En person som holder en saks

Slik behandler du atopisk eksem

Atopisk eksem kan være en plagsom tilstand, som i hovedsak rammer små barn. Her får du innføring i ulike typer behandling, og hvordan du skal utføre dem.

Hva er atopisk eksem?

Atopisk eksem er en kronisk, kløende hudsykdom som i hovedsak rammer små barn. Eksemet vil hos mange reduseres eller forsvinne i løpet av få år, men mange kan være plaget helt til voksen alder. Forskning viser at den atopiske huden er medfødt. 

Ved atopisk eksem er overhuden tørr, da hudbarrieren ikke er så tett som i frisk hud og taper fuktighet. Sykdommen krever daglig behandling, noe som er krevende både for barnet og resten av familien.

Eksem kan ses som hudområder med rødhet, hevelse og varme. Tørr hud og eksem klør. Kløe kan føre til kloring, som igjen gir kløe. Dette kalles «klø-klore-sirkelen». De fleste med atopisk eksem vil som regel ha gode og dårlige perioder.

Barn med atopisk eksem kan være ekstra utsatt for infeksjon av bakterier, sopp og virus, grunnet svekket hudbarriere. Ved infeksjon i huden vil eksemet forverres, med økende rødhet, kløe, hevelse, varme og eventuelt væskende sårflater.

Atopisk eksem er ikke en allergisk sykdom, men man kan utvikle allergier og dette kan forverre eksemet.

Grunnbehandling​

Grunnbehandlingen gis direkte på huden, og dette kalles for topikal behandling. I den topikale grunnbehandlingen skiller man mellom daglig hudpleie av tørt eksem og infisert eksem/væskende eksem. Vi har ulike faser som gir ulik behandling.

Valg av behandling blir vurdert ut ifra alvorlighetsgrad av eksemet og alder på barnet. En snakker ikke om å kurere atopisk eksem, men heller å dempe betennelse i huden, lindre symptomer og forebygge fremtidige utbrudd. ​


​Gode rutiner er nøkkelen

Daglig hudpleie er svært viktig for å forebygge og bidra til mindre plager. I perioder uten synlig eksem er huden alltid tørr og vil ha behov for regelmessig smøring med fuktighetskrem to ganger per dag for å gjenopprette og vedlikeholde en god hudbarriere. Oljebad/dusj kan være et godt supplement til smøringen, men skal ikke erstatte den. 

Det er viktig å gjøre bading og smøring til en god opplevelse for barnet da dette skal utføres daglig over lenger tid. Positiv hudkontakt og omsorg er viktig for barnets utvikling av et godt selvbilde. Bevisstgjøring av familie og venner om å behandle søsken likt kan ha stor nytte. Det vil også være viktig å fokusere på ro under smøring. Dette kan ha en positiv effekt og redusere stress og ubehag i forbindelse med smøringen. Dersom barnet ikke vil samarbeide, kan man gjerne dele opp behandlingen i korte sekvenser slik at man gradvis innarbeider gode rutiner. 

Etter oppstart av kortisonbehandling vil du som regel se bedring etter fire til fem dager, men det kan også gå noe lenger tid. Hvis ikke kan det være at du bruker for svak krem/salve. Finn ut hvilken eksemfase barnet er i og følg legens anbefalinger for smøring.


Rekkefølge i behandlingen

1) Daglig hygiene
  • Vask/dusj med mild parfymefri såpe eller nøytral olje for å fjerne svette, bakterier og gamle kremrester.
  • Klapp huden tørr med håndkle.

2) Eventuelt oljebad eller kaliumpermanganatbad
  • Ca. 15 minutter i badet (ca. 10 minutter for babyer). 
  • Klapptørkes

3) Eventuelt kortisonkrem/immundempende krem
  • Vent ca. 5-10 minutter til det trekker inn før du bruker fuktighetskrem
  • Vær oppmerksom på at det kan være ulike kortisonkremer for ansikt og kropp

4) Fuktighetskrem
  • Smør rikelig over hele kroppen (dersom oljebad har gjort huden myk, kan du velge å hoppe over fuktighetskrem nå)
  • Legg eventuelt på våtbandasjer

