Diagnose
Fødsel og barsel
Fødselen er slutten på mange måneder med venting, lengsel og spenning. Endelig skal dere få møte barnet. Fødselen krever stor innsats fra både mor og barn, og er fysisk og psykisk krevende for begge. Kvinnekroppen er imidlertid skapt for å gjennomføre en fødsel, så de aller fleste fødslene foregår helt normalt.Samspill og samarbeid mellom deg, barnet og fødselshjelperen er avgjørende for at fødselen skal gå normalt, og for at du skal sitte igjen med en positiv opplevelse.
Det er ikke mulig å vite på forhånd hvordan fødselen vil oppleves, noe som kan gjøre tiden fram mot fødselen både spennende og litt skremmende for enkelte. Ikke alle opplever fødselen slik de hadde ventet. Noen kan få en dårligere opplevelse enn forventet mens andre opplever det motsatte.
Snakk om fødselen med jordmor eller lege der du går til svangerskapskontroll. De vil gi deg informasjon og kan svare på de spørsmålene og tankene du har om fødselen.
Henvisning og vurdering
Du trenger ikke henvisning for å ta kontakt med sykehuset/fødeklinikken hvor du skal føde.
Når du mener at fødselen er i gang, ringer du fødeavdelingen. Du får snakke med jordmor som gir deg råd og veiledning. Det er viktig for avdelingen å vite at du kommer, sånn at de kan planlegge og forberede mottakelsen.
Registrer opplysninger digitalt i fødejournal
Fyll ut den digitale fødejournalen før du kommer til tidlig ultralyd. Legg inn dato for siste menstruasjon eller IVF-termin.
Registrer nødvendige personopplysninger om deg, barnets far, svangerskapet og eventuelle tidligere svangerskap i forkant av fødselen.
Du må logge deg inn på helsenorge.no for å kunne lagre og sende inn skjema. Du får da en kopi av innsendt skjema lagret under «Meldinger» på din profil på helsenorge.no.
Det er viktig at du også tar med originalskjemaene av helsekort, ultralydskjema og eventuelle andre papir ved alle kontroller og innkomst på sykehuset.
Utredning
Du kan forberede deg på fødselen og på denne måten bidra til en god fødselsopplevelse. Skaff deg kunnskap og kjennskap til hva som skjer under en fødsel: Hva skjer med egen kropp og hva skjer med fosteret/barnet?
Tegn på at fødselen er i gang
De fleste fødslene starter spontant mellom 37. og 42. svangerskapsuke. Som oftest starter fødselen ved at livmoren begynner å trekke seg sammen og du får rier. Du kan også oppleve andre tegn på at fødselen er nært forestående.
Igangsetting av fødsel
Utgangspunktet for all fødselshjelp er å fremme en naturlig fødsel. At fødselen starter spontant mellom svangerskapsuke 37 og 42 hos en frisk mor etter et ukomplisert svangerskap, er det beste for mor og barn. Men det er ikke slik for alle. Det kan være faktorer både hos mor, barnet eller hos begge som gjør at det beste er å framskynde fødselen.
Igangsetting av fødselen (induksjon) gjøres alltid på bakgrunn av en grundig vurdering, og bare når dette blir vurdert som den beste behandlingen for mor og/eller barn.
Kontakt med fødeavdeling på sykehus
Snakk med lege/jordmor på svangerskapskontrollene om hvem, hvor og hvordan du skal ta kontakt når fødselen starter. Du skal alltid ringe fødeavdelingen og melde i fra om at fødselen er i gang. Husk å ta Helsekort for gravide med til fødsel.
Behandling
Kva skjer under fødselen?
Fødselens start, forløp og korleis kvinner opplever fødselen er veldig individuelt. Det gjeld også for ei kvinne frå hennar første fødsel til andre fødsel. Når fødselen er i gang, gjer fødselsriene at livmorhalsen blir endra og begynner å trekkje seg til side og gi plass for at barnet kan passere gjennom fødselskanalen.
Fødselskanalen består av:
- Bekkenet – den beinete delen av fødselskanalen
- Muskulaturen i bekkenet
- Skjeden - den mjuke delen av fødselskanalen
Bekkenet er forma som ei trakt, og storleiken er forskjellig i dei ulike nivåa av bekkenet. Dette gjer at barnet må utføre ein del dreiingar og rotasjonar under fødselen for å kunne tilpasse seg og passere gjennom bekkenet.
