Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Om operasjonen
Les mer om hvordan operasjonen foregår og mulige komplikasjoner.
Når og hvor skal du møte?
Du skal møte opp på gastrokirurgisk sengepost klokken 06.00, dersom ikke annet er avtalt. Du kan henvende deg til personalet på vaktrommet når du kommer.
Slik foregår operasjonen
Målet med operasjonen er å helbrede sykdommen din.
Under operasjonen fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er. Som regel må vi fjerne en større del av tarmene for å få med alle lymfeknutene som hører til der svulsten er. Vi må få med disse lymfeknutene for å vite hvor langt sykdommen har utviklet seg.
Du får full narkose under operasjonen. Som regel utføres operasjonen som kikkhullsoperasjon (laporaskopi), men noen gjøres som åpen operasjon (laparotomi). En del av endetarmsoperasjonene i Stavanger blir utført med hjelp av robot.
Hvilken operasjon du får og hvordan vi tilpasser den til deg, er blant annet avhengig av
hvor svulsten er og hvordan den vokser
allmenntilstanden din
ønskene dine, spesielt om vi anbefaler utlagt tarm
hvilke blodkar som forsyner tykktarmen. Dette kartlegger vi med CT før operasjonen
Operasjoner i tarmen
Operasjonen heter høyresidig hemikolektomi. Den er aktuell dersom du har kreft i den øverste delen av tykktarmen, og den delen av tykktarmen som går oppover på høyre siden av bukhulen. Operasjonen heter venstresidig hemikolektomi. Den er aktuell dersom du har kreft i den nedstigende og venstre delen av tykktarmen. Operasjonen heter sigmoideumreseksjon. Den er aktuell hvis du har kreft i den nederste delen av tykktarmen (sigmoideum). Da fjerner vi denne delen av tarmen, som er der hvor tarmen bøyer seg før endetarmen.
Ved kreft i endetarmen er det flere faktorer som avgjør hvilken operasjon som anbefales, blant annet svulstens størrelse og hvor i endetarmen den sitter, og om det er mulig og forsvarlig å skjøte tarmen. Noen ganger er dette mulig, mens andre ganger er det nødvendig å fjerne hele endetarmen. Du vil da få utlagt tarm (stomi).
Mange av pasientene som behandles for endetarmskreft får forbehandling med stråling og/eller cellegift. Hvilken behandling som anbefales for best mulig kreftresultat avgjøres på et tverrfaglig møte, og vurderes alltid individuelt.
Mulige komplikasjoner
Det er en risiko for komplikasjoner under og etter alle operasjoner. Målet med prehabiliteringen er at du skal tåle operasjonen og behandlingen bedre, og dermed redusere risikoen for komplikasjoner. Det er likevel viktig at du er klar over hvilke komplikasjoner som kan oppstå.
Stort sett er infeksjonen overfladisk, men noen ganger trengs antibiotika for å få bort infeksjonen. Av og til går infeksjonen dypere, og vi må da åpne såret delvis eller helt for å få tømt ut infeksjonen.
Noen kan få problemer med å tisse etter operasjonen eller etter urinkateteret. Dette løser seg stort sett innen kort tid. Før det løser seg, tømmer vi blæren med et engangsurinkateter. Noen ganger er det nødvendig å legge inn et permanent urinkateter som fastlegen følger opp og fjerner etter et par uker. Urinkateteret kan også følges opp og fjernes av en urolog.
Sårruptur betyr at såret går opp etter at det er sydd. Da må vi operere på nytt.
Hvis vi fjerner endetarmen, kan såret noen ganger gro sakte.
Noen kan få lungebetennelse eller redusert lungefunksjon.
Indre blødninger er sjeldent, men kan skje.
En stund etter operasjonen kan det oppstå brokk (utposning i bukveggen). Åpen operasjon og stomi øker risikoen for dette.
Dersom du har stomi, kan du få stomibrokk. Dissene brokkene gir som regel lite plager.
Kvinner som opererer endetarmen, kan få problemer med tørr skjede. Dersom du har fjernet endetarmen, kan du oppleve at øvre del av skjeden faller bakover i bekkenet. Det kan medføre utflod. Det kan også oppstå endringer ved skjedeåpningen som kan medføre smerter og vansker med å gjennomføre samleie.
Menn som opererer endetarmen, kan oppleve skade på nervene i bekkenet. Dette kan forårsake blærelammelse som gir utfordringer med å tisse. Du kan også få ereksjonsproblemer, impotens eller såkalt retrograd ejakulasjon. Ved retrograd ejakulasjon vil sædavgangen gå inn i urinblæren og ikke ut av penis. Seksualfunksjonen kan likevel være helt normal.
Anastomoselekkasje er en alvorlig komplikasjon. Dette er en lekkasje som skjer der tarmen har blitt skjøtet sammen og gir infeksjon. Hvis infeksjonen er liten, kan den behandles med antibiotika alene. Hvis infeksjonen er større, kan det oppstå lommer med puss som må dreneres gjennom huden.
Ved alvorlige infeksjoner, kan det bli aktuelt med en ny operasjon. Da vil vi fjerne tarmskjøten, og legge ut tarmen (stomi).
Lekkasje fra tarmskjøten er en komplikasjon som oppstår få dager etter operasjon og stort sett alltid under innleggelsen. Hvis blodprøvene dine er fine og tarmen har kommet i gang, vil det svært sjeldent oppstå en lekkasje, og da i tilfelle noen få dager etter du er skrevet ut fra sykehuset.
LARS er en samling av symptomer som kan oppstå etter at du har operert i endetarmen.
Etter operasjonen vil alle oppleve en endring i avføringsfunksjonen. Symptomer du kan oppleve er ufrivillig gass- og avføringslekkasje, hyppig trang til å tømme tarmen, hastverk til toalettet og en følelse av ufullstendig tømming. Disse symptomene er stort sett verst det første året, og blir bedre med tiden.
Om du opplever disse symptomene, kan du få hjelp. Ta kontakt med fastlegen din, stomisykepleier eller annet helsepersonell.
Alle som opererer endetarmen, vil få time til kontroll hos stomisykepleier etter 3 måneder. Dette er for å kunne oppdage og behandle komplikasjoner som LARS.
