Medikamentell behandling ved hjertesvikt

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngrep.

Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen til hjertet er nedsatt. Hjertesvikt kan være akutt, forbigående eller kronisk, og den graderes fra lett til alvorlig. Det finnes god behandling, og mange lever lenge med hjertesvikt.

Les mer på helsenorge.no

Medisinsk behandling er den viktigste behandlingen for de fleste pasienter med hjertesvikt. Medisiner har redusert dødeligheten ved hjertesvikt med mer enn to tredjedeler (Broch, 2020). Har du hjertesvikt, trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging.

Hjertesvikt

Før

Før oppstart med medisinar er det viktig å ha ein presis diagnose. Hovudsymptoma ved hjartesvikt:

Tung pust og redusert arbeidstoleranse (er også vanleg ved lungesjukdommar)
Fedme
Låg blodprosent

Dersom det er ei anna årsak til plagene dine, vil hjartesviktmedisinar naturleg nok ikkje verke. Legen må også avdekke om hjartesvikten har spesifikke årsaker som eventuelt lar seg behandle. Det er dessutan viktig å kartlegge eventuelle tilleggssjukdommar, som nyresjukdom, høgt blodtrykk og diabetes. Sjølv om behandlingsprinsippa i stor grad er like hos alle med hjartesvikt, må medikament og doser bli tilpassa kvar enkelt.

Under

Medikamentell behandling av hjartesvikt kan bli starta på fastlegekontoret eller på sjukehus. Dei fleste medikamenta som blir gitt ved hjartesvikt, avlastar hjartet og får hjartet til å «jobbe på lågare gir». Dette kan gi forbigåande følelse av forverring av symptoma, sjølv om resultatet blir betre på sikt. Det er derfor viktig å trappe opp medisinane langsamt og kontrollert. Under opptrappinga må det bli gjort hyppige kontrollar av blodtrykk, hjarterytme, nyrefunksjon og blodsalt.

Medisinane som betrar overlevinga og symptoma ved hjartesvikt gir også lågare blodtrykk. Dette er ein av måtane medisinane verkar på, og lågt blodtrykk behøver ikkje medføre nedtrapping av medisinane dersom det ikkje er uakseptable biverknader i form av at ein blir svimmel eller svimar av.

Medikament med dokumentert effekt ved kronisk hjartesvikt

ACE-hemmarar hemmer eit hormonsystem kalla renin-angiotensin-systemet, som aukar blodtrykk, held tilbake væske i kroppen og medfører auka arbeid for hjartet. Behandling med ACE-hemmarar gir betre prognose, sjukehusinnleggingar blir redusert, livskvalitet og arbeidsevne aukar og forma og funksjonen til hjartet blir betre.

Alle pasientar med hjartesvikt og redusert pumpefunksjon bør bli behandla med ACE-hemmarar såframt dei ikkje har uakseptable biverknader. Det er viktig at medikamentdosen blir trappa opp til anbefalt dosering. Generelt bør ein nå måldosen i løpet av 2–4 veker. ACE-hemmarar kan redusere nyrefunksjonen.

Ei viss stigning i kreatinin, eit mål på nyrefunksjonen, er vanleg, men inneber ikkje forverra prognose. Nyrefunksjonen (spesielt hos deg med forhøgd kreatinin i utgangspunktet) bør bli kontrollert 1–2 gonger i løpet av denne tida. Seinare bør kreatinin bli kontrollert etter doseendringar og ved endring av vassdrivande medisin. ACE-hemmarar gir tørrhoste hos 5–10 % av pasientane. Dersom hosten er svært plagsam, vil det som regel vere nødvendig å skifte til ein angiotensinreseptorblokkar.

Angiotensinreseptorblokkarar verkar på det same hormonsystemet som ACE-hemmarar. Dei har blitt prøvd i ei rekke kliniske studie ved hjartesvikt, og utgjer eit alternativ til ACE-hemmar. I prinsippet er effekten jamgod med ACE-hemmarar, men ACE-hemmarar blir først anbefalt på grunn av noko meir omfattande dokumentasjon.