Eksemfaser og behandling

​Trinn
​Type eksem
​Behandling
​Trinn 1 (behandling
daglig)
​Tørr hud med kløe. Ingen eksemflekker.
F​uktighetskrem 1-2 ganger daglig.
​Trinn 2
​Rødt eksem med kløe. 
​Kortison gruppe 1-2 (krem/salve) 
Fuktighetskrem 2 ganger daglig
Eventuelt oljebad
​Trinn 3
​Hissig eksem med mye kløe. 
Kortison gruppe 2 (krem/salve) Våtbandasjer
Fuktighetskrem 2-3 ganger daglig
Eventuelt oljebad 
Evtentuelt 
kaliumpermanganat bad
Eventuelt kløestillende medisin
​Trinn 4
​Infisert eksem, smertefulle sår og skorper. 
Kortison gruppe 3 (krem/salve) 
Kaliumpermanganatbad
Fuktighetskrem (mindre fet) 
Evt. antibakteriell tilsetting i kortison
Evt. kløestillende medisin
​Trinn 5
​Alvorlig infisert eksem. Rødt/gult og væskende. 
​Kontakt fastlegen
Smøre med kortison gruppe 4  (IKKE hos barn)

Illustrasjoner av eksemfasene​​


COLOURBOX859438.jpg

Trinn 1. Tørr hud med kløe. Ingen eksemflekker. Foto: Colourbox.

COLOURBOX4635994.jpg

Trinn 2. Rødt eksem med kløe. Foto: Colourbox.

COLOURBOX31186576.jpg

Trinn 3. Hissig eksem med mye kløe. Foto: Colourbox.

COLOURBOX40742248.JPG

Trinn 4. Infisert eksem, smertefulle sår og skorper. Foto: Colourbox.

COLOURBOX41078098.JPG

Trinn 5. Alvorlig infisert eksem. Rødt/gult og væskende. Foto: Colourbox.

Fuktighetskrem

Det finnes mange ulike fuktighetskremer som kan brukes ved atopisk eksem. Det er svært individuelt hvilke kremer barna og foreldre/foresatte kjenner har god effekt og er gode å smøre ut. Det viktigste er at kremen er fet og inneholder fuktighetsbevarende stoffer. Erfaringsmessig er den ideelle fettprosenten i fuktighetskrem for atopikere gjerne mellom 30 og 70%. Ved infisert eksem bør det brukes lavere fettinnhold. All krembehandling bør være uten parfyme og fri for plantestoffer, da dette kan irritere huden. 

Det finnes fire hovedtyper fuktighetskremer – lotion, krem, fet krem og salver: 
  • Lotion inneholder lite fett (10-20 prosent) og mye vann. 
  • Kremer inneholder mer vann enn fett (30-50 prosent). 
  • Fet krem inneholder mer fett enn krem (60-80 prosent fett). Fet krem kan brukes som beskyttelse på små barn før måltider dersom det er tendens til oppbluss i ansikt eller hender når de spiser. 
  • Kremer inneholder mer vann enn fett (30-50 prosent fett) og de er fettrike nok til å ivareta den daglige pleien av tørr hud.
  • Salver er de mest fettholdige.  De er ofte vannfrie og er best egnet til områder som er utsatt for slitasje og fuktighet. De er fine å bruke på barn om vinteren som kuldekrem. 

Etter bad/dusj er det best å påføre fuktighetskrem mens huden er lett fuktig. Ved bruk av kortison, skal denne få tørke inn i huden 5-10 minutter før fuktighetskrem påføres. Ved nattkløe kan det hjelpe med ekstra påførsel av fuktighetskrem dersom barnet våkner. 

Noen fuktighetskremer kan være tilsatt karbamid som binder vann til hudens øverste lag og øker hudens evne til å bevare fuktighet. Disse kremene kan fås på blå resept for de med moderat til alvorlig eksem. Ved sprekker i huden kan kremer med karbamid det derimot medføre svie og ubehag for barnet. 


Kortison

Kortison kan sammenlignes med kortisol. Det er et hormon som produseres i binyrene og forekommer naturlig i kroppen. Kortisonkrem demper rødhet, hevelse og kløe i huden. Behandling gir ingen bivirkninger så lenge du følger legens plan for smøring. 

