PKO markerte 20 år med optimistisk jubileumsseminar

​

– Uten fastlegeordningen kan ikke helse-Norge fungere, sa administrerende direktør ved SUS, Inger Cathrine Bryne da hun åpnet seminaret sist torsdag. – Balanse mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er en viktig forutsetning. Den står overfor mange utfordringer, ikke minst når helsesektoren opplever at pengesekken snøres igjen. Det blir mindre penger og tøffere prioriteringer framover, understreket Bryne.

Klar plass for fastlegene

Hun la til at det vil kreve økt samarbeid mellom kommunene, fastlegene og sykehuset. – Fastlegene har i så måte en klar plass i vår organisasjon, sa Bryne da hun åpnet seminaret.

En dansk modell som ble etablert i 1992 var utgangspunktet for den lokale etableringen av PKO. Daværende fylkeshelsesjef Helge Bryne dro i 1996 sammen med Dagfinn Carlsen (som ble PKO-koordinator) til Danmark for å få innsikt og inspirasjon. To år senere ble en lokal variant av PKO etablert som en prøveordning. Ett år senere besluttet fylkestinget at ordningen skulle innføres permanent ved sykehusene i Stavanger og Haugesund.

Ordningen vokste raskt i hele Skandinavia og optimismen førte blant annet til at det allerede i 1999 ble arrangert en nordisk PKO-samling på Utstein Kloster. Første nasjonale samling for praksiskonsulenter ble siden arrangert i Tananger. 10 år senere ble også sykepleierne en del av PKO i Helse Stavanger. Det var viktig å innlemme sykepleierne i eksisterende ordning.

I motsetning til legene som hadde stillingsstørrelser på 5 prosent og 10 prosent og derfor jobbet mer «ad hoc», ble alle sykepleierne ansatt i 20 prosent stillinger. Sykepleierne ble rekruttert fra hvert kommunekluster og jobbet prosjektbasert med tett oppfølging både i kommune og sykehus. Det var viktig å bygge kultur og å oppnå legitimitet både i kommune og helseforetak.

Tidsriktig tiltak

Forankringen PKO har hatt til pasientfokus, kvalitet og sikkerhet har preget - og etter innspillene å dømme - vil dette også i framtiden prege PKO-utviklingen. Dette ble også sterkt understreket av Dagfinn Carlsen. At PKO i 1998 kom inn som et spesielt tidsriktig tiltak, var både Carlsen og Helge Bryne enige i. Tiltak som kunne gi bedre oversikt, bedre informasjon og bedre kommunikasjon var et grunnleggende ideologisk bakteppe.

PKO har utviklet seg til først og fremst å ivareta pasientene på systemnivå. Ansettelse av en samhandlingslege de senere årene og som deltar i PKO sine møter, men som jobber på individnivå, har vært et viktig supplement til ordningen. 

PKO har i årenes løp vært preget av sterk vilje og tro på en utvikling av samarbeidet mellom sykehus og fastleger og mellom sykehus, fastleger og kommunene i sør-Rogaland. De praktiske, daglige utfordringene på alle disse områdene er etter evalueringer å dømme, knyttet til legitimitet, uklarheter om hvem som er oppdragsgivere og behov for sterkere forankring både i kommune og sykehus. Dette ble godt beskrevet under seminaret. Mangel på god kommunikasjon og bedre samordning - av typen hvem-gjør-hva og hvor ligger ansvaret, er fortsatt til stede.

Flere forpliktende parter

Her pekte blant annet Bente Thorsen på at møteplassen knyttet til mange av de daglige gjøremålene og problemstillinger mange vil gjenkjenne, bør utvides og involvere alle relevante parter. Thorsen er leder for Faggruppe samhandling i Oslo (Norsk forening for allmennmedisin) og viste til et eksempel fra Oslo der forankringen mellom partene framsto som en god modell.

Nettopp dagens og morgendagens utfordringer knyttet til samhandlingsreformen, ble etter hvert understreket klart og tydelig i flere av innleggene. Fordeling av ansvar, overføring av oppgaver og sykehuset/kommunenes ansvar for en helhetlig helsetjeneste, ble beskrevet og tydeliggjort som helt avgjørende for å komme videre.

Olav Thorsen og Sissel Hauge hadde en god hånd på et godt besøkt jubileumsseminar.