Klebsiellabakterien finnes naturlig i tarmene hos de fleste mennesker og gir sjelden infeksjoner. Denne spesielle typen Klebsiella (ESBL) er imidlertid motstandsdyktig mot flere typer antibiotika, men ikke alle. Det er derfor ikke ønskelig å ha en slik bakterie ved et sykehus.

Hvordan forholde seg
Bakterien gir ikke flere infeksjoner enn andre, og er ikke farlig for friske voksne og barn. Nyfødte som har fått påvist bakterien og som er innlagt på nyfødtintensivavdelingen ved SUS, holdes adskilt fra andre barn som ikke har påvist bakterien. Det er svært sjelden at barn som har fått påvist bakterien blir syke. Dersom barnet skulle få en Klebsiella-relatert infeksjon er det i de fleste tilfeller snakk om urinveisinfeksjon eller en øyebetennelse.

I løpet av maks ett år vil bakterien forsvinne ut av kroppen av seg selv. I denne perioden er grundig håndhygiene (vasking med såpe i min. 30 sekunder) viktig for å unngå smitte. Klebsiella er en tarmbakterie, og det er derfor i forbindelse med bleieskift etc. at håndhygiene er viktig. Skulle foreldrene oppleve at barnet får en infeksjon, f.eks øyebetennelse eller urinveisinfeksjon, må de gi beskjed til legen om at barnet har påvist Klebsiella pneumonia (ESBL) slik at riktig antibiotika blir skrevet ut.

Tiltak ved SUS
SUS oppretter nå en ny, midlertidig nyfødtintensivavdeling for å kunne ta imot nye barn i et adskilt miljø. Sykehuset er også fortløpende i dialog med andre sykehus om avlastning dersom det blir nødvendig. Samtidig er det innført besøksrestriksjoner på nyfødtintensivavdelingen, samt et nytt og enda strengere hygieneregime. Når alle barna som har fått påvist bakterien er utskrevet, vil avdelingen bli vasket ned og desinfisert før gjenåpning. Dette kan ta 3-4 måneder.

Det er ingen grunn til bekymring for gravide, fødende eller andre som skal på sykehuset. Heller ikke nyfødte på barselavdelingen eller pasienthotellet vil være omfattet av utbruddet. Det tas kontinuerlig prøver av både barn og utstyr ved nyfødtintensivavdelingen for å kontrollere utbredelsen av bakterien, og finne smittekilden.