Sykepleier Lene på gynekologisk sengepost

Den første tiden med den nyfødte babyen er ikke alltid idyllisk. Det er lov å kjenne på skam, dårlig samvittighet, en følelse at du ikke strekker til og det å ikke klare å nyte det hele tiden. 

Jeg har vært sykepleier siden 2015 og er nå inne i mitt tiende år på gynekologisk sengepost. Jeg var i kirurgisk praksis her og fikk tilbud om jobb etter at jeg var ferdig utdannet. Jeg takket ja med én gang fordi jeg fant ut at kvinnehelse er kult, og det snakkes for lite om. 

Jeg har ikke jobbet andre steder, ettersom dette er en så fin avdeling med et godt miljø. Vi har et tett og godt samarbeid med legene, og hos oss er det alltid god stemning – vi ler mye sammen, og studentene liker seg her. 

På avdelingen møter vi kvinner i mange ulike situasjoner. Vi har planlagte gynekologiske operasjoner, og vi følger opp pasienter som har gjennomgått spontanabort eller provosert abort. Kreftpasienter har åpen retur hos oss, og vi tar imot kvinner med komplikasjoner i svangerskapet eller etter fødsel, ofte med infeksjon i livmor eller brystbetennelse. Vi er også en øyeblikkelig hjelp-post og en av få avdelinger som tar imot pasienter med blødninger og akutte tilstander. Ingen dager er like, og vi får stadig nye utfordringer. 

I 2018 fikk jeg en alvorlig fødselsdepresjon etter mitt første barn. Den var så heftig at jeg ikke ønsket å leve mer. Jeg skjønte ganske fort at jeg ikke hadde det bra, og på seksukerskontrollen fikk jeg det bekreftet. Jeg ble sykemeldt mens mannen min tok over permisjonen. Jeg gikk til psykolog og måtte til slutt begynne på antidepressiva. 

Etter hvert gikk det bedre. Jeg har valgt å være åpen om depresjonen, da jeg vet at mange kvinner kjenner på de samme følelsene. Jeg fikk applaus på jobb den dagen jeg tok min siste tablett med antidepressiva, men selv om jeg ble "friskmeldt" sitter katastrofetankene fortsatt i. Likevel valgte vi å få et barn til, og med god oppfølging gikk det bra og jeg klarte å nyte permisjonstiden. Vær åpen, snakk om det med partner, for det er hjelp å få der ute!   

Jeg kjenner meg ofte igjen i mange av pasientene som ligger inne etter fødsel med sepsis, endometritt eller mastitt. De er i en sårbar fase og jeg kan bruke kunnskapen min til å støtte dem ved å anerkjenne følelsene deres og bruke god tid til å lytte og normalisere.   

Les mer om Lenes historie i Fædrelandsvennen (fvn.no)

Les mer om Lenes historie i Stavanger Aftenblad (aftenbladet.no)