Om oss 

Psykoterapi (samtaleterapi): gis individuelt eller i gruppe. Kognitiv atferdsterapi er førstevalg ved spiseforstyrrelser da denne har best dokumentert effekt. I gruppeterapi får pasienten erfaring med å dele skambelagte forhold. Det gis mulighet til å utforske egne behov og følelser i en sosial sammenheng, erfare betydningen av sosial støtte, samt konkrete tips om hvordan en kan takle sykdommen fra andre som kjenner den fra innsiden.

Familieterapi: er vanlig å gi når pasienten er barn/ungdom, og når familieforholdene oppleves som viktige i forhold til det å kunne bli frisk

Klinisk ernæringsfysiologi: gir kunnskap og råd om kroppens behov for mat. Tilbyr støtte ved planlagt vektgjenvinning hos undervektige.

Kunstterapi: er nyttig for mange som synes det er vanskelig å finne ord for egne behov og følelser

Fysioterapi gir i tillegg til kroppsbevissthetestrening økt kunnskap om kroppen, samspill mellom kropp og psykisk tilstand og sunn trening.

Innleggelse ved døgnavdeling (somatikk eller psykiatri): skal vurderes dersom det er fare for pasientens liv, eller sykdommen forandrer seg fort. Skal også vurderes når god poliklinisk behandling ikke fører til ønsket endring.

Prognose: ca 50-60 prosent av dem som utvikler spiseforstyrrelser blir friske dersom de søker behandling. Om lag 20 prosent blir bedre, men kan ha restsymptomer eller andre psykiske plager. Cirka 20 prosent har et dårlig sykdomsforløp. De blir kronisk syke med vedvarende symptomer og utvikling av komplikasjoner.

Fastlegen: har stor betydning for behandlingsresultatet. Ofte kjenner de pasienten og dennes vansker gjennom en årrekke. Vi ønsker derfor et åpent og godt samarbeid med fastlege, både som henvisende instans, samarbeidspart under behandling og i oppfølgning etter avsluttet behandling.