Flytende kost og mat som smelter i munnen
Denne brosjyren handler om mat som er flytende eller smelter i munnhulen. Flytende kost brukes ofte ved forsnevringer eller trange partier i spiserøret, tyggeproblemer og ved sårhet i munnhulen.
Man må ha kunnskap og planlegge godt for at flytende kosten skal bli variert og appetittvekkende, og for at den skal inneholde tilstrekkelig med næringsstoffer, spesielt proteiner.
Det kan være lurt å ta et multivitamin-mineraltilskudd dersom kosten blir ensidig og/eller ved et lavt totalt energiinntak (< 1500 kcal/dag).
Dersom du har gått mye ned i vekt, eller skal bruke flytende kost i over en uke, bør du følges opp av klinisk ernæringsfysiolog for å få kosten spesielt tilpasset deg.
Utstyr du kan trenge for å lage flytende mat på egen hånd
- Stavmikser og blender er nyttig å ha når man skal lage flytende kost.
- Dersom maten skal være helt fri for biter, trenger du også en sil eller sikt.
Måltider og matvarevalg
Hvor mange måltider du trenger hver dag er avhengig av størrelsen på måltidene og behovet ditt for energi og protein. Det anbefales å spise 4 hovedmåltider og minst 2 mellommåltider daglig. Dette gir også økt variasjon i kostholdet.
Se oppskrifter på forslag til dagsmeny og måltider senere i brosjyren.
Frokost, lunsj og kveldsmat
Som alternativ til brødmåltid kan du spise for eksempel velling/utspedd grøt, suppe, yoghurt eller smoothie.
Middag
De fleste matvarer kan moses og gjøres flytende dersom de tilsettes nok væske. Bruk kokekraft, buljong, fløte, saus eller melk.
Suppe bør tilsettes en proteinkilde, for eksempel kjøtt, kylling, fisk og egg, i tillegg til potet og grønnsaker (most med stavmikser eller i blender). Supper kan jevnes med for eksempel fløte, mel, maisstivelse, potetstappepulver eller avokado.
Kjøtt og fisk
Kjøtt: Alle typer kokt kjøtt eller kylling som lar seg mose. Farsemat som for eksempel kjøttboller, kjøttkaker, kjøttdeig, pølser uten skinn, lever og leverpostei.
Fisk: Alle typer kokt fisk, fiskeboller, fiskepudding, fiskekaker og fiskegrateng.
Grønnsaker
Kokte grønnsaker, som potet, kålrabi, gulrot, pastinakk, sellerirot, persillerot og blomkål. Tomat, skrellet agurk, frossen spinat, avokado, selleri, brokkoli, squash, bønner, erter, linser, aubergine, ulike frosne grønnsaksblandinger, med mer.
Dessert
Bruk gjerne dessert etter hvert middagsmåltid. Orker du ikke dessert til selve middagen, kan du ha desserten som et eget måltid.
Eksempler: Supper av bær/frukt eller fruktgrøt med fløte, frisk eller hermetisk frukt som er most, gelé, yoghurt, fromasj, puddinger, iskrem, milkshake, og smoothie. Ha gjerne litt krem, vaniljesaus eller iskrem som tilbehør der det passer.
Mellommåltider
Søt eller syrnet melk, yoghurt, drikkeyoghurt, iskrem, milkshake, smoothie, eggedosis, gelé med vaniljesaus, pudding, fromasj, suppe, hjemmelaget næringsdrikk og industriframstilt næringsdrikk. Meieriprodukter kommer i typer med ekstra protein og energi, velg gjerne disse. Unngå lettprodukter.
Drikke
Velg næringsrik drikke framfor vann, også til måltidene:
Søt og syrlig melk med eller uten smak, drikkeyoghurt, milkshake, smoothie, sjokolademelk, kakao med krem, saft, juice, nektar, havresuppe med saft, brus og saftliknende næringsdrikker fra apoteket.
Berike maten
Berike mat med næringstilskudd (fra apotek)
Næringspulver kan brukes for å berike maten med energi, protein og andre næringsstoffer. Disse har nøytral smak og lukt. Følg instrukser og dosering som angitt på forpakningen. Bruk gjerne fullverdige varianter som inneholder flere næringsstoffer (Resource Complete og Nutrison Powder).
Det finnes også proteinpulver (Fresubin proteinpulver og Protifar) og energipulver (Resource energipulver og Fantomalt). Det er også mulig å berike med flytende næringsdrikker med nøytral smak eller Calogen/Fresubin 5 kcal shot (fettemulsjon).
Berike mat med vanlige matvarer
Fete, flytende meieriprodukter som helmelk, fløte, rømme, creme fraiche og smør kan tilsettes i suppe, velling/utspedd grøt, saus, stapper, yoghurt og lignende. 1 spiseskje kremfløte gir 40 kcal, 1 spiseskje seterrømme eller creme fraiche gir ca. 30 kcal, og 1 spiseskje smør/margarin gir 100 kcal.