Kortisonkremene er delt inn i grupper etter styrke, fra svak gruppe 1 til sterk gruppe 4. Det er viktig å smøre i et godt synlig lag for å sikre at du behandler godt nok. Det er uproblematisk for foreldre/foresatte å smøre barnet med kortison, men du bør vaske hendene godt etter smøring. 

Eksemet kan ses på som en brann i huden hvor kortisonkremen er slukningsmiddelet. Det er viktig at alle glør blir slukket før behandlingen avsluttes, slik at brannen ikke blusser opp igjen. Følg derfor smøreplanen! Stopper du brått kan eksemet blusse opp raskt igjen. Det trengs ofte vedlikeholdsbehandling i lenger tid etter at eksemutbruddet har roet seg. Dette vil kunne forebygge nye oppbluss av eksemet. 

Dersom du opplever liten effekt av kortisonkremer, eller ønsker en kortisonfri periode, kan også kremen Elidel eller salven Protopic som ikke inneholder kortison være aktuelle å bruke Dette må hudlegen vurdere og eventuelt søke om på blå resept. Disse kan brukes daglig over lenger tid og demper betennelsesreaksjonen i huden.

Kortisongru​​​pper

Tabelltittel mangler.
​​Gruppe 1 (milde)
​Gruppe 2 (middels)
​Gruppe 3 (sterke)
​Gruppe 4 (ekstra sterke)
​Hydrocortisone
Mildison Lipid
Fucidin- hydrokortison*
Terra-Cortril*
Daktacort***

​Locoid
Locoid Crelo
Locoid Lipid
Apolar
Pevisone***
Betnovat
Betnovat m/chinoform*
Betamousse
Synalar
Synalar m/chinoform*
Metosyn
Elocon
Ovixan
Mometason
Flutivate
Diprosalic**
Dermovat
Clobex
* med antiseptisk og antibakterielt middel (virker mot bakterier).
** med salisylsyre (virker på fortykket/flassende hud).
*** med antimykotikum (virker mot sopp).

Kun kremer i gruppe 1 er unntatt reseptplikt, ellers er alle medikamenter med kortison på resept. Hos barn brukes vanligvis kortisonkrem i gruppe 1 til 3. Gruppe 3 unngås i ansiktet og nedentil, hvor huden er tynn.

En fingertupp​​enhet

Det finnes et standardmål som kan gjøre det enklere å vite hvor mye kortisonkrem som skal påføres. Dette målet kalles for en fingertuppenhet (FTU). Kortisonkrem kommer alltid i tillegg til fuktighetsbevarende midler. På tabellen nedenfor kan man se anbefalt mengde kortison til ulike kroppsdeler og ut fra alder angitt i FTU. ​​


ftu.png

Foto: Hudavdelingen.

Barnets alder og antall fingertuppenheter​

Tabelltittel mangler.

​Ansikt, hals og nakke
​Arm og hånd
​Ben og fot
​Brystkasse og mage
​Rygg og rumpe
​3-6 mnd
​1 (FTU)
1 (FTU)​​1,5 (FTU)
​1 (FTU)
​1,5 (FTU)
​1-3 år
​1,5 (FTU)
​1,5 (FTU)
​2 (FTU)
​2 (FTU)
​3 (FTU)
​3-5 år
​1,5 (FTU)
​2 (FTU)
​3 (FTU)
​3 (FTU)
​3,5 (FTU)
​6-10 år
​2 (FTU)
​2,5 (FTU)
​4,5 (FTU)
​3,5 (FTU)
​5 (FTU)
​Over 10 år
​2,5 (FTU)
​4 (FTU) 
(én FTU kun til hånd/fingre)
​8 (FTU)
​7 (FTU)
​7 (FTU)






​Annen eksembehandling (bad og våtbandasjer)

Bad i kaliumpermanganat

Kaliumpermanganat (KP) er et reseptfritt legemiddel som kan kjøpes på apotek. Det brukes for å behandle infiserte eller væskende eksem. Legemiddelet har en desinfiserende, kløestillende og uttørkende effekt. Det må tynnes ut til en blanding som ligner «tynn rød saft», og kan farge hud, hår og negler i bruk. 

