Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Informasjon om nefrostomikateter

Det å få nefrostomikateter kan være uvant. Her finner du informasjon som kan gjøre hverdagen din med nefrostomikateter litt enklere.

Hva er nefrostomikateter?

Hensikten med et nefrostomikateter er å drenere urin ut fra nyrebekkenet via et tynt kateter. Kateteret holdes på plass i nyren ved at det krølles opp som en grisehale. Denne lages ved at en tråd strammes opp og låses på utsiden av kateteret.

Du har nefrostomikateter fordi det skal hindre passasjen mellom urinlederen og
blæren. Noen må ha kateteret resten av livet, mens andre må ha det i noen uker. Du vil få informasjon fra en lege om hva som gjelder deg. 

Illustrasjon av et nefrostomikateter i nyren
Kateteret holdes på plass i nyren ved at det krølles opp som en grisehale
Illustrasjon av beliggenheten til nefrostomikateteret i kroppen
Kateterets plassering

Slik tar du vare på nefrostomikateteret

Fest kateteret for å unngå drag i slangen og kateteret. Øvre del av slangen
festes med bandasje/tape, og posen festes på beinet med elastiske festebånd. Urinposen skal alltid være under nyrenivå.

Tøm urinposen når den er 3/4 full for å hindre unødig drag i kateteret. Observer mengden urin, utseende, farge og lukt.

Enden av kateterposen bør ikke berøre toalettet ved tømming. Tørk av med papir.

Sjekk daglig at bandasjen er hel og tørr. Koble stor pose direkte på dagpose til natten. Slik unngår du at den lille urinposen skal bli overfylt over natten. La den store posen henge utenfor sengekanten. Når den store posen kobles av om morgenen, skyll gjennom med springvann og ta på korken som fulgte med posen.

Illustrasjon av en kropp med nefrostomikateter og pose festet til låret
Urinposen plasseres under nyrene, og festes på beinet med festebånd.

 

Praktisk informasjon

Væskeinntak

Vi anbefaler at du drikker 1,5–2 liter væske daglig for å unngå grumsete urin (med mindre lege har gitt deg annen beskjed). Drikk det du har lyst på, men ta gjerne et ekstra glass vann.

Blod i urinen

Drikk godt med væske og følg med på om fargen på urinen lysner. Dersom ikke blødningen stanser, ta kontakt med hjemmesykepleien eller fastlegen. 

Skylling

Dersom du har fått opplæring kan du skylle på egenhånd. Ellers kan hjemmesykepleien bistå med skyllingen, og eventuelt opplæring. 

 

Diagram
  1. Utfør håndhygiene. 
  2. Klargjør alt utstyret, slik at du har alt klart.
  3. Koble fra den røde proppen (hvite på bildet). Treveis-kranen skal være slik at det renner fritt fra nyren og ned i urinposen.
  4. Koble deretter på skyllesprøyten. Skru kranen slik at væsken skylles inn i nyrebekkenet. Skyll langsomt den mengden som er angitt. 
  5. Skru deretter kranen tilbake, slik den var før du startet. En kan da se væsken renne tilbake i kateterposen.
  6. Koble fra skyllesprøyten, og sett på en ny rød propp (hvit på bildet). 

     

Hygiene

Du kan fint dusje med dette kateteret dersom du har vanntett bandasje over. Du må derimot ikke bade i svømmebasseng eller badekar.

Aktivitet

Du kan være i aktivitet selv om du har pyelostomikateter. Det er viktig at kateter og slange er festet godt, slik at det ikke blir drag på kateteret. Unngå kontaktsport hvor
det er fare for slag mot nyren. 

Problemer som kan oppstå og hvordan det kan løses

  1. Kontroller at det ikke er knekk på slangen.
  2. Kontroller bandasjen for eventuell lekkasje. Er bandasjen våt?
  3. Skyll nefrostomikateteret for å se om det er noe som hindrer urinen i å
    dreneres.
  4. Ta av innerbandasjen og kontroller om markøringsnummer er rett og om det er
    knekk på slangen under bandasjen. Hvis du ser at nefrostomikateteret har
    sklidd ut, kan en i steril prosedyre prøve å dytte kateter inn maks 3 cm igjen.
  5. Kan det være passasje fra nyren og ned til urinblæren? Kommer det mer urin fra
    blæren enn tidligere? Dersom svaret er ja, vil dette forklare mindre produksjon fra nefrostomiikateteret.

  1. Sjekk koblingene mellom slangen, posen og
    kateteret.
  2. Sjekk at posen er hel og tappekranen stengt.
  3. Ved lekkasje rundt innstikkstedet må bandasjen skiftes oftere. Ta eventuelt kontakt med behandlende lege.

Feber og/eller smerter i nyreregionen og/eller rød, varm, hoven og lekkasje fra innstikkssted kan være tegn på infeksjon. Ta kontakt med hjemmesykepleien eller fastlegen. Gi beskjed om at du har nefrostomikateter. 

Sist oppdatert 21.09.2026