For å bestemme om behandling skal igangsettes må det tas blodprøver. Det vil også gjøres en fibroscan måling for å vurdere om det er tegn til arrvev i leveren. Noen ganger er det nødvendig med en leverbiopsi.
Hepatitt B kronisk
Hepatitt B er en kronisk virusinfeksjon, med sparsomme symptomer, som du aldri kan bli kvitt helt. Hovedmålet med behandling av kronisk hepatitt B er å hindre utvikling av skrumplever og leverkreft hos de som har høye levertall over lengre tid. All hepatitt B-behandling blir derfor en form for forebyggende behandling.
Årsaker
Alle som har blitt smittet med hepatitt B-virus vil ha litt virus i leveren som kan blusse opp senere i livet. Risikoen for å få oppbluss av hepatitt B eller komplikasjoner i form av skrumplever og leverkreft er avhengig av flere faktorer.
Du har økt risiko for skrumplever og leverkreft hvis du:
- har høye nivåer av hepatitt B-virus i blode
- har leverkreft i familien
- har annen sykdom som stresser leveren slik som diabetes og fedm
- har høyt alkoholforbruk
- har andre kroniske virussykdommer som påvirker leveren slik som hepatitt C eller hiv
- bruker immunhemmende medisiner
Utredning
Behandling
Behandlingen består av tabletter som må tas daglig og er vanligvis langvarig (mange år). Interferon injeksjoner blir svært sjelden brukt. Blodprøver kontrolleres under behandlingen.
I noen få tilfeller kan behandlingen avsluttes etter bestemte kriterier.
Noen må undersøkes regelmessig med ultralyd av leveren (hver 6. måned), også dette etter bestemte kriterier.
Oppfølging
Enten du står på behandling eller ikkje, må du til blodprøvekontroll minst 1 gong per år resten av livet. Det gjeld alle med kronisk hepatitt B-infeksjon, også dei med fine levertal og lite virus i blodet. Nokon må også til ultralyd av levra 1–2 gonger per år, spesielt dei med skrumplever.
Kjelder for informasjon
Smittevernboka om Hepatitt B (Folkehelseinstituttet fhi.no)
Ofte stilte spørsmål
Skal eg gå til kontrollar hos dykk eller hos fastlegen?
Dei fleste med kronisk hepatitt B blir kalla inn til ein spesialistpoliklinikk for kontroll. Om du blir klassifisert som «inaktiv berar» kan du følgast opp av fastlegen, men da må du sjølv bestille deg time éin gong i året.
Det gjeld alle med kronisk hepatitt B-infeksjon, også dei med fine levertal og lite virus i blodet.
Kva gjer eg dersom fastlegen min ikkje veit kva prøver som skal takast når eg kjem dit på kontroll?
Når du er ferdig utgreidd og legen her meiner du kan følgast opp av fastlegen får både du og fastlegen din ei oppsummering av tilstanden din – inkludert i kva stadium du er i – og ei liste over dei prøvene som skal takast. For «inaktive berarar» er det Hgb, kvite blodceller, blodplater (trombocyttar), ASAT, ALAT og HBV DNA 1 gong per år. Dersom ALAT stig igjen, og held fram med å vere høg utan at de finn ei anna forklaring, bør du tilvisast tilbake til oss.
Eg har både hiv og kronisk hepatitt B. Skaper det problem for behandlinga?
Nei, på ingen måte. Sidan du allereie bruker medisinar mot hiv, bruker du sannsynlegvis eitt av midlane som verkar på hepatitt B også: tenofovir.
Sist faglig oppdatert 10/3/2024