TRAITS - Alkoholbruk hos pasienter med ulike helseproblemer

En sentral diagnostisk tilnærming som videreutvikles i TRAITS, er «pragmatisk case finding» (PCF). Tilnærmingen er utviklet sammen med fastleger og tilpasset klinisk praksis på fastlegekontoret (TRAITS GP 2019 - 2021). PCF bygger på systematisk kunnskap om hvordan alkohol kan medvirke til eller komplisere vanlige helseproblemer som normalt ikke oppfattes som alkoholrelaterte.

Det er god dokumentasjon for at alkohol kan bidra til å komplisere eller utløse mange ulike helseproblemer, som f.eks. høyt blodtrykk, hjerteflimmer, depresjon, angst, svimmelhet, leverproblematikk osv. Kunnskap om pasientens alkoholvaner kan derfor være relevant i diagnostikk, behandling og oppfølging av pasientens helseproblem.

Ved innleggelse på sykehus blir alle pasienter spurt om alkoholvaner og andre helsevaner. PCF innebærer i tillegg at lege eller sykepleier tar en nærmere samtale om alkohol under oppholdet, dersom det vurderes som relevant for pasientens helse.

Trajectories Related to Alcohol Interventions in Treatment Settings (TRAITS) – Hospital 2 Home. Identification strategy and follow-up.

Denne studien bygger på PCF som beskrevet over, og elementer fra implementeringsforskning og digital helse. Studien er utviklet i tett samarbeid med pasientrepresentanter, leger og sykepleiere, og Korttidsavdelingen (tidligere TOBA) ved Stavanger Universitetssjukehus har vært en sentral samarbeidspartner. Delprosjektene er nærmere presentert i oversikten under.

Prosjektleder: Torgeir Gilje Lid

Arbeidspakke 1: Kartlegging og forberedelser til randomisert-kontrollert studie (RCT)

Arbeidspakkeleder: Torgeir Gilje Lid

Prosjektmedarbeider: Anna Edvardsson (2025)

Vi startet med en teoridrevet utforsking av faktorer som er relevante for senere implementering. Metode var en kvalitativ utforskning av hvordan sykehusansatte oppfatter betingelsene for PCF ved sine avdelinger, basert på the Behaviour Change Wheel (COM-B).

Arbeidspakke 2: Registerstudier

Arbeidspakkeleder: Torgeir Gilje Lid

Prosjektmedarbeider: Vendela Husberg-Bru

Neste steg er utforsking av retrospektive data om sosiodemografiske variabler, diagnoser og bruk av helsetjenester hos pasienter i TRAITS Hospital (2017-2023). I denne studien brukes data fra nasjonale heleregistre (Norsk Pasientregister, Kommunalt pasient- og brukerregister og Legemiddelregisteret) og fra Statistisk sentralbyrå.

Arbeidspakke 3: Implementering av PCF i somatiske sykehus

Arbeidspakkeleder: Sebastian Potthoff (Northumbria University)

Prosjektmedarbeidere: Anne Katrine Bergland, overlege SUS, Nathalie Idsøe, ruskonsulent SUS, Tina Underhaug, sykepleier SUS, Tommy Sjåfjell, brukerorganisasjonen A-larm

PCF videreutvikles for å tilpasses den kliniske hverdagen i somatiske sykehusavdelinger. Korttidsenheten (KE, tidligere OBA) ved SUS har vært en sentral samarbeidspartner i videreutviklingen av PCF. Vi har gjennomført flere workshoper med leger og sykepleiere i KE og i fellesskap utviklet et   flytskjema rettet mot alkoholbruk hos somatiske pasienter. Framgangsmåten bygger på Implementation Stakeholder Engagement Model (I-STEM).

Arbeidspakke 4: RCT av digitale intervensjoner for endring av alkoholvaner

Arbeidspakkeleder: Håvar Brendryen (Universitetet i Oslo)

Prosjektmedarbeider: Connie Villemo Nilsen

Til sist gjennomføres en RCT av digitale intervensjoner for endring av alkoholvaner. Vi vil sammenligne effekter av ulike typer digital pasientinformasjon om alkohol og helse. Studien gjennomføres i samarbeid med Sykehuset i Vestfold og eBehandling Alkohol (eBa).

