I doktorgradsavhandlingen fra 2007 fant forskeren ut at demenspasienter har mindre grå substans enn friske personer. Nå forsøker Beyer finne ut nøyaktig hvor i hjernen disse endringene oppstår, og å kartlegge hvilke forandringer som gjør at man får demens.
– Det store målet er å finne mønstre som gjør det mulig å oppdage tidlig demens. Det hadde i så fall vært et stort gjennombrudd ettersom pasientene kunne fått skreddersydd individuelle behandlingsopplegg tidlig i sykdomsforløpet, sier Beyer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Unikt Parkinsons-studie
Beyer er seksjonsoverlege med ansvar for magnettomografi (MR) og nevroradiologi ved Radiologisk avdeling, og er tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB). I løpet av de tre siste årene har hun vært en av mange forskere på Vestlandet som deltar i det kliniske forskningsprosjektet Parkvest, som er unikt i internasjonal sammenheng. I løpet av en tiårsperiode vil to hundre parkinsonspasienter og like mange friske personer og deres pårørende bli fulgt opp med blant annet kliniske undersøkelser, kognitive og nevropsykiatriske tester, livskvalitetsundersøkelser og kartlegging av søvn. I studiet har SUS-legen særskilt interesse for grå hjernesubstans, mens andre forskere fra vest- og sørlandet jobber med helt andre problemstillinger.

Gransker grå hjernesubstans
– Ved å følge de samme pasientene over så lang tid, og med en så bred medisinsk tilnærming vil vi få helt unike muligheter til å kartlegge endringene i sykdommen, sier Beyer.
Hvert tredje år mens prosjektet pågår vil det bli tatt MR-bilder av prosjektdeltakerne. Hjerneforskeren bruker avansert datateknikk som kan oppdage endringer i hjernen det blotte øye ikke klarer å oppfatte. Dette genererer enorme mengder informasjon det kan ta datamaskiner både uker og måneder å analysere.
– Min bit er bare en liten kvist på et stort tre. Parkvest er et veldig omfattende prosjekt som allerede nå blir lagt merke til og snakket positivt om i det internasjonale forskningsmiljøet, forteller Beyer, som ser frem til resultatene fra andregangsundersøkelsen av pasientene blir klare på nyåret. Da kan forskerne kanskje få se de første indikasjonene på endringer i sykdomsmønsteret.

Startet med blanke ark
Da Beyer startet sitt doktorgradsarbeid var det begrenset forskningsaktivitet ved Radiologisk avdeling. Det skapte utfordringer for den ivrige forskeren, som i månedene som fulgte tilbrakte timevis på medisinske nettforum i jakten på kunnskap og råd, reiste til Bergen og Newcastle for å få opplæring i billedanalyse og deretter jobbet hardt for at det skulle bli kjøpt inn tilsvarende datautstyr til billedanalyse på SUS. Beyer disputerte i 2007, og har de siste årene vært både førsteforfatter og medforfatter i flere store, internasjonale publikasjoner. Tidligere i år fikk hun Forskningsprisen på SUS for å ha lagt ned ”et pionerarbeid” innen fagfeltet, for å ha ”bidratt vesentlig til den økende interessen internasjonalt om mild kognitiv svikt hos parkinsonspasienter” og for å ha vært ”til stor inspirasjon for andre og bidratt til at Radiologisk avdeling nå har et voksende forskningsmiljø”.
– Mona Beyers forskning har bidratt til en ny dimensjon ved parkinsonsforskningen ved NKB. Samtidig er det svært viktig at Radiologisk avdeling får formell forskningskompetanse som sikrer at avdelingen kan være en god utdanningsavdeling også i fremtiden. Beyer er på mange måter en person som har gått foran og åpnet ny forskning ved SUS og som har stimulert til økt interesse for slik aktivitet i sin egen avdeling, sier professor og forskningssjef ved NKB, Jan Petter Larsen.

Planlegger analyse-senter
For tiden er Beyer også involvert i etableringen av Stavanger Neuro Imaging Lab (SNIL), som etter planen skal starte opp i 2010. Prosjektet har fått midler fra MedViz, men trenger mer for å kunne driftes i større skala.
– Vi ønsker å opprette et senter på SUS der man kan tilrettelegge for billedanalyser i stor skala. På denne måten kan vi bidra til å utvikle ny kompetanse innenfor mange former for MR-undersøkelser og skape et levende miljø rundt dette fagfeltet, sier SUS-forskeren.