Vår oppgave er å gi pasientene trygge og nære sykehustjenester, med et profesjonelt behandlingstilbud og omsorgsfull pleie. Vi ønsker også å legge forholdene til rette for pårørende så godt vi kan.
Å være pårørende kan innebære usikkerhet, sorg og bekymring i vanskelige og skiftende situasjoner. Det er viktig å kunne få hjelp og støtte.
Det å motta tilstrekkelig informasjon er viktig. Mange synes det kan være vanskelig å huske og forstå alt de blir fortalt og leser. Ikke vær redd for å be helsepersonell om å gjenta det de har sagt, si det på en enklere måte, eller å be om mer informasjon. Det kan også være lurt å notere ned tanker og spørsmål etter hvert som de dukker opp.
Dagene som pårørende til en kritisk syk pasient kan være preget av venting, usikkerhet, sorg, engstelse og bekymring. Alle mennesker er forskjellige og reagerer ofte svært forskjellige i ulike krisesituasjoner. Mange pårørende synes det er godt å snakke med noen som ikke er direkte involvert i behandlingen av pasienter. Avdelingene formidler gjerne kontakt med andre faggrupper som kan være til god hjelp i en vanskelig situasjon.
Sykehusprestene kan kontaktes når du trenger noen som kan lytte, eller er i en vanskelig livssituasjon der du trenger å sette ord på tanker, opplevelser og følelser.
Sosionom kan bistå med veiledning angående praktiske, økonomiske og sosiale problemer.
Barn som pårørende
Det er ikke lett å være barn når en av foreldrene blir alvorlig syke, skadet, ruser seg eller er psykisk syke. Helsepersonell har plikt til å gi mindreårige barn nødvendig informasjon og oppfølging. Alle avdelinger ved Stavanger Universitetssjukehus har eget personell med ansvar for å fremme og koordinere oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde personer.
Terskelen skal være lav for at helsepersonell skal undersøke hva slags behov barn som pårørande har for informasjon og oppfølging. Barn av personer med alvorlige helseproblemer har ofte behov for informasjon og nødvendig oppfølging for å forstå hva som skjer, for å kjenne seg trygge og være inkluderte, og for å få hjelp til å mestre situasjonen de lever i. Informasjonens innhold og form skal tilpasses alderen og modenheten til barnet.