TRAITS Hospital (2017 – 2024)

A multi-centre registry study on patient trajectories after interventions for alcohol-related health problems in somatic hospital wards, for people in late adulthood (60+)

TRAITS Hospital er en samtykkebasert registerstudie som så på forløpet før og etter innleggelse i somatisk avdeling, når sammenhengen med alkoholbruk for første gang var identifisert og behandlet med en kort intervensjon. Pasientene ble fulgt i nasjonale helseregistre i 3 år før og 3 år etter innleggelsen. Studien bruker data fra norske helseregistre inkludert Norsk pasientregister, Kommunalt pasientregister, Legemiddelregisteret, Dødsårsaksregisteret og Statistisk sentralbyrå. Registerdataene var klare vinteren 2026, og analysene pågår våren 2026.

Multisenterstudie

Dette var en multisenterstudie, som inviterte med alle landets sykehus som hadde strukturerte tiltak for å fange opp underliggende alkoholproblemer hos pasienter i somatiske avdelinger. Kun sykehus som hadde eksisterende tiltak samlet data til studien. Sykehusene som deltok var Stavanger Universitetssjukehus, Haugesund Sjukehus, Ålesund Sjukehus, Sørlandet Sykehus Kristiansand, Vestre Viken Bærum Sykehus og Haukeland Sjukehus. Pasientrekrutteringen ble lenge forsinket på grunn av Covid-19 pandemien, og siste pasient ble inkludert i desember 2023. 

Funn fra studien

På grunn av Covid-19 pandemien ble datainnsamlingen utsatt. Forskningsgruppen jobbet i denne perioden med en internasjonal befolkningsrettet spørreundersøkelse (England, Norge, Sverige og Nederland) om holdninger til og erfaringer med alkoholsamtaler i helsetjenester, og en intervjustudie med helseledere om perspektiver på alkoholsamtaler i helsetjenesten (lenker nederst på siden).

Funnene fra spørreundersøkelsen viste at flertallet av deltakerne var positive til at alkoholvaner ble adressert når de var innlagt på somatisk avdeling. Den samme støtten så man blant befolkningen i både Norge og Sverige, tross noe lavere støtte fra de norske respondentene. Totalt sett var det bred støtte for at helsepersonell burde spørre rutinemessig om alkohol. I en annen studie fant man riktignok at respondenter med lav utdanning, mannlig kjønn og risikofylt alkoholbruk hadde mer negative holdninger til det å snakke om alkohol i helsevesenet.

Samtidig hadde kun 16.8 % av de norske deltakerne faktisk opplevd å bli spurt om alkoholvaner i helsetjenesten siste året. Dette, kombinert med at respondenter med risikofylt alkoholbruk oftere opplevde disse samtalene som dømmende, viser et behov for mer sensitive og tilpassede måter å snakke om alkohol i helsetjenesten på.

Veien videre

Funnene fra TRAITS Hospital dannet dermed grunnlag for TRAITS Hospital 2 Home (presentert over), som adresserer nettopp klinisk praksis rundt alkohol i somatikken, samt et lavterskeltiltak i form av en digital støtte for å redusere alkoholbruk.

Artikler fra TRAITS Hospital

Karlsson, N., Skagerström, J., O'Donnell, A., Abidi, L., Thomas, K., Nilsen, P. & Lid, T. G. (2023). Relationship between educational level and attitudes towards alcohol conversations in healthcare: A cross-sectional survey conducted in four European countries. International Journal of Public Health, 68, Artikkel 1605634. https://doi.org/10.3389/ijph.2023.1605634

Næss, O., Ekeland, T. J., Arnevik, E. A., Aarstad, J. & Lid, T. G. (2023). Governing by commissioning services: Implementing alcohol screening and brief interventions in hospital settings in Norway. Evaluation and Program Planning, 98, Artikkel 102271. https://doi.org/10.1016/j.evalprogplan.2023.102271

Lid, T. G., Karlsson, N., Thomas, K., Skagerström, J., O'Donnell, A., Abidi, L. & Nilsen, P. (2021). Addressing patients' alcohol consumption: A population-based survey of patient experiences. International Journal of Public Health, 66, Artikkel 1604298. https://doi.org/10.3389/ijph.2021.1604298

Karlsson, N., Skagerström, J., O'Donnell, A., Abidi, L., Thomas, K., Nilsen, P. & Lid, T. G. (2021). Public perceptions of how alcohol is dealt with in Swedish and Norwegian health care. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 38(3). https://doi.org/10.1177/1455072520985981

Lid, T. G., Tvedt, H., Idsøe, B. N., Hustvedt, I. B. & Nesvåg, S. M. (2020). Innlagt på somatisk avdeling – er det greit å bli spurt om alkoholvaner? Sykepleien Forskning, 15, Artikkel e80932. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2020.80932  

TRAITS GP - Alkoholvaner og helse i allmennpraksis (2019 – 2021)

Prosjektmedarbeider: Sebastian Potthoff
Deltakende helseregion: Helse Vest, Helse Sør-Øst

Prosjektets mål var å undersøke opplevd nytte av pragmatisk case-finding i allmennpraksis, og av appen ‘Endre’ som digital støttebehandling for pasienten.

Ressursside for allmennpraksis

2026

April: Ny nettside

Prosjektet lanserte en ny nettside der informasjon, aktiviteter og resultater er samlet på ett sted.

Mars: Workshop for Arbeidspakke 2, registerstudien

Mottak av alle registerdata for arbeidspakke 2.

To dagers workshop for planlegging av analyser og artikler basert på registerdata. Forskere fra KORFOR og Korttidsenheten på SUS og tre forskere fra Folkehelseinstituttet deltok. Vendela Husberg-Bru ledet workshopen. 

Januar: Workshop for Arbeidspakke 3, implementering

Vi startet året med den første samlingen for alle involverte parter i TRAITS H2H, med 19 deltakere fra blant annet Riddargatan 1 i Stockholm, Folkehelseinstituttet, Rusfeltets hovedorganisasjon, Stavanger kommune, Stavanger Universitetssjukehus, Haugesund Sjukehus og University of Bristol. Formålet med workshopen var å presentere status for prosjektet, og å få innspill fra deltakerne om hvordan implementering av PCF og RCT for digitale intervensjoner kunne løses. 

I tillegg hadde vi et fokusgruppeintervju om implementering med representanter fra Kortidsenheten på nye SUS.

2025

April og september: Workshop for Arbeidspakke 3, implementering

Vi samlet samarbeidspartnere for diskusjoner rundt digitale og metodiske løsninger for TRAITS H2H. Det ble også gjennomført fokusgruppeintervjuer med utvalgt helsepersonell. 

Her er en oversikt over noen publikasjoner fra TRAITS-prosjektene:

Lid, T. G., Bjørnestad, A. L., & Iden, K. R. (2026). Fastlegen som sakkyndig ved vurdering av skadelig alkoholbruk og førerkort – en kvalitativ studie. Tidsskrift for Den norske legeforening, 146. https://doi.org/10.4045/tidsskr.25.0214 

Potthoff, S., Brendryen, H., Bosnic, H., Bhardwaj-Gosling, R., Iden, K. R., Njå, A. L. M., … Lid, T. G. (2026). Implementing pragmatic case finding to address alcohol use in general practice: a mixed methods feasibility study. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 44(1). https://doi.org/10.1080/02813432.2025.2598835

Potthoff, S., Brendryen, H., Bosnic, H., Njå, A. N. M., Finch, T., & Lid, T. G. (2024)
Recommendations for implementing digital alcohol interventions in primary care: lessons learned from a Norwegian feasibility study. Frontiers in Health Services, 4(1343568). https://doi.org/10.3389/frhs.2024.1343568 

Kwasnicka, D., Knittle, K., Cross, A.,Lid, T. G.,Taratukhin, E. O., McMorrow, R., ten Hoor, G., & Potthoff, S. Healthcare practitioners’ perspective on how to best apply health psychology evidence in practice. The European Health Psychologist, 23(2). https://ehps.net/ehp/index.php/contents/issue/view/116/172​ 

Næss, O., Ekeland, T. J., Arnevik, E. A., Aarstad, J., & Lid, T. G. (2023). Governing by commissioning services - Implementing alcohol screening and brief interventions in hospital settings in Norway. Evaluation and Program Planner, 98(102271). https://doi.org/10.1016/j.evalprogplan​ 

Lid, T. G., Karlsson, N., Thomas, K., Skagerström, J., O'Donnell, A., Abidi, L., & Nilsen, P. Addressing Patients’ Alcohol Consumption–A Population-Based Survey of Patient Experiences. International Journal of Public Health, 66(1604298) https://doi.org/10.3389/ijph.2021.1604298

Lid, T. G., Tvedt, H., Idsøe, B. N, Hustvedt, I. B., & Nesvåg, S. M. (2020). Innlagt på somatisk avdeling - er det greit å bli spurt om alkoholvaner? Sykepleien Forskning, 15(80932):e-80932. https://doi.org/10.4220/Sykepleienf.2020.80932