Dødsfall 

 
Sorgen etter et dødsfall oppleves ikke på samme måte av alle. Den avhenger av hva slags forhold en sto i til den døde, hvordan situasjonen rundt dødsfallet var og hvordan egen livssituasjon er. Det kan oppleves som tungt og meningsløst, vemodig eller riktig - som når noen er "gammel og mett av  dager". Felles for alle er at dødsfallet er en viktig hendelse både følelesmessig og praktisk.
 

Etter et dødsfall stiller mange seg spørsmålet "hva skjer nå?". I det ligger både tanken på hva som skjer med avdøde og hva som må ordnes rent praktisk.

Hva skjer med avdøde?
- På avdelingen stelles avdøde av sykepleier/hjelpepleier.
- Avdøde blir liggende på avdelingen noen timer. Familien er der så lenge de føler for det.
- Etterpå bli avdøde på en verdig måte kjørt til bårekapellet, som ligger ved Avdeling for patologi.
- Noen døde blir obdusert, men de fleste blir ikke det.
- Etter samtalen med begravelsesbyrå bringes kiste til bårekapellet. Visning/båreandakt kan avtales med byrået.
- Kisten kjøres til det sted hvor begravelsesseremonien skal finne sted.

Begravelsen skal planlegges og arrangeres
Dersom avdødes familie ønsker hjelp av et begravelsesbyrå, er det familien som velger det byrået de ønsker å samarbeide med. Oversikt over lokale begravelsesbyrå finnes blant annet på Gule Sider.

Før du kontakter begravelsesbyrået, er det lurt å tenke gjennom:
- Hva er dine egne, familiens og eventuelt avdødes ønsker i forbindelse med begravelsen?
- Hvor vil du møte representanten for begravelsesbyrået? I ditt hjem, avdødes hjem eller på byråets kontor?
- Dersom du ønsker å snakke med presten i din menighet før du treffer begravelsesbyrået, kan du kontakte ham/henne direkte. Presten har erfaring med sorg og kan være god å snakke med.
- Tenk gjerne på hvilke salmer, sanger og eventuell musikk du ønsker. Er du i tvil kan både presten og byrået hjelpe deg.
- Dersom du ikke kjenner til avdødes ønske, må du ta stilling til om avdøde skal begraves eller kremeres.
- Borgerlig begravelse er et alternativ til kirkelig. Gravkapell, krematorium, kirkegårder og gravlunder kan brukes av alle - uansett livssyn og kirketilhørighet.
- Det er vanlig av begravelsesbyrået steller og legger den døde i kiste, men pårørende kan delta om de ønsker. Den døde kan kles i privat tøy.
- Det er mulig å ha en samling i bårekapellet hvor familien får se den døde en gang til før begravelsen. Hvis det er ønskelig kan presten være med og eventuelt holde en kort andakt.
- Så snart skifteretten har fått melding om dødsfallet, vil avdødes bankkonti sperres for en tid - også om denne er felles.

Hva kan begravelsesbyrået hjelpe til med?
- Ordne med tid og sted for begravelsen/kremasjonen i samråd med kirkegårdsmyndighetene.
- Kiste og ustyr, blomster og dekorasjoner.
- Formidle kontakt med prest/taler.
- Ordne nødvendige papirer for gravferden, herunder melding til skifterett/lensmann og trygdekontor i forhold til gravferdsstønad.
- Gi informasjon om reglene for gravferdsstønad.
- Dødsannonse og eventuelt takkeannonse.
- Arrangere visning og båreandakt.
- Trykke salmer, sanger og eventuelt takkekort.
- Skaffe musikk og solosang dersom ønskelig.
- Forsendelse av båren i inn- og utland.
- Ha ansvar for og delta under gravferden og eventuelt minnesamvær etterpå.
- Gravstein.

Ta gjerne kontakt med sykehusprestene via sykehusets sentralbord 0 51 51.


Publisert 20.05.2010 10:11 | Endret 14.09.2010 12:43 
Stavanger Universitetssjukehus - Helse Stavanger HF | Gerd-Ragna Bloch Thorsens gate 8, 4011 Stavanger
Postadresse: Postboks 8100, 4068 Stavanger, Norge | Sentralbord: 0 51 51. Fra utlandet: +47 51 51 80 52
Org. nr: 983 974 678 | Send e-post | Nettstedskart | Personvern
Ansvarlig redaktør: Gottfred Tunge | Webredaktør: Lars Rasdal | Kontakt kommunikasjonsavdelingen