Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
  • Sykehuset har to hovedlokasjoner fra 16. november
    Søndag 16. november åpnet det nye sykehuset på Ullandhaug, og mange avdelinger har nå flyttet fra Våland til Ullandhaug. Husk å sjekke innkallingsbrevet for riktig oppmøtested.
    Finn fram til riktig sted

Hidradenitis suppurativa (HS)

HS er en kronisk inflammatorisk hudsykdom som oftest opptrer i armhuler, under bryster, i magefold, lysker, underlivet og på setet.

Hva kjennetegner HS?

Hudsykdommen kjennetegnes av tilbakevendende, smertefulle betente knuter, pussfylte byller, arrvevdannelse og tuneller under huden, som gjerne tømmer sitt innhold på hudoverflaten.

Alvorlighetsgraden varierer, og kan ha stor innvirkning på livskvaliteten. HS oppstår gjerne første gang i tenårene og har blitt mer vanlig blant kvinner.  

Hvorfor oppstår HS?

Man vet ikke sikkert hvorfor noen får HS, men man antar at både arvelige og miljømessige faktorer kan spille en rolle. Svikt i det medfødte immunsystemet og fortetting av hårfolliklene antas å være en medvirkende årsak.

Hvordan behandles HS?

Man anbefaler medisinsk behandling i kombinasjon med kirurgi. Kirurgisk behandling kalles for deroofing, og er en effektiv behandling som fjerner sykt vev.

Deroofing/kirurgi

Deroofing kan utføres med saks, kniv eller laser. Oftest bruker vi en kombinasjon av disse. Ved deroofing fjernes taket på byllen og underliggende tunnelganger, og sykt vev tas bort. Det etterlater en sårflate som skal fylle seg opp med rødt, friskt vev, som etter hvert dekkes av hudceller. Det betyr at man ikke skal sy såret igjen, men utføre sårbehandling til såret lukker seg.

Størrelse på såret

Sårflatens størrelse blir ofte større enn forventet. Det skyldes at man må fjerne alt sykt vev for å forebygge tilbakefall. Dette gjøres under det kirurgiske inngrepet. 

Tilheling

Sårene tilheler som regel innen 5–12 uker, avhengig av størrelsen. Smerte, hevelse og sekresjonsmengde vil gradvis avta etter hvert som såret fyller seg opp med rødt, friskt vev og sårområdet blir mindre.

Smertelindring

Dersom du har smerter de første dagene etter operasjonen, kan du ta smertestillende i form av Paracet, Ibux eller Tramadol. 

Aktivitet

Hold et normalt aktivitetsnivå i den grad det er mulig. Dette vil forebygge stram arrdannelse. Tøyning av arrområdet når såret er tilhelet er anbefalt for å unngå nedsatt bevegelighet.

Etter mindre kirurgiske inngrep vil de fleste kunne gå på jobb som normalt.

Komplikasjoner

I enkelte tilfeller kan det oppstå mindre komplikasjoner som lokal infeksjon (rødme, økt smerte, økt varme og hevelse) og blødning. Ta da kontakt med fastlege eller hudavdelingen.

Som hovedregel utfører du sårstellet selv. Sårstell ved fastlegekontor eller av hjemmesykepleien kan være aktuelt i noen tilfeller.

Utfør sårstell ved behov. Dersom såret væsker mye, må det utføres oftere. Til å begynne med kan det bli nødvendig med daglige sårstell, for så å gradvis trappe ned til å stellet det 1–2 ganger i uken. 

Når du bytter bandasje, skal du rengjøre såret med vann og såpe med lav pH, for eksempel Optima hudvask +.

Valg av sårbehandlingsprodukter avhenger blant annet av sårets utseende, størrelse, plassering, mengde sekresjon og erfaringer. I begynnelsen vil det ofte være behov for absorberende bandasjer. Sårprodukter med antibakterielle egenskaper er også anbefalt for å forebygge sårinfeksjon.

Sist oppdatert 30.09.2025