Prikktest (allergitest)
Prikktest er en allergitest som vi bruker for å avklare om du er allergisk for ulike stoffer. Testen viser om det blir en reaksjon i huden når det blir lagt på forskjellige dråper som inneholder stoffer som folk ofte reagerer på.
Henvisning og vurdering
Čujuhus
Vai galggat oažžut dikšuma spesialistadearvvašvuođabálvalusas, de dárbbašat čujuhusa. Fástadoavttir lea dat gii dávjjimusat dahká čujuhusa. Muhtumin sáhttet eará dearvvašvuođabargit čujuhit du ovdamearkka dihte govveniskosiidda (MRI, CT dahje røntgen). Go mii leat ožžon čujuhusa, de oaččut vástádusa das ahte lea go dus vuoigatvuohta čielggadeapmái ja dikšui spesialistadearvvašvuođabálvalusas.
Loga eanet dáppe: Les mer på helsenorge.no
Før
Ved prikktest skal du ikke ha tatt antihistamintabletter de siste dagene. Voksne skal ikke ta antihistamintabletter (allergitabletter) de siste 7 dagene før testen, og barn og unge (under 18 år) skal stoppe i 3 dager før testen.
Eksempler på slike medisiner: Cetirizin, Aerius, Xyzal, Zyrtec, Phenamin, Vallergan og Loratadin. Du skal heller ikke bruke krem som inneholder kortison på underarmene de siste ukene før testen.
Hvis det er problematisk å oppfylle disse kravene, kan du ta kontakt med avdelingen og be om råd.
Bruker du medisiner fast, skal du ta med en liste over disse når du kommer til timen.
Dersom du bruker astmamedisiner eller nesespray, kan de brukes som vanlig, også på undersøkelsesdagen.
Under
En liten dråpe med ekstrakt (allergen) fra for eksempel bjørk, gress, egg eller melk blir lagt på underarmen din. I tillegg legges det en dråpe med saltvann for negativ kontroll, og en dråpe med histamin for positiv kontroll. Deretter stikkes det et lite hull i huden gjennom dråpen.
Etter 15 minutter er resultatet av prikktesten klart. Det er størrelsen på hevelsene/vablene som forteller om testen er positiv eller negativ. Størrelsen har imidlertid ikke sammenheng med hvor allergisk du er, men med hvor følsom huden din er. Det kan også klø på huden.
Etter
Vejolaš bohtaneamit, ruvssodeapmi ja sakŋideapmi daid iešguđetge goaikkanasaid geažil jávkkoda dábálaččat 1 – 2 diimmu maŋŋel. Jus hui ollu sakŋida de sáhttit mii vuoidat vuoidasa mii láivudahttá dan.
Vær oppmerksom
Hui hárvenaš háviid sáhttet čuožžilit allergiijalaš reakšuvnnat čuggeniskosa geažil. Dat dáhpáhuvvá goitge iskosa vuolde, ja dan gieđahallet de dearvvašvuođabargit.