Betegnelsen ”Mor-barn-vennlig” gis til sykehus som har føde- og barselavdelinger som oppfyller 10 krav til amming fastsatt av WHO/UNICEF Baby Friendly Hospital Initiative og Mor-Barn-Vennlig Initiativ Norge. Punktene inneholder blant annet krav til informasjonen som gis til mødrene, til personalets egne holdninger og til sykehusets praktiske prosedyrer.
– Dette er et resultat av hardt og målrettet arbeid som har pågått over flere år. Vi er veldig stolte av at vi er kommet gjennom nåløyet og tilfredsstiller de strenge kravene til å få denne anerkjennelsen, sier undervisningsjordmor Synnøve Myrset.
WHO/UNICEF lanserte ”The Baby Friendly Hospital Initiative” i 1991 for å hjelpe mødre verden over til en god start på ammingen. I Norge ble dette fulgt opp med prosjektet Mor-barn-vennlig initiativ (MBVI) rettet mot landets føde- og barselavdelinger. Rikshospitalet var landets første sykehus som fikk anerkjennelsen i 1994.
Godkjenningen signaliserer en klar forpliktelse for sykehuset til å opprettholde faglig høy kvalitet gjennom å sikre gode rutiner og kontinuerlig forbedringsarbeid, heter det i skrivet fra godkjenningskomiteen til Mor-Barn-Vennlig Initiativ Norge.
– Personalet vårt har vært utrolig motiverte til å stå på underveis i dette arbeidet. De har både gjennomgått teoretiske og praktiske ammekurs. Dessuten har vi utarbeidet skriftlige ammeprosedyrer og enhetlige retningslinjer for å sikre et høyt kunnskapsnivå på føde- og barselavdelingen. Dette arbeidet har vært veldig nyttig for oss, sier Myrset.
– Hvorfor er amming så viktig?
– Det finnes mange grunner til det. Brystmelk gir barnet den beste ernæringen det kan få, samtidig som den er full av antistoffer som kan sammenlignes med en daglig ”vaksine” mot sykdommer. Den intime hudkontakten ved amming frigjør ”kjærlighetshormonet” oxytocin, som fremmer tilknytning mellom mor og barn. I tillegg fører amming til at livmoren trekker seg sammen, beskytter mot kreft og kan fungere som ”prevensjonsmiddel” mot nye svangerskap, forteller jordmoren.
Over 90 prosent av norske barn blir nå født på et Mor-barn-vennlig sykehus. Fra flere land, inkludert Norge, er det rapportert at initiativet har bidratt til økt ammeforekomst.
– Det er ekstra hyggelig at vi med dette går tilbake til ”basic” til tross for at vi lever i en ellers så høyteknologisk tidsalder, sier Myrset.
Et Mor-Barn-Vennlig sykehus skal:
1. Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til alt helsepersonell ved avdelingen.
2. Tilby opplæring slik at det er mulig for personalet å følge ammeprosedyren.
3. Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelene ved brysternæring og om hva de kan gjøre for å få til ammingen.
4. Sørge for at mor og barn etter en normal fødsel kan ha uforstyrret hudkontakt i minst en time - eller til barnet er rede til å suge og den første ammingen har funnet sted.
5. Vise mødre hvordan de skal amme og hvordan de kan opprettholde melkeproduksjonen selv dersom om de midlertidig skilles fra sine spedbarn.
6. Ikke gi nyfødte noen annen form for næring eller drikke enn morsmelk, unntatt når det er medisinsk grunn til det.
7. Gi mor og barn anledning til å være sammen 24 timer i døgnet.
8. Oppmuntre til amming etter behov (såkalt ”selvregulering”).
9. Unngå bruk av narresmokk eller flaskesmokk til brystbarn, i allfall til ammingen er veletablert.
10. Bidra til at det etableres en enhetlig arbeidende tiltakskjede mellom svangerskapsomsorgen, føde/barselavdelingen og helsestasjonen. Helsetjenesten bør informere om Ammehjelpen, og gi støtte til opprettelsen av ammehjelpsgrupper.
STOLTE: Undervisningsjordmor Synnøve Myrset (i midten) og barnepleierne (med videreutdanning i amming) Bjørg Kyte (t.v) og Wenche Undheim er svært fornøyde med at SUS kom gjennom nåløyet og kan smykke seg med tittelen "Mor-barn-vennlig sykehus". (Foto: Lars Rasdal)