Angiotensinreseptorblokkarar gir sjeldan tørrhoste og er særleg aktuelt hos dei pasientane som får tørrhoste av ACE-hemmarar. Som ved ACE-hemmarar bør dosen bli trappa opp til måldose i løpet av nokre veker. Legen bør sjekke blodtrykk, blodsalt og nyrefunksjon 1–2 veker etter oppstart og ved doseendring.

Angiotensin reseptor neprilysin-hemmarar (ARNI) er ei ny klasse medikament som både hemmar renin-angiotensin-systemet og forhindrar nedbryting av gunstige hormon. Dei er no på veg inn på marknaden og vil hos enkelte kunne erstatte ACE-hemmarar eller angiotensinreseptorblokkarar.　

Betablokkarar er saman med ACE-hemmarar førstehandsmedikament ved hjartesvikt med redusert hjartepumpefunksjon. Betablokkarbehandling gir betra hjartefunksjon, mindre symptom, betra livskvalitet og arbeidstoleranse, færre sjukehusinnleggingar og auka overlevelse. Start med ein låg dose og titrere langsamt opp (f.eks. dobling av dose kvar andre veke) med sikte på å nå måldose. Betablokkarar reduserer av og til blodtrykket og kan gi symptom på lågt blodtrykk. Dette er oftast forbigåande, men kan krevje midlertidig reduksjon av ACE-hemmardosen og eventuelle vassdrivande medisinar.

Reduksjon av hjartefrekvens er ein tilsikta verknad og gir vanlegvis ingen symptom. Ved svært låg hjartefrekvens (< 50 slag/min) og symptom som å vere svimmel og omtåka bør det bli tatt EKG, og dosen bør ev. bli justert. Det kan vere nødvendig å slutte med andre medikament som påverkar hjartefrekvensen (rytmestabiliserande medisinar).

Biverknader og praktiske tips

Det finst ei rekke betablokkarar på marknaden, men ein bør velje ein med dokumentert effekt ved hjartesvikt, starte med ein låg dose og titrere seg langsamt opp (f.eks. dobling av dose kvar andre veke) med sikte på måldose (Tabell).

Lågt blodtrykk. Betablokkarar reduserer blodtrykket og kan gi symptom på lågt blodtrykk. Dette er oftast forbigåande, men kan krevje midlertidig reduksjon av ACE-hemmardosen og ev. av diuretika-dosen. Gjer dette før du sluttar med betablokkaren.
Væskeretensjon og forverra svikt førekjem i oppstartsfasen. Dette kan som regel bli unngått med låg startdose og ved at ein gir seg sjølv god tid med opptrappinga. Du bør vege deg dagleg, og ved vektauke kan dosen av vassdrivande bli auka.
Låg hjartefrekvens og hjarteblokk. Reduksjon av hjartefrekvens er ein tilsikta verknad og gir vanlegvis ingen symptom. Ved svært låg hjartefrekvens (< 50 slag/min) og symptom som å vere svimmel og omtåka bør det bli tatt EKG, og dosen bør ev. bli justert. Det kan vere nødvendig å slutte med andre medikament som påverkar hjartefrekvensen (digitalis, antiarytmika).
Nokre toler ikkje full dose (svimmelheit, svært låg puls) og har ofte ein auka følsamheit for betablokkarar. Det viktige her er at vi forsøker å oppnå høgst mogleg dose utan biverknader.
Biverknader som trøyttleik, svimmelheit og auka tungpust (dyspné) kan oppstå i starten, men forhindrar ikkje langtidsbruk. Vi ser ofte ei betring først etter fleire vekers bruk. Hos nokre kan det gå opptil 2 til 3 månader.
Sjølv om betringa av symptom er beskjeden hos enkelte pasientar, utelukkar ikkje dette gunstig effekt på vidareutvikling av sjukdommen, antal sjukehusinnleggingar og dødsfall.

Det er viktig med eit skikkeleg kontrollopplegg med hyppige konsultasjonar dei første månadene, og seinare anbefaler vi kontroll kvar 3. månad.