Olje, for eksempel raps- eller solsikkeolje, kan også brukes til å berike det meste med ekstra energi. Dette er oljer som er helt nøytrale i lukt og smak. 1 spiseskje gir 100 kcal.
Et egg kan tilsettes per porsjon velling/suppe før servering. Eggene må være norske hvis de skal brukes i rå tilstand. 1 egg gir ca. 80 kcal, 1 eggeplomme gir ca. 60 kcal.
Næringsdrikker
For å sikre et tilstrekkelig inntak av energi og protein kan det være lurt å drikke minst 1-2 næringsdrikker daglig.
Næringsdrikker fra apoteket finnes i mange ulike varianter og smaker. Noen er juiceliknende, andre er melkeliknende. Prøv ulike typer og smaker for å finne de du liker best. De melkeliknende inneholder mer protein og bør være førstevalget.
Næringsdrikkene smaker best avkjølt, gjerne med isbiter. De kan også brukes i smoothie eller varmes opp (ikke kokes). Næringsdrikk med vaniljesmak kan brukes i stedet for vaniljesaus på desserter og kaker.
Medisinske næringsprodukter kan fås på blå resept ved noen tilstander og sykdommer. For at blå resept skal gi rett til refusjon, må fastlege eller sykehuslege sende søknad til HELFO.
Det er også mulig å øke energiinnholdet ved å tilsette sukker, honning, sirup og lignende. 1 pose sukker (5 g) gir 20 kcal, mens 1 spiseskje gir 50 kcal. 1 spiseskje honning/sirup gir 60 kcal.
Forstoppelse
Flytende kost kan lett bli fiberfattig og medføre treg mage. For å forebygge dette er det viktig med frukt og grønnsaker, svisker, fiberrik velling og grøt (laget av for eksempel grov barnegrøt, havremel, byggmel eller sammalt fin hvete). Det er også bra å bruke sure melkeprodukter hver dag, for eksempel kulturmelk, Biola, Kefir eller yoghurt.
Oppfølging
Kroppsvekten din er et godt mål på om du får dekket energibehovet. Holder vekten seg stabil, får du i deg nok energi. Går du derimot ned i vekt, må du øke matinntaket ved å øke antall måltid, berike maten mer og eventuelt øke antall næringsdrikker. Det kan være lurt å veie seg på samme vekt én gang i uken. Ta kontakt med lege eller klinisk ernæringsfysiolog dersom vekten går ned. Husk at det er normalt med noe variasjon i vekten i forbindelse med forstoppelse, dehydrering og ødem.
Har du diabetes, melkeproteinallergi, laktoseintoleranse eller annen tilstand/sykdom som kompliserer matinntaket, bør du henvises til klinisk ernæringsfysiolog slik at den flytende kosten kan tilpasses deg og din situasjon.
Menyforslag
Dette menyforslaget dekker det gjennomsnittlige energibehovet for en voksen person på 70 kg med lavt aktivitetsnivå (ca. 2100 kcal og ca. 70 g protein).
Frokost
3 dl havrevelling, 1 ½ dl appelsinjuice og kaffe/te med 2 spiseskjeer energipulver. Tilsett sukker og fløte etter ønske.
Mellommåltid
1 beger yoghurt uten biter og 1 ½ dl eplejuice.
Lunsj med dessert
2 ½ dl fiskesuppe med ca. 50 gram moset fisk, 1 potet, grønnsaker, 1 spiseskje rapsolje. En skål varm fruktsuppe med 2 spiseskjeer energipulver.
Middag med dessert
2 ½ dl jevnet kraftsuppe med ca. 50 gram moset kjøtt, 1 potet og grønnsaker, 1 spiseskje rapsolje. 2 dl sitronfromasj.
Kaffe
Milkshake + kaffe eller te med 2 spiseskjeer energipulver. Sukker og fløte etter ønske.
Kvelds
3 dl havrevelling (samme som til frokost eller annen velling for variasjonens skyld) og 1 ½ dl eplenektar.
Oppskrifter (2 porsjoner)
Supper (2 porsjoner)
Drikke, mellommåltid og dessert
Flere oppskrifter
- Flere oppskrifter på supper og smoothie kan du bestille eller laste ned fra kreftforeningen sine sider.
- På melk.no finner du oppskrifter på for eksempel smoothie.
- På egg.no finner du oppskrifter og brosjyrer som kan benyttes ved en flytende kost.
- På www.tine.no finnes en rekke oppskrifter som kan benyttes ved en flytende kost.
De ulike leverandører av næringsdrikker m.m. fra apotek har egne oppskriftshefter med produktene: - nestlenutrition.no
- nutricia.no
- fresenius-kabi.no
- smartfish.no