Velkommen til blodbanken

Blod redder liv, og forlenger livet til pasienter.

Det finnes ingen erstatning for blod. Blod kan ikke lages – det må gis.

Blod har kort holdbarhet, derfor trenger Blodbanken påfyll av nytt blod hele tiden.

Blod er en viktig del av akuttberedskapen og pasientbehandlingen på sykehuset. For å skaffe nok blodkomponenter er det alltid behov for blodgivere.

Du kan gi blod inntil fire ganger i året. Du bør spise før du skal gi blod og drikke litt mer enn vanlig før og like etter at du har gitt blod.
Slik foregår det:

• Når du kommer til Blodbanken, fyller du ut blodgiverskjema og leverer det i ekspedisjonen. 
• Du gjennomfører en samtale med en av Blodbankens medarbeidere. Du viser legitimasjon, og dere går gjennom skjemaet du har fylt ut.  Vi har taushetsplikt.
• Etter samtalen, gir du blod, vi tapper 450ml blod hver gang – det tar mellom 5 og 12 minutter.
• Etterpå hviler du i 10-15 minutter, og drikker litt ekstra.
• Vi tapper også spesielle blodprodukter ved hjelp av en såkalt aferesemaskin. Dette tar lengre tid, fra 30 minutter til 1 1/2 time. Blodplater er et slikt produkt, og dette kan du gi hver måned innimellom vanlig blodgivning. Aferesegivere velges ut etter egne kriterier.

Du kan når som helst i prosessen stille spørsmål om du lurer på noe – personalet har taushetsplikt. Blodgivning er frivillig, du kan trekke deg i alle ledd i prosessen uten å måtte oppgi grunn.

Det er helt trygt å gi blod, og det skal ikke være smertefullt. Men noen opplever bivirkninger. Det kan være:

• Blodansamling under huden. Noen ganger kan området rundt stikket bli misfarga og hovent. Det er ufarlig, men kan være ømt en stund.
  
• Svimmelhet og besvimelse. Derfor skal du spise og drikke godt før og etter, ligge behagelig og hvile etterpå. Disse symptomene kan oppstå flere timer etter at du har gått fra Blodbanken.
  
• Noen opplever også smerter ved stikksted.

Gi oss beskjed dersom du opplever ubehag eller bivirkninger underveis eller etter blodgivning.

Du skal ta det litt med ro etter at du har gitt blod. 

• Ikke tren samme dag som du har gitt blod
  
• Har du en jobb eller gjør aktiviteter der besvimelse vil utsette deg eller andre for spesiell fare, skal du vente minimum 12 timer etter blodgivning. Dette kan for eksempel være flygere, bussjåfører, togførere og kranførere. Aktiviteter kan være dykking og fjellklatring. Du skal heller ikke klatre i stige eller stillas.
  

For enkelte yrker er det egne regler knyttet til blodgivning. Sjekk hva som gjelder på din arbeidsplass. Dersom regel er forskjellig fra regelen over, er det strengeste regel som gjelder.

Av blodet vi tapper fremstilles tre viktige komponenter

• Røde blodlegemer – som frakter oksygen til kroppens celler
• Blodplater – som bidrar til å stoppe blødninger 
• Plasma – som består blant annet av ulike proteiner som er viktig for kroppens funksjoner.
  

Fremstilling av blodkomponenter og bruk av blodkomponenter for blodblodoverføring til pasient.

Hovedregelen er at alle friske mennesker mellom 18 og 65 år kan gi blod. Ved nyregistrering er øvre grense 60 år.

Men du må:

• føle deg helt frisk
• veie over 50 kg
• ikke være i risikogruppe for hiv, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod
• beherske norsk skriftlig og muntlig. 
• ha gyldig legitimasjon med både norsk personnummer og bilde.

Du må ha overskudd for å i blod, og du skal alltid prioritere egen helse først.
 
Blodbanken er avhengig av at du er ærlig, og at du oppgir alt som kan være av betydning for din helse. Vi gjennomfører ny samtale før hver tapping for å fange opp endringer.

• Personer som er kronisk syk eller har hatt alvorlig sykdom
  
• Personer som bruker faste medisiner, med enkelte unntak som for eksempel p-piller. Derfor er det viktig at du oppgir alle medisiner du bruker slik at Blodbanken kan avgjøre om du kan gi blod, eller om du må vente. Bruk av naturmedisiner og helsekostprodukter må også oppgis.
  
• Du kan heller ikke være blodgiver dersom du tilhører en risikogruppe for smitte av infeksjonssykdommer som hiv eller hepatitt. Dette gjelder blant annet sprøytenarkomane, prostituerte og menn som har sex med menn.
  

I mange land er det infeksjonssykdommer som kan smitte med blod, derfor er det også regler for føde- og oppvekststed, og ved lengre opphold i de landene.

Noen ganger har vi behov for å innhente opplysninger fra journal for å kunne vurdere om du kan godkjennes som blodgiver. Du skal alltid samtykke til innhenting av journal, om det er behov for det.

Utfra spørreskjema og blodprøver gjør vi en samlet faglig vurdering av om du kan være blodgiver eller ikke.

Du må ha vært helt frisk i 2 uker før blodgivning.

I en rekke tilfeller kan du også få midlertidig karantene mot å gi blod, det vil si at du ikke kan gi blod i en kortere eller lengre periode.
 
Du må stå over blodgivning, hvis du:

• føler deg syk eller har symptomer på sykdom.
  
• Har hatt oppkast eller løs avføring, vent 14 dager fra du er frisk.
  
• Er forkjølet uten feber, vent 1 uke.
  