Medikament som blokkerer verknad av aldosteron (spironolakton og eplerenon) har god effekt hos pasientar med hjartesvikt og redusert pumpefunksjon. I praksis legg vi til eit slikt medikament dersom du ikkje har tilstrekkeleg effekt av ACE-hemmar og betablokkarar. Bruk av aldosteronantagonistar krev nøye oppfølging med måling av blodsalt og nyrefunksjon.

Praktiske tips

Unngå å starte med Aldosteronantagonistar dersom eGFR < 30 ml/min eller S-K > 5,0 mmol/l
Hald dosen låg: Spironolacton 12,5–25 mg x 1, eplerenone 25–50 mg x 1.
Bruk av aldosteronblokkarar krev nøyaktig monitorering av S-K og eGFR 3 og 7 dagar etter oppstart, etter 1 og 3 månader og deretter kvar 3. månad resten av livet.
Som tillegg til ACE-hemmar bør det ikkje bli gitt både ARB og aldosteronantagonist samtidig på grunn av risiko for hyperkalemi og nyresvikt.
Unngå samtidig bruk av betennelsesdempande medikament. Snakk med lege om dette. Slutt med eller reduser samtidig K-tilskot.

Mange av symptoma ved hjartesvikt kjem av væskeopphoping i kroppen. Vassdrivande medisinar har ofte god effekt på tung pust og hovne bein, men blir ikkje anbefalt å bruke aleine og bør alltid bli kombinert med ACE-hemmarar/angiotensinreseptorblokkarar og betablokkar.

Furosemid er det mest brukte vassdrivande medikamentet ved behandling av hjartesvikt. Vanleg startdose er 20–40 mg x 1. Vassdrivande gir fare for forstyrringar i saltbalanse (spesielt kalium og magnesium), og legen din bør derfor måle desse før og etter oppstart av behandling.

Større døgndose enn 60–80 mg bør bli delt i to, og siste dose kan bli gitt kl.14 for å unngå vasslating om natta. I nokre tilfelle kan likevel dosering om kvelden vere rett, fordi du elles kan utvikle tung pust og redusert søvnkvalitet om natta. Vassdrivande medisinar har vanlegvis ein hurtig innsettande effekt på symptoma.

Doseringa behøver ikkje vere den same frå dag til dag. Dersom du for eksempel skal i butikken, kan du ta medisinen etter at du kjem heim. Dosen kan også bli auka og minska frå dag til dag ettersom kroppsvekta går opp eller ned eller du merkar endring i for eksempel hevingar eller tung pust. Mange stabile pasientar klarer seg utan vassdrivande og tar desse berre ved behov.

Medikament som har nytte hos enkeltpersonar

Digitalis, digoksin, har lang tradisjon i behandlinga av hjartesvikt. Det er ikkje dokumentert at digitalis fører til betra overlevelse. Digitalis er spesielt nyttig ved framkammerflimmer (atrieflimmer) der betablokkarar ikkje gir tilstrekkeleg kontroll av hjartefrekvensen. Bruker du digitalis, bør du få sjekka konsentrasjonen i blodet, som er viktig at ikkje kjem for høgt. Overdosering av digitalis er svært farleg. Nyare anbefalingar går ut på at dosen (og konsentrasjonen i blodet) skal vere lågare enn tidlegare anbefalt.

Warfarin (Marevan) og nye orale antikoagulasjonsmedikament, som dabigatran, rivaroxaban og apixaban, verkar inn på evna blodet har til å danne blodpropp. I utgangspunktet bør alle hjartesviktpasientar som også har atrieflimmer, ha eit slikt medikament. Vi føretrekk warfarin dersom du har mekaniske hjarteklaffar.　

Kolesterolsenkande middel har vist førebyggande effekt på utvikling av hjartesvikt hos pasientar med angina pectoris eller hjarteinfarkt. Likevel viser nyare undersøkingar ingen generell gevinst av denne medikamentgruppa ved hjartesvikt. Kolesterolsenkande medikament gir vi derfor på individuell vurdering, først og fremst ved karsjukdom eller høg risiko for å utvikle dette.