Oljebad

Badeolje skal være parfymefri og kan kjøpes på apotek. Dette er flytende fett som er tilsatt emulgator, og oljen blander seg derfor lett i badevannet. Den tilfører huden fett og gjør den myk og smidig. Unngå oljebad dersom det er infeksjon i huden. Dersom man ikke har badekar, er oljedusj et godt alternativ. Da fukter man huden, smører den inn med badeolje, dusjer av oljen og klapper huden tørr med et håndkle til slutt. 

Våtbandasjer

Våtbandasjer brukes hos barn for å lindre kløen og tilføre huden fuktighet på en effektiv måte. Bandasjen hindrer også barnet i å klore seg. Huden smøres godt før den dekkes med et lag fuktige bandasjer, og deretter et lag tørre bandasjer.


Mulig forverrende faktorer

Det finnes flere faktorer som betyr noe for hvordan eksemet utvikler seg. Noen av disse kan være:
  • Svette
  • Dyr
  • Klær
  • Vær/klima
  • Allergi
  • Infeksjoner
  • Midd/muggsopp
  • Vann/såpe
  • Parfyme
  • Stress
  • Mat

Mat

  • Før måltid kan du smøre en fet krem/salve rundt munnen. Dette vil virke beskyttende og vannavstøtende.
  • Etter måltid kan du vaske barnets ansikt og hender og smøre med fuktighetskrem.
  • Direkte kontakt mellom hud og enkelte matvarer kan gjøre eksemet verre.
  • Ikke bruk diett eller kutt ut matvarer uten anbefaling fra lege.

Leker/soverom

  • Merkelapper kan klippes av på bamser for å unngå irritasjon.
  • Kosedyr bør vaskes og rengjøres jevnlig. Dersom de består av syntetisk stoff, pels og hår, kan de virke irriterende på huden.
  • Bruk lekekasser med minst mulig støvsamling.
  • Soverommet bør være kjølig og luftig, med god lufting døgnet rundt. Temperatur bør være cirka 15 grader, og noe høyere for spedbarn.
  • Barnet bør ligge i egen seng. 
  • Sengetøy bør være i glatt bomull, og bør skiftes minst hver 14. dag. 
  • Madrassen bør støvsuges ved skift av sengetøy.
  • Dyne og pute må ikke være for tykke. 

Hus og hjem

  • All kroppsvask, dusjing og bading tørker ut huden. Bading i basseng med klorvann virker spesielt uttørrende. Det er derfor viktig å vaske seg godt i etterkant og smøre med fuktighetskrem.
  • Muggsopp, midd, og husstøv kan bidra til å starte en eksemreaksjon. 
  • Unngå tørr inneluft, røyk og støvsamlende gjenstander.
  • Unngå heldekkende gulvtepper. 
  • Ikke anskaff husdyr dersom det gir økte plager eller ved påvist allergi.
  • Ved kjente allergier bør allergenet unngås så godt som mulig. 
  • Parfyme kan gi irritasjon på huden og bør unngås.

Klær

  • Bruk helst klær av bomull. 
  • Ull av høy kvalitet eller finfibret ull kan ofte tolereres. Det samme gjelder en blanding av ull og bomull.
  • Syntetiske klær nærmest huden kan bli for tette og suger ikke opp svette.
  • ​Klipp av merkelapper på klærne.
  • Unngå trange klær over hodet, da dette kan gi sprekker i huden på øreflippene. 
  • Bruk bomullshansker, hel pysj og ha korte negler om natten for å unngå oppkloring av huden.
  • Flere tynne lag av klær er bedre enn få og tykke lag.
  • Ikke ha på for mye tøy innendørs. Da unngår man å bli for varm og svette. Det kan føre til at eksemet forverrer seg.
  • NB! Vask nytt tøy før bruk, gjerne to ganger. Farget tøy kan inneholde kjemikalier og fargestoff.
  • Bruk parfymefritt vaskemiddel og skyllemiddel ved klesvask. Klær blir også myke ved stryking eller ved bruk av tørketrommel.

Årstider

  • Unngå å bli solbrent. Bruk alltid solfaktor 30 eller høyere.
  • Eksemet kan bli forverret om vinteren på grunn av svingende temperaturer. 
  • Noen kan også oppleve forverring om sommeren på grunn av varme og fuktighet. Som regel er barn med atopisk eksem bedre i huden om sommeren. 

