– Eiketun skal være et ”ja-sted” der beboerne får bruke tiden de trenger på å reise seg opp igjen etter lengre tids sykdom. På den måten får de en glidende overgang til de skal tilbake til hjemkommunen, sier avdelingsleder og psykiatrisk sykepleier Gro Eide Fransman.

Dempende mellomledd
Eiketun bo- og rehabiliteringssenter åpnet dørene for de fem første beboerne i mai 2002. Da hadde man oppnådd gode resultater i et prøveprosjekt for å rehabilitere sikkerhetspasienter ved daværende avdeling C4 ved Rogaland psykiatriske sjukehus, og ønsket å videreføre disse erfaringene til en egen enhet. Tanken var at Eiketun bo- og rehabiliteringssenter skulle være en mellomstasjon mellom sikkerhetsposten A1, der alvorlig syke psykiatriske pasienter blir lagt inn over lengre tid, og deres hjemkommuner.
– Tradisjonelt sett har det vært vanskelig å få sikkerhetspasienter ut i samfunnet igjen. Dette blant annet fordi man har manglet leddet i behandlingskjeden som kan lette overgangen fra lukkede sikkerhetsposter og samfunnet. Sikkerhetspsykiatrien er sterkt avhengig av at andre psykiatriske døgnavdelinger og distrikspsykiatriske sentre (DPS) har sengekapasitet til å ta imot pasienter, forteller konstituert seksjonsleder Arne Leif Pedersen.

Tomatplanter og åpne dører
Kriteriene for å få tildelt en av fem leiligheter ved Eiketun er at man har alvorlige og til dels sammensatte sinnslidelser. En del av beboerne har utøvd risikofull eller alvorlig adferd med vold i sykdomsbildet.
– Hoveddiagnosene er psykoser, men problemene er ofte sammensatt. Når det er sagt er man kommet langt i behandlingen når man får komme hit, sier psykiater Per Bentsen.
Senteret er plassert midt i et byggefelt på Gausel vis a vis Gauseltunet, og de fem leilighetene er omgitt av terrasser, gressplener, blomster og tomatplanter.
– Erfaringen vår er at det er en veldig motivasjon å få komme hit til Eiketun. Beboerne tilhører en stigmatisert pasientgruppe, og har opplevd ekstremt mye smerte og sorg. Når de kommer hit og ser at vi verken har gjerder eller låste dører får de selvrespekten tilbake, sier Arne Leif Pedersen, og understreker at den usedvanlig gode mottakelsen fra nærmiljøet gjør sitt til at beboerne opplever oppholdet på senteret som trygt og ubeklemt.

Får tett oppfølging
Ti faste ansatte jobber i team på to og to, og hvert av teamene har ansvar for tett oppfølging av en beboer hver.
– I det daglige hjelper vi for eksempel til med gjøremål som husvask og matlaging, følger opp avtaler, sørger for at medisiner blir tatt og hjelper beboerne med å bli ansvarlige for sin egen økonomi. I løpet av oppholdet jobber vi målrettet sammen for at de blir mest mulig selvhjulpne, forteller Gro Eide Fransman.
I løpet av oppholdet oppretter teamene kontakt med beboernes hjemkommuner for å forberede dem på utskrivelsen, og tar ofte beboerne med tilbake til sine nærmiljø slik at de får møte bekjente igjen. I tillegg er man også opptatt av å ha nær og god kontakt med pårørende.
Etter utflytting holder senteret kontakten med kommunen i et år eller lengre dersom det er nødvendig, og teamene drar med jevne mellomrom på besøk til tidligere beboere for å slå av en prat, se etter psykosetegn og påse at medisinene blir tatt. Siden 1997 har 15 pasienter blitt skrevet ut fra avdeling C4 og Eiketun.
– Når man jobber så tett med beboerne får man et spesielt forhold til dem. Vi blir glad i dem, samtidig som vi fra dag en jobber målrettet for å bli unnværlige. Derfor føles det veldig godt når beboerne er friske nok til å skrives ut, forteller avdelingslederen.

Godt arbeidsmiljø
Halvparten av de ansatte ved Eiketun er utdannet som sykepleiere, den andre halvparten er vernepleiere. I motsetning til i helsesektoren for øvrig er kjønnsfordelingen 50/50.
– Her finnes ingen ”machomenn”, kun helt vanlige personer som liker å jobbe med andre mennesker og er dyktige i jobben sin. Vi har et konstant fokus på at arbeidsmiljøet skal være godt, for det er jo tross alt dette miljøet beboerne våre lever i, sier Eide Fransman.
Selv om psykiater Per Bentsen mener psykiatrien har bedret seg betraktelig de 30 siste årene, ser han tre alvorlige tendenser som er dukket opp løpet i nyere tid.
– Personforstyrrelsene er grovere, pasientene er yngre og mange har en fortid med bruk av syntetiske rusmidler som amfetamin og hasj. Psykoser kombinert med bruk av amfetamin og hasj gjør mennesker veldig syke. Dette byr på kolossale utfordringer for både Eiketun og samfunnet for øvrig, mener psykiateren.