Medikament utan dokumentert effekt og som kan vere skadeleg

Like viktig som å gi adekvat medikamentell behandling, er det å unngå eller slutte med medikament som kan vere uheldige. Det gjeld ein del betennelsesdempande og smertestillande medikament, nokre middel som blir brukt for hjarterytmeforstyrringar (unntatt betablokkar og amiodaron), mange kalsiumkanalblokkarar (verapamil, diltiazem og nifedepin), og enkelte medisinar for diabetes. Høyr med legen din dersom du er i tvil.

Etter

Hjartesvikt krev oftast livslang eigeninnsats, behandling og oppfølging. Mange med hjartesvikt blir stabilt symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan bli følgt av fastlegen. Blodtrykk, hjarterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdiar i blodet bør bli kontrollert regelmessig. Er du stabil og med lette symptom, kan dei fleste gå til kontroll kvart halve år. Dersom du har vedvarande symptom eller ustabil sjukdom med gjentatte tilbakefall, bør du bli kontrollert oftare. Då blir du ofte følgt opp på ein hjartesviktpoliklinikk på lokalsjukehuset.

Kontakt

Sydbygget Kardiologisk poliklinikk Våland

Kontakt Kardiologisk poliklinikk Våland

Oppmøtested

Gå inn hovedinngangen i Sydbygget. Ta til venstre og gå ned i U-etasjen.

Praktisk informasjon til deg som skal på sykehuset

Besøkstider

I dag 8:00 AM - 3:00 PM

Mandag - Fredag 8:00 AM - 3:00 PM
Lørdag - Søndag STENGT

Sydbygget

Finn frem

Transport

Gerd Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger.

Hovedinngangen er i Sydbygget. Bruk inngang 2 for å komme til medisinsk biokjemi, blodprøvetaking eller skadepoliklinikken.

Åpne i Google Maps

Parkeringshuset på Våland har 313 parkeringsplasser. Disse er forbeholdt besøkende til Stavanger universitetssjukehus (SUS) og til St. Svithun hotell.

Fra parkeringshuset kan du ta heisen rett opp i sykehusets hovedinngang.

For å komme til parkeringshuset, følger du skiltene fra Fylkeslege Ebbells gate. Parkeringshuset er godt belyst og videoovervåket.

Høyden for bil i parkeringshuset er 2.1 meter.

Bilens skilt blir automatisk lest av på kamera ved inn- og utkjøring. Du trenger ikke å trekke parkeringsbillett.

For parkering på uteområder, husk å beregne nok parkeringstid. Det kan være noe ventetid ved sykehuset.

Du har fire alternativer for å betale for parkeringen:

Last ned Aimo-appen eller EasyPark-appen* og registrer deg. Parkeringen din belastes automatisk ved utkjøringen.
Betal ved avreise. Tast inn bilens registreringsnummer på automat.
Betal innen 48 timer.
Faktura i posten. OBS! Du får et fakturagebyr i tillegg.

Se mer informasjon om betalingsalternativene hos Aimo park.

Du trenger ikke legge parkeringsbillett i ruta.

EasyPark-koden er 4747 ved akuttmottaket og 9860 på øvrige automater.

Ønsker du kvittering, eller forlater du parkeringsanlegget før valgt antatt makstid, bruker du samme kort i automaten på nytt. Du vil da få en kvittering på betalt beløp.

*Ved bruk av Easypark til parkering og lading av el-bil kommer en serviceavgift på 15 % i tillegg (minimum kr 4,90,- pr parkeringstransaksjon).

Besøkende kan bruke parkeringshuset for medarbeidere på Våland til MC-parkering. Dette parkeringshuset har merkede plasser for MC. Det er også oppmerkede MC-plasser ved BUPA (inngang L på kartet).

MC-parkering på plasser som er merket parkering for MC er vederlagsfritt. Ved parkering på ordinær parkeringsplass, er parkeringsavgiften som for bil.

Det er mulighet for korttidsparkering ved hovedinngangen på Våland (maks 15 minutter).

Det finnes HC-plasser ved alle besøksinngangene på Våland.

Utenfor hovedinngangen (inngang 1) er det fire parkeringsplasser som er forbeholdt bevegelseshemmede. Disse har en tidsbegrensning på fire timer.

Det finnes også tolv parkeringsplasser reservert bevegelseshemmede i parkeringshuset for besøkende. Disse plassene er avgiftsbelagt som annen parkering på sykehusområdet.

