødig kan du prøve det som står under punktet «For en større utfordring".
Reise seg - sette seg
Beskrivelse av øvelsen:
- Sitt på stolen med føttene godt under deg. La armene henge ned langs kroppen (kan eventuelt strekke armene fram).
- Bøy deg godt framover og reis deg med minimal bruk av armene.
- Sett deg rolig ned igjen.
For en større utfordring:
- Tenk at det ligger en tegnestift på stolsetet. Sett deg nesten ned før du reiser deg raskt opp igjen.
- Du kan også bruke en lavere stol. Jo lengre ned du senker baken, jo mer jobbing blir det for musklene i beina dine.
Opp på tå
Beskrivelse av øvelsen:
- Stå foran kjøkkenbenken eller en stolrygg. Gå opp på tå og ned igjen.
For en større utfordring:
- Gjør øvelsen langsommere
- Gjør øvelsen uten å berøre benken
- Gjør øvelsen på én fot.
Vektforskyving sideveis
Beskrivelse av øvelsen:
- Stå vendt mot kjøkkenbenken. Legg fingrene på benken uten å støtte deg på dem.
- Sett bena godt fra hverandre, og la tærne peke litt utover.
- Flytt kroppsvekten rolig over på det ene beinet og bøy kneet på samme bein. Beveg deg rolig over til motsatt side i en glidende bevegelse.
For en større utfordring:
Len deg litt lenger ut til siden, slik at foten med minst belastning såvidt berører gulvet og strekk armen (på den siden du har kroppsvekten) ut til siden (som om du skal strekke deg etter noe).
Knebøy i telemarkstiling
Beskrivelse av øvelsen:
- Stå langs kjøkkenbenken med den ene foten et godt stykke foran den andre.
- Fordel kroppsvekten jevnt mellom fremste og bakerste fot.
- Hold en kost eller lignende i hånda.
- Bøy i knærne uten at du flytter kroppsvekten fram- eller bakover.
- Prøv å ta i gulvet med kosten.
- Strekk deg opp igjen.
Denne informasjonen finner du også digitalt på våre nettsider: sus.no/fallskader
Osteoporosepoliklinikken (2020)