We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Spinalpunksjon

Ryggmargsvæskeprøve (spinalpunksjon) er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken.

Innledning

Hjernen og ryggmargen omgis av en fargeløs, vannklar væske som kalles ryggmargsvæske (eller spinalvæske). Ryggmargsvæsken består hovedsakelig av vann, små mengder sukker og salter, i tillegg til spor av protein. Normalt inneholder det ingen eller bare veldig få celler. Til enhver tid er det mellom 100 og 200 milliliter ryggmargsvæske, som sirkulerer og fornyes i raskt tempo, slik at vi samlet produserer omtrent 500 ml i løpet av et døgn. Ved prøvetaking hentes det som regel ut mindre enn 20 ml og volumet blir raskt erstattet av kroppen selv.

Henvisning og vurdering

Det er avdelingen du tilhører på sykehuset, eller fastlegen, som kan henvise deg til denne undersøkelsen.

Før

Du kan ete frukost og drikke som normalt før undersøkinga dersom du ikkje har fått beskjed om noko anna.

Nokre medikament, som blodfortynnande medisinar, kan gi auka risiko for komplikasjonar under undersøkinga. Derfor er det viktig at du fortel legen din kva medikament du bruker fast og om du har teke nokre spesielle medikament undersøkingsdagen eller dagen før. Presis informasjon om dette finn du i innkallingsbrevet ditt.

Under

Selve punksjonen og tappingen tar omtrent 20-30 minutter. Du blir bedt om å ligge på siden med ryggen mot legen, i fosterstilling. Av og til kan det være en fordel å foreta punksjonen sittende med bøyd rygg. Begge stillinger gjør at åpningen mellom ryggtaggene blir større slik at punksjonen blir enklere å gjennomføre. Punksjonen gjøres nederst i korsryggen.

Du vil merke et stikk i huden. Selve ryggmargen ender flere nivå over innstikksstedet, og det er ingen fare for at nålen kommer borti den. En sjelden gang kan nerver mot beina irriteres. Du vil da merke smerter i beina. Det er ikke farlig, men gi beskjed hvis du får vondt slik at vi kan endre nålens stilling. Når nålen er på plass drypper væsken ut og samles opp i rør for analyse. Etter at prøvene er tatt, fjerner vi nålen og legger bandasje over innstikksstedet.

Etter

Vi anbefaler at du er sykemeldt undersøkelsesdagen. 

Du kan gjerne ligge en time og hvile deg etter undersøkelsen, men det er ikke vist at sengeleie etter undersøkelsen forebygger hodepine. Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet. Det kan ta en måned eller mer før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger. Resultatet blir sendt til henvisende lege og du blir fulgt opp der. 

Dersom du får hodepine etter undersøkelsen, kommer den vanligvis i pannen eller bakhodet i løpet av det neste døgnet. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet som fører til lavere trykk rundt hjernen. Smertene gir seg nesten helt når du ligger og blir verre igjen når du står opp. Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 timer. Det kan hjelpe å drikke koffeinholdig drikke (som cola eller kaffe) eller bruke reseptfrie smertestillende tabeletter som inneholder koffein (fenazon-koffein).

Hvis smertene varer lengre enn 3 dager bør du kontakte avdelingen/legen hvor undersøkelsen ble gjort for å få en vurdering av om hodepinen skal behandles ved å sette litt av ditt eget blod rundt innstikksstedet (blodlapp). Dette vil lukke lekkasjeåpningen, og smertene gir seg.

Noen kan kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette er normalt og ikke farlig. Dette kan vare i noen dager.

Sist faglig oppdatert 2/8/2024

Kontakt

Nevrosenteret