Her er kart som viser alle parkeringsplassene reservert for bevegelseshemmede

Besøkende til Våland med el-bil parkerer i parkeringshuset for besøkende, og betaler som ordinær parkering. I parkeringshuset er det ladestasjoner for el-bil. Det er fire ladekontakter, alle er plassert i U2. Det koster 10 kroner per time for lading.

Hvis du skal oppholde deg på sykehuset i over tre dager, kan du som pasient eller pårørende kjøpe parkeringstillatelse til redusert pris.

Du må betale full parkeringsavgift de tre første døgnene. Deretter vil du kunne kjøpe en digital parkeringstillatelse til redusert pris.

Parkeringstillatelse (ukesparkering) i parkeringshuset koster 350 kroner per uke. NB! Gjelder kun i parkeringshuset (ikke utendørsparkering).

Slik får du kjøpt parkeringstillatelsen

Ta kontakt med avdelingen din for å få rekvisisjon for parkeringstillatelse. Avdelingen vurderer om du har behov for langtidsparkering.

Ta med rekvisisjonen til pasientinformasjonen i foajeen ved hovedinngangen. Der blir bilens registreringsnummer registrert i Aimo park sitt parkeringssystem. Du har da digital parkeringstillatelse. Denne vil avsluttes automatisk etter én uke.

Pasientinformasjonen er åpen mandag–fredag klokken 07.30–21.00, lørdager klokken 10.00–19.00 og søndager klokken 11.00–19.00.

Digital parkeringstillatelse må betales med bankkort.

Ved behov for parkering lengre enn én uke, ber du avdelingen fylle ut en ny rekvisisjon.

Har du spørsmål eller ønsker å klager på parkeringen ved SUS, ta kontakt med Aimo Park. Det er de som dirigerer parkeringen på sykehuset.

Buss

Det er flere busstopp langs sykehusets område. De nærmeste er "SUS Våland" (nærmest hovedinngang), "Stavanger legevakt" og "Fredrik Nannestads vei".

Flybussen stopper også på "SUS Våland".

Finn mer informasjon om bussruter på kolumbus.no.

Tog

Nærmeste togstasjon er Paradis stasjon. Denne ligger ca. én kilometer fra hovedbygget. Se Kolumbus.no for rutetider.

Ikke langt fra hovedinngangen (ved inngang 2/parkeringshuset) finner du en taxiholdeplass, der det som regel står ledige biler.

Du kan bestille taxi fra automat ved hotellresepsjonen på sykehuset. Sykehushotellets resepsjon er bemannet hele døgnet.

Informasjonsdesken ved hovedinngangen kan også hjelpe med å bestille taxi frem til kl. 21.00 på hverdager og kl. 19.00 i helger og på helligdager.

Når informasjonsdesken er stengt, kan vakt og sikring (vekter) hjelpe med å bestille taxi ved behov.

Medikamentell behandling ved hjertesvikt

Informasjon fra Helsenorge

Før

Før Vis mer

Under

Under Vis mer

Medikament med dokumentert effekt ved kronisk hjartesvikt

Angiotensin-konvertase hemmarar (ACE-hemmarar)

Angiotensin II-reseptorblokkarar

ARNI (angiotensin reseptor neprilysin inhibitor)

Betablokkarar

Aldosteronantagonistar

Vassdrivande medisinar

Medikament som har nytte hos enkeltpersonar

Digitalis

Warfarin og nye antikoagulasjonsmedikament

Statin

Medikament utan dokumentert effekt og som kan vere skadeleg

Etter

Etter Vis mer

Kontakt

Sydbygget Kardiologisk poliklinikk Våland

Oppmøtested

Besøkstider

Sydbygget

Transport

Adresse

Parkering ved SUS Våland

Parkeringshus

Betale for parkering

MC-plasser

Korttidsparkering

Parkering for bevegelseshemmede

Ladestasjon for el-bil

Langtidsparkering

Slik får du kjøpt parkeringstillatelsen

Spørsmål om parkering?

Buss og tog til SUS Våland

Buss​

Tog

Taxi til SUS Våland

Buss