Alternative behandlingsmuligheter

Behandling med UV-lys

Lysbehandling på en hudavdeling kan være aktuelt for større barn og voksne med eksem hvor man ikke kommer i mål med kremer. Naturlig sol har en gunstig effekt på eksem hos de fleste. Solarium i solstudio har liten effekt på eksemet, og anbefales ikke. Lysbehandling vil anbefales av hudlegen dersom det er aktuelt. 

Systemisk behandling
Systemisk behandling betyr å behandle hele kroppen gjennom medikamenter som tilføres kroppen via injeksjoner eller i tablett- og/eller miksturform.
Voksne og barn fra 12-17 år med alvorlig atopisk eksem, som ikke opplever god nok effekt av andre behandlingsmetoder, kan ha behov for biologisk behandling. Dette er legemidler som motvirker betennelses- og immunprosesser i kroppen og kan være i form av både injeksjoner og tabletter. Biologisk behandling kan være aktuelt dersom du ikke har opplevd forbedring ved bruk av kremer, lysbehandling og tabletter. 
Ved akutt forverring av atopisk eksem hos voksne, ved samtidig lokalbehandling med kremer, kan orale steroider i tablettform være aktuelt. Det finnes også systemisk immunpåvirkende midler som kan være aktuelle å bruke over lenger tid. Slike legemidler hemmer eller fremmer immunsystemets respons, og kan slik påvirke hvordan eksemet oppfører seg. Disse behandlingene vurderes og anbefales av hudlege dersom det er aktuelt.

Kløestillende medisin
Kloring forverrer eksemet. Derfor kan kløestillende medisiner som antihistaminer i tabletter og/eller mikstur være svært nyttig. Dette anbefales av hudlegen dersom det er aktuelt. 

Okklusjonsbehandling
For å få økt effekt av kortisonbehandling, kan man bruke kortisonoppløsning. Oppløsningen smøres dirkete på eksemet, og tildekkes med bandasjer. Dette vil skape en lindrende effekt på områder som stadig blir oppklort. Kortisonoppløsning skal ikke brukes ved infisert eksem. Dette anbefales av hudlegen dersom det er aktuelt. 

Behandling av fortykket hud
Dersom huden klores kraftig på grunn av underbehandlet eksem, kan huden blir ekstra tykk. Salisylvaselin løser opp og mykner fortykket hud. Hudlegen vil vurdere behov for denne behandlingen. 


Tryderettigheter

Hjelpestønad, utgifter og omsorgsdager

Diagnosen atopisk eksem kan variere veldig i utbredelse og alvorlighetsgrad og utløser ikke automatisk hjelpetiltak eller stønader. 

Du kan få bidrag til dekning av utgifter til reseptfrie salver, kremer og oljer til bruk i behandlingen av betydelige og kroniske hudlidelser med uttørring av huden (Folketrygdloven § 5-22). Hudlegen kan søke HELFO om bidrag til innkjøp av fuktighetsbevarende legemidler. Fastlege kan fornye søknaden. Du må selv oppbevare kvitteringene som sendes inn til HELFO hvert halvår.

I dag er egenandelen på 2010 kroner per kalenderår, med mulighet for å få refundert 90 prosent av beløpet som går over. 

Ved de aller mest behandlingskrevende og omfattende eksemtilstandene er det mulig, etter nærmere regler, å få innvilget grunnstønad ved ekstrautgifter på grunn av stor slitasje på klær og sengetøy (Folketrygdloven § 6-3). Grunnstønaden justeres etter utgifter per år. 

 Det er også mulig å søke om utvidet antall med omsorgsdager (sykt barn-dager), fram til barnet fyller 18 år (Folketrygdlovens § 9-6). Det bør likevel legges til rette for at nødvendige behandlingstiltak kan følges opp av barnehage eller på skole. 

Behandlingsreiser

Behandlingsreiser er et tilbud for barn med atopisk eksem over 5 år. Det innebærer et tre ukers opphold på et behandlingssenter med behandling og medisinsk faglig oppfølging​ på Gran Canaria. Søknad sendes av foresatte innen 1. september hvert år til Barneklinikken ved Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet.

Søknadsskjema finner du her (oslo-universitetssykehus.no)

Sist oppdatert 15.06.2023