• når du er under utredning hos lege, eller venter på prøvesvar.
  
• Har fått tannbehandling 
  
• 24 timer ved enkel tannbehandling.
• 1 til 2 uker ved rotfylling, tanntrekking osv. 
• har vært i en risikosituasjon for smitte 
• bytte av seksualpartner, 6 måneders karantene.  
• tilfeldig seksuell kontakt, 6 måneders karantene. 
• bruk av sprøyter, 6 måneders karantene. 
• har fått piercing, tatovering, kosmetisk make-up og andre kosmetiske inngrep. 
• Har munnsår eller åpne sår, 2 uker etter at sår har helet. 
• Har hatt flåttbitt – karantene i 6 uker, har du fått utslett eller reaksjon er karantenetiden 6 måneder. 
• Er gravid, etter fødsel er det karantene ett år. 
• du må også stå over blodgivning hvis du har vært i land med annen smitte enn i Norge - for eksempel land med malaria, zikavirus eller vestnilfeber. Karantene som settes er avhengig av hvilken situasjon.

Reglene for blodgivning er omfattende og detaljerte, og beskriver mange grensetilfeller som må vurderes av fagpersonell. Reglene er fastsatt av Helsedirektoratet og er beskrevet i detalj i «Veileder for transfusjonstjenesten i Norge».

Dersom du er usikker på om du kommer inn under karantenereglene, ta kontakt med Blodbanken på telefon, så kan timen din endres.

Hvis du blir syk eller får symptomer på sykdom innen en uke etter blodgivning, må du gi Blodbanken beskjed så fort som mulig.

Det kan ha konsekvenser for bruken av blodet du har gitt og pasientene som mottar blod.

Som blodgiver testes du for utvalgte smittestoff som vi vet kan gi alvorlige konsekvenser for pasientene som mottar blod.

Nye blodgivere testes for:  

• HIV 
• Hepatitt B og C
• Syfilis
• og HTLV i spesielle situasjoner.

Alle blodgivere testes ved hver tapping for:

• HIV 
• Hepatitt B og C
• og syfilis dersom det har gått mer enn 6 måneder siden sist blodgivning.

Du kan være smittet uten å vite det. Det tar tid fra du er smittet til det slår ut på våre smittetester.

Det er ikke mulig å teste på «alt», derfor er det viktig at du gir korrekte og fullstendige opplysninger på spørreskjema og under samtalen.

Noen ganger kan tester være falsk positive. Da får du innkalling til ny test.

Ved påvisning av virus eller ved falsk positive prøvesvar, vil blodgiveren bli midlertidig eller permanent utelukket, og den tappede enhet destrueres.

Dersom det er testresultater som kan tyde på at blodgiver er syk vil blodbanken informere blodgiveren om dette.​

Som blodgiver må du signere på et samtykkeskjema hvor du blant annet bekrefter at du har fått informasjon om registrering og behandling av sensitive person- og helseopplysninger.

Skjemaet får du første gang du er i Blodbanken, og det må leses og signeres før du kan gå videre i godkjenningsprosessen.

Å gi blod er frivillig. Du kan når som helst trekke deg som blodgiver, uten å måtte oppgi en grunn.

Du kan gi blod på Stavanger universitetssjukehus Våland mellom klokken 07.45 og 14.00 hver ukedag. Annenhver onsdag har vi åpent til klokken 17.00. Det er 10 reserverte parkeringsplasser for blodgivere utenfor inngang 6 på SUS. Gyldig parkeringskort hentes i blodgiverekspedisjonen på dagen for blodgivning.

Hvis du allerede er blodgiver, kan du gi blod på den mobile blodgivningsenheten (blodbanken på hjul). Den har stoppested følgende steder:

• Bryne ved Shell-stasjonen
• Kverneland ved TKS
• Nærbø mellom Coop og Jæren E-verk
• Forus ved Equinor øst
• Sandnes rådhus
• Egersund brannstasjon

I blodgiverportalen finner du oppdatert kjøreplan. 

Har du spørsmål kan du ringe blodgiverekspedisjonen eller henvende deg i Blodbanken ved inngang 6 på Stavanger universitetssjukehus.

Blodgiverekspedisjonen på Stavanger universitetssjukehus telefon 51518815/16/17. Ekspedisjonen er bemannet alle hverdager mellom kl 08:00 – 15:00.

E-post kan ikke benyttes (av hensyn til personvern).

Det er trygt å gi blod.
Av og til kan det likevel oppstå bivirkninger ved blodgiving. De aller fleste er lette og kortvarige. Her finner du råd om hvordan du kan forebygge dem.

1. Drikk rikelig før, under og etter blodgiving.
2. Spis noe i løpet av de siste tre timene før du gir blod.
3. Ikke gi blod dersom du er stresset eller sliten.
4. Si fra hvis du får sterke eller uvanlige smerter ved innstikk eller mens du gir blod.
5. Trykk på stikkstedet i minst tre minutter etter at du har gitt blod, gjerne med armen hevet. Ikke løft tungt med armen de første dagene etter blodgiving.
6. Hvil i minst 10–15 minutter etter at du har gitt blod.
7. Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod.
8. Unngå å stå oppreist lenge den dagen du har gitt blod.
9. Drikk melk eller spis yoghurt like før du skal gi blod ved aferese, det vil si at blodet tappes ved hjelp av maskin.
10.  Kontakt Blodbanken hvis du blir syk innen en uke etter at du har gitt blod.

Det er viktig at du melder fra til Blodbanken dersom du opplever ubehag eller bivirkninger under eller etter blodgiving!