Overvaking av barnet under fødselen
Den viktigaste informasjonen om korleis barnet har det under fødselen, får jordmor ved å lytte til hjarteslaga / pulsen til barnet. Derfor vil jordmor lytte på og telje hjarteslaga til barnet gjennom heile fødselen.
Fødselssmerter
Fødselssmerter kjem av at livmora, som er ein stor muskel, trekker seg saman og dette fører til strekk og trykk på musklar, sener og nervar. Smertene endrar seg både i styrke, varigheit og lokalisering i løpet av fødselen. I starten er det som oftast nokre minutt mellom kvar ri, mens mot slutten av fødselen kjem riene oftare og er meir smertefulle. Som oftast vil du ha pausar utan smerte, der du kan puste ut og lade opp til neste ri.
Når barnet passerer gjennom fødselskanalen, vil det trykke mot vev og nervar. Mot slutten av fødselen vil trykket frå barnet føre til trykk og spreng i skjeden og mot endetarmen, og dette vil utløyse ein sterk trong til å trykke.
Korleis fødselssmertene blir opplevd er veldig ulikt frå kvinne til kvinne. Kvar kvinne møter fødselen med sine føresetnader, tidlegare opplevingar, erfaringar og kulturelle bakgrunn, noko som kan ha betydning for korleis fødselen og fødselssmerten blir opplevd.
Tilbodet om smertelindring kan variere, og ikkje alle fødeavdelingar kan tilby alle former for smertelindring. Her finn du informasjon om ulike alternativ. Snakk med jordmor / lege på svangerskapskontrollen om kva tilbod som finst på avdelinga der du skal føde.
Lær meir om dei ulike mogelegheita for smertelindring. (Samvalsverktøy frå helsenorge.no)
Ikkje-medikamentell smertelindring under fødsel
Kroppen har sitt eige smertelindrande system. Når du har smerter, startar kroppen å produsere fleire ulike smertelindrande stoff som lignar på morfin - desse blir kalla endorfinar. Ettersom riene aukar i styrke og hyppigheit, aukar også kroppens produksjon av endorfinar. Utover den lindringa du oppnår av endorfinane, vil andre ikkje-medikamentelle smertelindrande tiltak kunne ha god effekt.
Medikamentell smertelindring under fødsel
For nokon kan fødselssmerta bli så intens at kvinna treng eller ønsker medikamentell smertelindring. Det kan også vere medisinske årsaker til at slik smertelindring bør bli gitt:
- Fødande med svangerskapsforgifting
- Sjukdom hos mor eller der ein kan forvente at fødselen må avsluttast ved hjelp av keisarsnitt, tang eller vakuum
Bruk av medikamentell smertelindring og valg av lindringsmetode, må alltid gjerast ut frå situasjonen til den fødande og barnet, kor langt i fødselsforløpet kvinna er kommen og tilgjengelegheit.
Fødsel ved hjelp av vakuum eller tang
Det kan oppstå situasjonar under fødselens utdrivingsfase som gjer at legen må hjelpe deg med å få barnet ut ved å bruke vakuum, fødselstang eller keisarsnitt.
Nokon gonger lukkast vi ikkje med å forløyse barnet sjølv om vi bruker vakuum eller tang. Då vil det bli gjennomført keisarsnitt.
Fødselsrifter
Vi jobbar kontinuerleg for å førebygge og redusere antall fødselsrifter. Derfor er vi svært opptatt av korleis vi skal beskytte og støtte området mellom skjedeinngangen og endetarmsopninga (perineum) i det barnet blir fødd. Ei alvorleg fødselsrift (såkalla sphinkterrupturar grad 3 og 4) er definert som rift der deler av – eller heile – lukkemuskelen rundt endetarmen er skadd.
Barnet er fødd - etterbyrdstida
Barnet er fødd, men fødselen er ikkje heilt over enno. Morkaka og fosterhinnene skal også fødast. Vanlegvis skjer dette kort tid etter at barnet er fødd eller innan ca. ein time. Morkaka og fosterhinnene løyser seg då frå livmorveggen og fell ned mot skjeden. Når morkaka løyser seg, kan du kjenne ei svak ri og det kan kome litt blod frå skjeden. Når morkaka har løyst seg frå livmorveggen, trykker du ho ut slik du gjorde då barnet skulle fødast. Dette kan vere litt ubehageleg, men er ikkje smertefullt.
Der morkaka var festa i livmorveggen, blir det ei sårflate som gjer at du får ei menstruasjonslignande bløding og at livmora trekk seg saman som ho skal. Etter fødselen må jordmor også undersøke om det har kome rifter i fødselskanalen. Dersom det har oppstått rifter som må bli sydd, vil du få bedøving. Tråden som vi bruker til å sy med, vil løyse seg opp av seg sjølv og skal ikkje fjernast.
Straks barnet er fødd, får du barnet ditt til deg. Etter fødselen søker barnet raskt etter mor sitt bryst. Det er no viktig at du, barnefar / følgesperson og barnet får tid til å vere uforstyrra saman. De treng ro til å puste ut etter fødselsarbeidet og den store opplevinga. Barnet treng ro og dykkar fulle merksemd for å finne fram til brystet og sitt første måltid. Dette er ei viktig tid som ikkje skal bli unødvendig forstyrra. Alle unødvendige oppgåver, støy og uro må unngåast, dette gjeld også telefonbruk, besøk og unødvendig aktivitet på fødestua.
Etter fødselen
Kor lenge du blir på barselavdelinga etter ein fødsel er individuelt og tilpassa behovet til mor og barn. Etter keisarsnitt, ligg kvinna vanlegvis i 3-4 dagar.
Jordmor undersøker barnet rett etter fødselen. I løpet av dei første dagane etter fødselen blir barnet undersøkt av barnelege. Då er det fint om ein av foreldra er til stades.
Les meir om kva ein gjer under helseundersøking av barn på helsenorge.no
I tillegg gjennomfører vi en del andre undersøkelser på alle nyfødte barn.
Under barnelegens undersøking kan du kan stille spørsmål og ta opp ting du meiner det er viktig at barnelegen kjenner til. Før heimreise får du informasjon om kor og kven du kan ta kontakt med om du treng rettleiing, råd eller hjelp etter heimkomsten.
Målet for barselomsorga er i størst mogleg grad å leggje denne til rette ut frå den enkelte kvinne, barn og familie sine behov, ressursar og situasjon.
Oppfølging
Barseltid
Barseltiden er tiden fra rett etter fødselen til kroppen er tilbake til før-gravid tilstand og ammingen er vel etablert (seks til åtte uker). For kvinner som ammer er det vanlig å bruke seks uker før ammingen er godt etablert.
Barseltiden handler mye om omstilling og nye rutiner. Det er en spennende og flott tid, men også en tid som kan oppleves som krevende og utfordrende. Det skjer stor endringer både i kroppen og i livssituasjonen etter en fødsel. De fysiske endringene er de fleste forberedt på. Men etter fødselen kan mange også oppleve humørsvingninger, trøtthet og følelsen av ikke å være helt på høyde med den nye situasjonen. Opplevelse av mestring som foreldre tar ofte litt tid.
Ved tidlig hjemreise
Dersom du drar hjem fra sykehuset tidlig, det vil si 0-2 dager etter fødselen, er det viktig å være oppmerksom på enkelte tilstander som kan oppstå hos barnet.
Dersom en av disse tilstandene oppstår i løpet av de første dagene etter hjemreise fra sykehuset, tar du kontakt med barselavdelingen. Skjer det senere, tar du kontakt med helsestasjonen, fastlegen eller legevakt.
Gode råd til nybakte mødre
Helse Stavanger
Helse Stavanger
For at barseltiden skal bli en god tid for deg som har født og for familien, er det viktig at du som nybakt mor tar godt vare på deg selv. Å legge til rette for og gi den nybakte moren tid og mulighet til egenomsorg, hvile, ro og avlastning fra hverdagens gjøremål er en god investering for familien.
Stell og bading av den nyfødte
Vask barnet med lunket vann som måler ca. 37 grader. Du kan bruke en myk klut eller bare hendene dine. Det er ikke nødvendig å bade barnet hver dag, og et godt alternativ til bad er en grundig kroppsvask daglig. Vask underlivet til jentebabyer først fremme og deretter bakover. Vask bare innenfor kjønnsleppene dersom det er tilgriset med avføring. På guttebabyer er det ikke nødvendig å trekke forhuden tilbake for å holde det rent.
Nyfødte barn fra topp til tå
På sykehuset er det barnepleiere, jordmødre og leger som kan hjelpe deg. Etter at du har reist hjem er det helsesykepleier, kommunejordmor og fastlegen som følger opp barnet og deg som har født.
Kontakt
Sydbygget
Føde- og barselseksjonen
Oppmøtested
Bruk inngang 1 (hovedinngangen) og følg rød stripe på gulvet til trapp eller heis.
Sydbygget
Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger