Avhengighet
Nevropsykologiske endringsprosesser og
rusmisbruk – betydning for behandling
Phd: Egon Hagen, + 47 458 05 563, Helse Stavanger HF
Forskningsmedarbeider: Thomas Solgård Svendsen, +47 948 65 933
Prosjektperiode: 2010 - 2014
Deltakende helseregion: HV
Hva skjer i hjernen ved rusmiddelavhengighet?
30 - 80 % av pasienter med et rusmiddelmisbruk har
vansker med hukommelse, konsentrasjon og
planlegging. Dette påvirker livskvalitet, jobbmulighet og evne til å
få noe ut av behandling. Problemstillingen blir ofte oversett av behandlere.
Hva skal vi gjøre
• Følge en sammensatt gruppe over flere år
• Måle hjernefunksjoner flere ganger om året
• Se på sammenhenger mellom behandling og
kognitiv restitusjon
• Bruke kunnskapen til å individualisere behandlingen
• Se om fysisk aktivitet kan akselerere tilfriskningen
Se presentasjon
En sosiologisk studie av tilfriskningsprosesser (recovery) ved rusmiddelavhengighet
Inger Eide Robertson, epost: inger.eide.robertson@ras.rl.no
Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest og Rogaland A-Senter
Problemstilling
Delprosjekt under ”Stavanger-prosjektet om avhengighet” ved Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR)
Dette er en sosiologisk studie hvor formål er å utforske den subjektive erfaringer av tilfriskningsprosesser under eller etter behandling for rusmiddelavhengighet. Betydningen av sosial anerkjennelse og mulighet for samfunnsdeltakelse vil bli vektlagt.
Studien vil vektlegge betydningsfulle hverdagserfaringer i forhold til;
• livssituasjon
• sosial tilhørighet og samfunnsdeltakelse
• anerkjennelse og identitet
Metode, design og utvalg
Den kvalitativ orienterte forskningsmetodikken er valgt, med intervju- og gruppesamtalen som fremgangsmåte for datainnhenting. Hovedvekten av deltakerne er mennesker 23 år eller eldre som mener de er i en fase av tilfriskning, samt har intensjon om å (re)etablere (brutte) relasjoner til arbeidsliv, familie, venner e.l. Representanter behandlingssystemer og relevante offentlige eller private organisasjoner vil bli spurt om å delta i samtalegrupper.
• Sosiologisk perspektiv og kritisk samfunnsanalyse
• Kvalitativ forskningsdesign: intervjusamtaler og fokusgrupper
• Oppfølgingsstudie; intervjusamtaler ved tre forskjellige tidspunkter over en periode på 1,5 år. Fokusgruppesamtale rundt tidspunkt for første og siste intervjusamtaler.
• To forskjellige utvalg:
– Intervjusamtaler (1). Pasienter som er 23 år eller eldre, og som etter eller under behandling, definerer seg selv som å være i en prosess av tilfriskning og klar for å (re)etablere arbeidslivsrelasjoner og/eller andre sosiale relasjoner som familie, venner.
– Fokusgrupper (2). Strategisk utvalgte personer som er i det umiddelbare nære sosiale nettverkt til personer i utvalg 1, og som representerer behandlingsinstitusjoner eller andre offentlig (NAV) ansatte som tilrettelegger eller bistår personen med rusrelatert problematikk på en eller annen måte.
Formål
Innsikt og kunnskap om tilfriskningsprosesser vil kunne bidra til en bedre organisering av behandlingssystemet, samt belyse samfunnsmessige forhold som virker inn på og hemmer eller forsterker disse prosessene. Videre vil denne studien inngå i den faglige debatt om forståelsen av konseptet ”tilfriskning”/recovery.
• Øke kunnskap om tilfriskningsprosesser (recovery)
• Øke innsikt i samfunnsmessige forhold som fremmer eller hindrer tilfriskningsprosesser
• Bedre organisering og tilrettelegging av behandlingssystemet i forhold til sykdoms- og tilfriskningsløp
Hvordan forbli rusfri?
Pål Berger, Rio, +47 909 68 515
Prosjektperiode:
Deltakende helseregion:
Hvordan oppleves avhengighetsproblematikk etter at den formelle behandlingen er over?
Alvorlig avhengighet er en kronisk tilbakevendende lidelse. Selv etter lang tids rusfrihet oppstår situasjoner som kan føre til tilbakefall. Prosjektet er en kvalitativ studie som følger personer som har vært rusfrie i mellom seks måneder og 12 år. Hvilke typer ettervern/støtte er virksomme over tid? Hvilke tiltak er nødvendige for å møte akutte situasjoner?
Prosjektet ser på eget ansvar, offentlig hjelp og andre aktører, som f eks selvhjelpsgrupper og sosiale medier. Målet er å øke tilgjengeligheten, forbedre kompetansen
og styrke samarbeidet mellom de tre partene for å sikre/muliggjøre rusfrihet.
Se presentasjon
Oppmerksomhetstrening for LAR-pasienter
Kari Ravnanger, Privat ideell institusjon m/avtale med Helse Vest, kari.ravnanger@broadpark.no
Prosjektperiode: 2009 - 2013
Deltakende helseregion: HV
Prosjektets målsetting er å prøve ut et nytt terapeutisk redskap kalt oppmerksomhetstrening, med tre tilfeldig utvalgte legemiddelavhengige pasienter i en fire måneders periode. Undersøkelsen tar sikte på å gi svar på om oppmerksomhetstrening er gjennomførbart med representanter for legemiddelavhengige pasienter i en vanlig norsk behandlingskontekst, og om det er hensiktsmessig å gå videre med en større undersøkelse om effektene av oppmerksomhetstrening i behandling av legemiddelavhengighet. Ved oppstart kartlegges baselineverdier av oppmerksomt nærvær, legemiddelbruk, trekkangst, smerte og deltakerens tro på egne evner til å mestre relevante situasjoner uten legemidler. Som første steg får pasientene en måned med den behandling som er vanlig ved denne institusjonen, med en jevnlig kartlegging av legemiddelbruk, tilstandsangst, smerte og den terapeutiske alliansen. Deretter får pasientene, integrert i den vanlige behandlingen, oppmerksomhetstrening i fire måneder mens den jevnlige kartleggingen fortsetter. Ved slutten av denne perioden kartlegges igjen oppmerksomt nærvær, legemiddelbruk, trekkangst, smerte og deltakerens tro på egne evner til å mestre relevante situasjoner uten legemidler. I tillegg vil pasientene bli intervjuet mht deres opplevelse av nytteverdien av oppmerksomhetstreningen, og om de tror at de vil fortsette å bruke metoden. Et år etter avslutning vil pasientene kontaktes igjen over telefon, med spørsmål om i hvilken grad de fremdeles bruker metoden, og det nåværende omfanget av deres legemiddelbruk.
Tid som dimensjon i dagliglivet til alvorlig rusavhengige personer
Sverre Nesvåg, KORFOR, sverre.martin.nesvaag@sus.no
Prosjektperiode: 2011 - 2014
Deltagende helseregion: HV
Hva skjer når tidsoppfattelsen endrer seg?
Et alvorlig rusmisbruk preges av tre forhold: skaffe penger til stoff, skaffe stoff og ta stoff (Nesvaag og Dahlberg). Tidsoppfatningen av dette karakteriseres som at «det tar den tiden det tar». Kvalitative dybdeintervjuer med åtte opiat-avhengige viser fravær av oppfattelsen av både døgnrytme og tid som varighet. Dette gir en ikke-tidsavhengig handlingsrytme som står i kontrast til behandlingsapparatets opplevelse av tid som varighet. En prospektiv, longitudinell studie skal undersøke når og hvordan tidsoppfattelsen endrer seg og hvordan dette påvirker hverdagslivet og relasjonene til hjelpeapparatet.
Motivasjon og endring hos personer med rusmiddelproblematikk
En kunnskapsstatus om forståelse og tilnærming til motivasjon for endring i behandling
Janne Årstad
Førstekonsulent, KORFOR
Prosjektperiode: 2011 - 2012
Mail: janne.aarstad@sus.no
Mob: 95808912
Deltakende helseregion: HV
Hvilke forståelser og tilnærminger til motivasjon fremstår som rådende, og hva vet vi om aktive ingredienser og endringsmekanismer i motivasjon?
Hvordan forstås og anvendes motivasjonsbegrepet i MI og hvilke aktive ingredienser og endringsmekanismer kan bidra til å forklare motivasjon og atferdsendring?
Motivasjon anses som en nøkkelfaktor i behandling av personer med rusrelatert problematikk. Utviklingen i forståelsen av motivasjonsbegrepet de siste tiårene har medført at motivasjon i dag anses som et flerdimensjonalt, dynamisk og kompleks begrep, i motsetning til den tidligere lineære og endimensjonale oppfatningen av fenomenet. Flere rammeverk har forsøkt å operasjonalisere ulike forståelser av motivasjon. Motiverende intervju (MI) har gjennom de siste tiårene høstet stor oppmerksomhet både i forskning og i praksis, og studier viser til gode effekter innenfor flere og ulike kontekster. Imidlertid viser forskning at kunnskap omkring aktive ingredienser og endringsmekanismer i MI er begrenset. Hensikten med denne kunnskapssoppsummeringen er å redegjøre for rådende forståelser og tilnærminger til motivasjon, og videre belyse eksisterende kunnskap omkring aktive ingredienser og endringsmekanismer som kan bidra til å forklare motivasjon og endring.
Implementering av Alkohol-E og DUDIT-E: muligheter og begrensninger i kartlegging og monitorering av motivasjon
Janne Årstad
Forsker, KORFOR
Prosjektperiode: 2012 – 2015
Mail. Janne.aarstad@sus.no
Mob: 95808912
Deltakende helseregion: HV og HSØ
I nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelser) anbefales behandlere å benytte seg av standardiserte verktøy i kartlegging og vurdering av motivasjon for endring. Fordypningsskjemaene Alkohol-E og DUDIT-E er to av verktøyene som anbefales som et supplement til den ordinære samtaleoppfølgingen. I samarbeid med Helse Sør-Øst er hensikten med dette prosjektet å øke kunnskapen og forståelsen av nytten ved å anvende Alkohol-E og DUDIT-E i det motivasjonsfremmende arbeidet, både fra et behandler- og et brukerperspektiv. Prosjektet inkluderer to delstudier hvor formålet er og utforske mulighetene og begrensningene ved bruk av Alkohol-E og DUDIT-E i en behandlingsstartsfase, både i 1) kartlegging og vurdering av motivasjon og for 2) monitorering av motivasjon. I første delstudie kartlegges motivasjon for endring ved hjelp av Alkohol-E og DUDIT-E ved oppstart av behandling, etterfulgt av en enkel oppfølgingssamtale hvor det reflekteres over spørsmålene og svarene gitt i skjemaet. Deretter bes deltakerne om å svare på et spørreskjema som skal evaluere verktøyenes betydning som et supplement til den ordinære samtaleoppfølgingen. I andre del studie foretas jevnlige kartlegginger av motivasjon for endring over en periode på 3-4 måneder, og deltakerne vil deretter bli intervjuet om deres opplevelse og erfaring ved å bruke Alkohol-E og DUDIT-E som monitoreringsverktøy for endringer i motivasjon. Deltakerne i studien inkluderer poliklinikker og kommunale lavterskeltilbud i Helse Vest og Helse Sør-Øst, som arbeider med å fremme motivasjon for endring hos personer med rusmiddelproblematikk. Økt kunnskap og forståelsen av verktøyenes betydning i klinisk praksis vil kunne være av betydning for en vellykket implementering av Alkohol-E og DUDIT-E.
Barn og familie
Familieinvolvering i rusbehandling
Phd: Anne Schanche Selbekk, Rogaland A-senter, Anne.Schanche.Selbekk@ras.rl.no
Familieinvolvering i rusbehandling
Prosjektperiode: 2009 - 2013
Deltakende helseregion: HV
Tema for doktorgradsprosjektet er familieorientert rusbehandling, og hvordan innretningen på behandlingen virker inn på opplevde endringsprosesser i de nære relasjonene og i forhold til rusproblematikken.
Studien vil ta utgangspunkt i pasienter, pårørendes og terapeuters historier om virkningen av behandling, med erfaringer fra henholdsvis separate løp (individuelt rettet arbeid) og integrerte løp (der familieterapi inngår). Historiene, formidlet gjennom individuelle intervjuer og familieintervjuer, vil videre analyseres i lys av institusjonelle forutsetninger i behandlingssfæren og i familiesfæren. Rusbehandlingsinstitusjoner har sin praksis, sine strukturer, og sin måte å oppfatte og begrepsfeste familie på i behandling. Dette gir seg igjen uttrykk i hva behandlingsinstitusjonen tilbyr familien, enkeltvis som primærpasient eller pårørende, eller til familien som fellesskap. Familiemedlemmer på side, kommer til behandling med sine historier, sine behov og sine forestillinger om hvem de skal være for hverandre som familie i møte med behandling. I doktorgradsstudien er målsetningene å se nærmere på hvordan problemene og løsningene på disse problemene konstrueres i behandlingssfæren og i familiesfæren, og hvordan dette gjenspeiler seg i terapeuters, pasient og pårørendes historier om hvilken virkning behandlingen har fått.
Hvordan representerer fedre med voldsproblemer relasjonen til barna sine mentalt?
Henning Mohaupt, + 4797416733, Alternativ til Vold/KORFOR - Helse Stavanger HF Prosjektperiode: 2010 - 2014
Deltakende helseregion: HV
henning.mohaupt@atv-stiftelsen.no
Fedre, rus og vold
Menn med volds- og aggresjonsproblemer er ofte i forskjellig grad traumatiserte fra egne barndomserfaringer med vold og omsorgssvikt. Det antas at disse traumene påvirker evnen til mentalisering i nære relasjoner negativt. Den kliniske erfaringen med denne målgruppen tilsier at menn med aggresjonsproblemer ofte har enkle, overfladiske og selvsentrerte representasjoner av sine barns følelsesliv. Barna blir forstått i lys av atferd og utfall av atferd heller av en antatt underliggende intensjon eller følelse hos barnet. Forskning viser at dette ofte fører til en utrygg tilknytningsrelasjon mellom omsorgsgiver og barn, og predisponerer barnet for sosio-emosjonelle vansker senere i oppveksten.
Hva skal vi gjøre?
• Screene fedre med og uten aggresjonsproblemer for alkohol og annet rusbruk, traumeerfaringer i et livsløpsperspektiv, og for opplevd foreldrestress
• Intervjue fedrene med et semistrukturert intervju beregnet på å kunne avdekke en foreldres evne til å sette seg inn i barnets mentale verden (Parent Development Interview; PDI)
• Bruke kunnskapen til å spisse intervensjoner rettet mot å bedre omsorgsevnen hos fedre med aggresjonsproblemer som et tema i behandlingen
Barn eksponert for rus i svangerskapet
Prosjektleder Irene Elgen, irene.elgen@helse-bergen.no
Phd: Lisbeth Sandtorv, Helse Bergen
Prosjektperiode: 2011 –
Deltakende helseregion: HV
Helse, utvikling hos barn eksponert for rus i svangerskapet
Formålet med studien er å undersøke somatisk og psykisk helse hos barn som er eksponert for rusmidler i svangerskapet. Det vil for et utvalg av barna bli tilbudt en radiologisk undersøkelse av hjernen (f-MRI). Formålet er å se på sammenhengen mellom ruseksposisjon, barnets utvikling, miljø og hjerneorganisk dysfunksjon.
Bakgrunn: Barn eksponert for rus i svangerskapet er i risiko for senere utviklingsforstyrrelser. Omfang og størrelse av dette er lite kjent i Norge.
Alkohol har en kjent teratogen effekt på fosteret. Det er knyttet mer usikkerhet til hvordan øvrige rusmidler påvirker fosteret, frem til nå har abstinens i nyfødtperioden blitt oppfattet som hovedproblemet. Det er lite kunnskap om hvorvidt det forekommer langtidsfølger av ruseksponering i svangerskapet. Dyreforsøk og enkelte studier kan tyde på at bruk av opiater i svangerskapet påvirker barnets utvikling av hjernen.
I dette prosjektet skal vi undersøke somatisk og psykisk helse hos barn eksponert for rusmidler under svangerskapet. I tillegg kartlegges barnets behov for tiltak i hjem og skole, samt sosial status i form av hvor mange omsorgsbaser det enkelte barn har bodd i. Barn i aldersgruppen 4 – 14 år vil bli inkludert i studien.
For et utvalg av barna vil det bli tilbudt radiologisk undersøkelse av hjernen (f-MRI). Formålet er å se på sammenheng mellom ruseksposisjon, barnets utvikling, miljø og hjerneorganisk dysfunksjon.
Studien er kvantitativ. Sammenhengen mellom ruseksposisjon og utvikling vil bli målt ved hjelp av intervju/spørreskjema, klinisk undersøkelse, nevropsykologiske tester samt radiologisk undersøkelse (f-MRI).
Barn i risiko
Kathrine Kloppen, Kathrine.Kloppen@uni.no,Helse Førde HF
Prosjektperiode: 2009 - 2013
Deltakende helseregion: HV
Når omsorgen svikter
En barndom preget av omsorgssvikt og/eller mishandling gir en betydelig øket risiko for utvikling psykiske vansker. Forekomsten av ulike former for mangelfull omsorg varierer fra land til land, og er påvirket av et samfunns kulturelle verdier, historie og økonomiske forhold. Sammenlignet med England og USA, hvor de mest omfattende forekomststudiene har blitt utført, er de nordiske landene karakterisert av mindre fattigdom, lavere inntektsforskjeller, mindre vold, et generelt høyere utdanningsnivå og et omfattende velferdssystem. I tråd med det man kan forvente ut fra kontekstuelle forhold, blir langt færre barn mishandlet til døde i de nordiske landene sammenlignet med for eksempel USA og England. Imidlertid vet man mindre om forekomsten av omsorgssvikt og mishandling med mindre fatale følger i Norden sammenlignet med det som er funnet i andre vestlige land. Tilsvarende vet man lite om forekomsten av enkelte former for vold og overgrep i familien har blitt redusert de siste tiårene, slik enkelte forskere har funnet er tilfelle for USA og England.
Denne studien har som formål å undersøke forekomst av omsorgssvikt og mishandling i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, gjennom en analyse av nordiske studier publisert de siste 20 årene. Følgende hovedspørsmål søkes besvart:
1. Hva er forekomsten av fysiske og seksuelle overgrep, vanskjøtsel og emosjonell mishandling i de nordiske landene?
2. Er det noen kjønnsforskjeller i forekomst?
3. Har det vært noen endringer forekomsten av mishandling og forsømmelse av barn i familien i løpet av de siste 20 årene?
Metode
Forekomststudien tar utgangspunkt i systematisk litteratursøk etter relevante nordiske studier i forskningsdatabasene PsycInfo, ISI Web of Science og Embase. Resultatene er drøftet i lys av ulikheter i metodebruk, definisjoner og kontekstuelle forhold.
Rus og psykisk helse
AD/HD og rusmiddelavhengighet
Eli-Torild Hellandsjø Bu, Bergensklinikkene, eli.torild.hellandsjoe.bu@bergenclinics.no
ADHD blant rusavhengige
Prosjektperiode: 2008 - 2013
Deltakende helseregion: HV
Høy forekomst og betydelig underdiagnostisering av AD/HD blant rusmiddelavhengige, med konsekvenser i form av lengre "ruskarriere", betydelige skoleproblemer og mer kriminalitet.
Intensjonen med prosjektet er 1)å kartlegge forekomst av AD/HD blant rusmiddelavhengige pasienter, samt 2) å validere screeninginstrumentet ASRS v 1.1 opp mot full utredning for AD/HD.
Funn basert på resultater fra screening viser at mellom en tredel og en halvdel av pasientene har indikasjoner på AD/HD, avhengig av hva som er deres primære rusmiddel. Høyest forekomst finner vi hos unge rusmiddelmisbrukere av begge kjønn, som rapporterer sentralstimulerende illegale rusmidler som primære, og lavest skåre hos eldre alkoholavhengige pasienter. Funnene viser også at ASRS v1.1 har relativt høy sensitivitet, som tilsier at flertallet av våre AD/HD pasienter fanges opp med screening, mens testen er noe dårligere på å identifisere de som ikke har AD/HD (jfr. dårligere spesifisitet).
Resultatene bekrefter også betydelig underdiagnostisering av AD/HD blant rusmiddelavhengige, da kun 6% av de som fikk diagnosen hatte fått den som barn.
Sammenligning av rusmiddelavhengige med og uten AD/HD viste lengre "ruskarriere", alvorligere problemer i skolen og mer kriminalitet hos de med AD/HD enn de som ikke fikk diagnosen.
Så langt tyder mye på at resultatene fra forskningsprosjektet vil fremtvinge større fokus på komorbiditet, og med det tydeliggjøre behovet for utredning i rusbehandling. Et valid screeninginstrument vil gjøre det mulig å fange opp AD/HD på et tidligere tidspunkt i en travel helsetjenestehverdag. Mye lidelser vil være spart om man kan forhindre eller forkorte et rusmiddelproblem ved gode identifiserings- og behandlingsmetoder.
Prosjektet inngår i et internasjonalt forskningssamarbeid der bl.a. 8 europeiske land deltar. Publisering av internasjonale artikler fra den internasjonale databasen, med senter ved Trimbos Instituut, Nederland, gjennomføres i 2012.
Amfetamin og psykose
Prosjektleder Else-Marie Løberg, Else.Marie.Loeberg@psybp.uib.no
Phd: Siri Helle, Helse Bergen
Deltakende helseregion: HV
Amfetaminpsykose og nevrokognisjon
Hvorfor utvikler noen psykose – og andre ikke – etter amfetaminbruk?
Amfetamin og metamfetamin gir en høy risiko for psykoseutvikling, men vi vet lite om hvorfor noen utvikler psykose ved slikt misbruk. Kunnskap om dette vil ha betydning for forebygging og oppfølging av amfetamin-relaterte psykoser.
Amfetamin (inkl. metamfetamin) er det illegale stoffet som gir flest akuttpsykiatriske innleggelser i Norge. Det er av stor klinisk nytteverdi å bedre forstå hvorfor noen utvikler en psykose ved amfetaminbruk, og hvorfor noen med rusindusert psykose utvikler en primærpsykose. Studien er utformet for å se om nevrokognitiv fungering har en sammenheng med utvikling av psykose ved amfetaminmisbruk, og om nevrokognitiv fungering har en sammenheng med hvilke pasienter med rusindusert psykose som utvikler en primærpsykose etter ett år.
Pasienter med rusindusert psykose vil følges opp med en omfattende klinisk utredning ved flere testtidspunkter i ett år. Slik kan vi se på endringer over tid, og i større grad se om nevrokognitiv fungering faktisk kan være en prediktor ift psykoseutvikling. Nevrokognitiv fungering vil bli undersøkt ved hjelp av nevropsykologiske tester og fMRI (Funksjonell Magnetresonanstomografi). Nevrokognitiv fungering hos personer med amfetaminmisbruk og psykosesymptomer vil bli sammenlignet med personer med kun amfetaminmisbruk og schizofreni. Studien innebærer et samarbeid mellom kliniske forskningsmiljøer innen Helse Vest i Bergen og Stavanger, samt integrering av forskningsmiljøer på rus, psykiatri og nevrovitenskap. Studien er dr. gradsprosjekt og inngår i paraplyprosjektet Bergen Psykoseprosjekt 2.
Rus, livsstil og helse
Fysisk aktivitet som behandlingsform for rusmisbrukere
Asgeir Mamen, Ph.D., Høgskolen i Sogn og Fjordane, +47 48 24 14 12
Prosjektperiode: 2013 - 2016
Deltakende helseregion: HV
Sunn sjel i et sunt legeme?
Det er god dokumentasjon på effekten av fysisk aktivitet for å redusere depresjon og til en viss grad angst. Noen få forsøk har også vist en økt abstinensperiode for rusavhengige med fysisk aktivitet som behandlingsform.
Fysisk aktivitet er en billig behandlingsform, og det bør undersøkes om slik trening i kombinasjon med annen behandling vil gi en større/hurtigere effekt på avrusingsprosessen.
Hva vi skal gjøre
• Gjøre et litteratursøk på bruk av fysisk aktivitet som behandlingsform for rusmisbrukere, inne 1.5.12.
• Utvikle en prosjektplan for en forsøk med fysisk trening, basert på tidligere erfaringer fra rusarbeidet i Helse Førde, innen 1.5.12.
• Gjennomføre et kontrollert forsøk med rusavhengige som får hjelp til fysisk trening av egen «Treningskontakt», tidligst fra 2013.
• Bruke kunnskapen til å individualisere behandlingen
• Se om fysisk aktivitet kan akselerere tilfriskningen
Alkoholproblemer i allmennpraksis
Ph.d: Torgeir Gilje Lid, Universitetet i Bergen, giljelid@gmail.com
Prosjektperiode: 2009 - 2014
Deltakende helseregion: HV
Alkoholproblemer i allmennpraksis
Prosjektet skal beskrive fastlegers erfaringer med identifikasjon av alkoholproblemer, dernest avdekke om elektronisk pasientjournal inneholder opplysninger som kan systematiseres slik at helseskader av alkoholbruk kan fanges opp tidligere. Til slutt planlegges utprøving av intervensjonstiltak som bygger på funnene fra de to første delprosjektene.
Prosjektet er delt i tre delprosjekt
I 2011 er det arbeidet med en artikkel fra delprosjekt 1 som nå er akseptert for publisering. Videre er det arbeidet med datainnsamling i delprosjekt 2.
Delprosjekt 1:
Hva er fastlegers erfaringer med å ta initiativ til å diskutere alkoholforbruk, uten at pasienten selv har brakt dette på bane?
Vi har rekruttert fastleger fra Stavangerregionen til to fokusgrupper, med totalt 14 deltakere. Fokusgruppene ble bredt sammensatt ut i fra alder og kjønn, med hovedvekt av mer erfarne leger i den ene gruppen, og hovedvekt av yngre leger i den andre gruppen. Intervjuene ble gjennomført april 2010. Målet med fokusgruppene var å utvikle kunnskap om fastlegers erfaringer med å diskutere alkohol med pasienten på eget initiativ, og vi ønsket å finne fram til fortellinger om håndteringsstrategier og konkrete hendelser.
Materialet gir ny kunnskap om strategier som norske allmennleger benytter for å avdekke og følge opp alkoholproblemer, før pasienten selv ber om hjelp. Legene bruker mange ulike metoder for alkoholintervensjon og det gjøres i mange ulike kliniske situasjoner. Felles for strategiene som brukes er at de er enkle og tilpasset den aktuelle situasjonen. Vitenskapelig artikkel basert på materialet ble fullført ved årsskiftet 2010/11.
Delprosjekt 2:
Kan longitudinelle data fra elektronisk pasientjournal brukes for å gi allmennlegen indikasjon på skadelig forbruk av alkohol uten at pasienten selv tar opp alkohol som problem? Hvilke diagnoser, helseproblemer og medisinske tiltak kan indikere et alkoholproblem?
Norske fastleger har brukt elektronisk pasientjournal i mange år, og bruken er godt integrert i det kliniske arbeidet. Disse journalene inneholder store mengder longitudinelle data. Formålet med delprosjekt 2 er å undersøke i hvilken grad pasientjournalene inneholder opplysninger som kan systematiseres på en slik måte at fastlegen tidligere kan fange opp tegn på alkoholproblemer og tilby tilpasset hjelp og oppfølging. I 2010 har det vært arbeidet mest med å planlegge datainnhentingen fra legejournaler i allmennpraksis, herunder utvikling av egnede parametre og rekruttering av legekontorer for utprøving av programvare. Dette vil det arbeides videre med i 2011, og det planlegges at date kan innsamles i løpet av våren.
Delprosjekt 3:
Kan en intervensjonsstrategi med utgangspunkt i longitudinelle data fra elektronisk pasientjournal hjelpe fastlegen til å ta initiativ til å diskutere alkoholforbruk der dette er relevant? Kan strategien utformes slik at det passer med arbeidsflyten i vanlig praksis og oppleves som nyttig av legen?
Tidligere forskning har vist at legene ser det som en naturlig del av deres oppdrag å identifisere og intervenere ved alkoholproblemer, og at allmennleger etterspør gode intervensjoner tilpasset allmennpraksis. Formålet med delprosjekt 3 er å prøve ut om systematisering av allerede registrerte opplysninger kan øke legens sensitivitet for alkoholproblemer, og om dette kan brukes som utgangspunkt for enkle, tilpassede intervensjonsstrategier. Utprøvingen vil skje sammen med 5-6 allmennleger, og det planlegges gjennomført som et aksjonsforskningsprosjekt, etter at delprosjekt 1 og 2 er fullført.
Tverrfaglig alkoholintervensjon i primærhelsetjenesten - et potensial for samhandling?
Kristian Oppedal og Torgeir Gilje Lid, giljelid@gmail.com Helse Stavanger HF
Prosjektperiode: 2009 - 2012
Deltakende helseregion: HV
Alkoholforbruket i Norge er stadig økende. Pasienter med risikofylt alkoholforbruk er overrepresentert i sykehus sammenlignet med i befolkningen generelt.
Internasjonalt benytter flere sykehus innleggelsen som en anledning til å kartlegge pasienters alkoholforbruk og tilbyr korte alkoholintervensjoner bestående av en motiverende samtale til pasienter med risikofylt forbruk. Målet ved slike intervensjoner er å motivere pasienten til å endre sitt alkoholforbruk til et med lavere risiko for å utvikle alkoholrelaterte skader og sykdommer. Effekten av korte alkoholintervensjoner i sykehus oppgjøres oftest i endret alkoholforbruk og drikkemønster.
I en nylig publisert kunnskapsoppsummering var effekten av korte alkohol intervensjoner i sykehus fremdeles innkonklusiv, selv om enkelt studier hadde effekt. Litteraturen tyder på at alkohol intervensjoner med høyere intensitet og tettere oppfølgning gir bedre resultater enn de korteste intervensjonene.
Dette prosjektet består av to delstudier. Hovedprosjektet er en randomisert klinisk studie, og skal undersøke effekten av en allerede etablerte rutinen med korte alkoholintervensjoner i Stavanger Universitetssjukehus, og potensiale for ytterligere effekt ved å intensivere intervensjonen med en sykehusadministrert oppfølgingsintervensjon på pasientens fastlegens kontor to uker etter innleggelsen.
Del to (delprosjektet) er en kvalitativ studie hvor vi skal beskrive fastlegers erfaringer med pasienter som tidligere har gjennomført korte alkoholintervensjoner ved Stavanger Universitetssjukehus, herunder erfaringer fra samhandlingen med sykehuset.
Sammenheng mellom rusbruk og mental helse blant ungdom
Jens Skogen, Helse Fonna HF, Jens.Skogen@psych.uib.no
Prosjektperiode: 2012 - 2015
Deltakende helseregion: HV
Ved å benytte data fra ung@hordaland, en longitudinell befolkningsbasert studie av skoleungdom, koblet med data fra Norsk Pasientregister, ønsker vi
1) å kartlegge alkohol- og rusmiddelbruk i relasjon til psykisk helse
2) identifisere tidligere faktorer i barndommen som kan predikere rusbruk i ungdomstiden
3) å undersøke bruk av helsetjenester blant ungdom med rusproblemer.
Resultatene fra prosjektet vil bidra til økt forståelse for den komplekse sammenhengen mellom rusbruk og mental helse blant ungdom, og hvorvidt ungdom med rusproblemer i tilstrekkelig grad kommer i kontakt med helsevesenet.
En sentral utfordring er i hvilken grad informasjon fra pasientregisteret kan benyttes til forskning blant ungdom.
Fem ulike problemstillinger vil bli belyst og resultere i fem internasjonale publikasjoner. Første artikkel vil validere den norske oversettelsen av et mye brukt spørreskjema knyttet til rusproblemer blant ungdom. Andre artikkel vil undersøke sammenhengen mellom rusbruk i forhold til generell mental helse. I tredje artikkel vil vi identifisere risikofaktorer i barndommen for rusproblemer i ungdomstiden. I fjerde og femte artikkel vil vi undersøke hvorvidt ungdom med omfattende rusbruk eller rusproblemer kommer i kontakt med andrelinjetjenesten og undersøke reliabiliteten av selv-rapportert bruk av helsetjenester.
Prosjektet vil i sin helhet øke kunnskapen om sammenhengen mellom rusproblemer blant ungdom og hvordan dette henger sammen tidligere psykiske og utviklingsmessige forhold.
Alkohol og psykosomatiske plager
Jens Skogen, Helse Fonna HF
Prosjektperiode: 2012 - 2013
Deltakende helseregion: HV
Tidligere studier har vist at alkoholforbruk er assosiert
med angst og depresjon, og at alkoholmisbruk er
assosiert med psykosomatiske plager.
Ønsker å undersøke sammenhengen mellom en rekke
somatiske plager (somatiseringstendens) og alkoholforbruk.
Tjenesteforskning
Lokale- og regionale tjenestesystemer for rusbehandling i Norden – Et sammenlignende utviklings- og forskningsprosjekt
Forskningsleder Sverre Nesvåg, KORFOR/SERAF. Forsker Ole Næss, KORFOR/SERAF, ole.naess@sus.no
Prosjektperiode 2011 – 2013.
Deltakende helseregion: Helse Vest
Organisatoriske endringsprosesser i rusfeltet.
Forskningsprosjektet vil følge tre utviklingsprosjekt i tre nordiske byer (Umeå – Sverige, Århus – Danmark og Stavanger – Norge).
Overordnet problemstilling:
Hvordan ulike nasjonale rammebetingelser representerer muligheter og begrensninger for tjenesteutvikling på lokalt- og regionalt nivå
Kunnskapen blir til i samspill med tre samtidige utviklingsprosjekt i Umeå, Århus og Stavanger. Utviklings- og forskningsaktiviteten skal bidra til innovative løsninger på krevende tjenesteutfordringer.
Studien vil adressere aktørenes opplevde handlingsrom for å utvikle nye tjenester til alkoholbrukere tidligere i forløpet enn dagens tjenester. Viktige aktører er fastleger, sykehus og kommunale helse- og velferdstjenester.
Hva vi skal gjøre:
Beskrive nasjonale- og regionale rammebetingelser for rusfeltet (Espen Enoksen, daglig leder KORFOR).
Eksplorerende forskningsstrategi. Intervjue sentrale aktører (ca. 10 personer fra hvert land) for rusfeltet. (Multippel case design).
Undersøke om aktørenes opplevde handlingsrom samsvarer med objektivt handlingsrom .
Retning: Bottom up. Fra praksis til rammebetingelser.
Brukermedvirkning i tjenesteutvikling
Tone Larsen, Helse Førde HF, tone.larsen@helse-forde.no
Prosjektperiode: 2009 - 2013
Deltakende helseregion: HV
Personal- og brukermedvirkning i tjenesteutvikling
Hovedintensjonen med denne forskningen er å utvikle en metode for brukermedvirkning. Metoden skal tilrettelegge for at pasienter og personell får en reell påvirkning på forbedring av offentlige tjenester. Idealet med denne metoden er at den også opprettholder den endring/forbedring som partene har samarbeidet om å få til.
Forskningen finner sted på en psykiatrisk klinikk i Norge. Forskningsfokuset ligger primært på brukermedvirkning, men tanken er at personal og pasienter i partnerskap skal medvirke i tjenesteutvikling. Pasienter, personal og prosjektleder har gjennom dialog og samarbeid blitt enige om et felles mål for forskningen: Å forbedre behandlingstilbudet ved denne enheten. Vi er også enige om at kommunikasjon, samhandling og samarbeid er viktige områder med forbedringspotensial, både mellom pasienter og personal, internt i personalgruppa og oppover i hierarkiet. Med dette som felles fundament for arbeidet videre har prosjektleders rolle gått mer og mer over til å være en oversetter framfor en brobygger mellom partene.
Rus og tvang – forløpsstudie
Hanan Koleib, KORFOR, hanan.koleib@sus.no
Prosjektperiode: 2011 - 2012
Deltakende helseregion: HV
Ved Ryfylke DPS, avdeling Strand, pågår nå et forskningsprosjekt om rus og tvang. Prosjektet tar sikte på å systematisere kunnskap om betydningen tvangsbehandling av rusavhengige har for videre behandlingsforløp og hvilke utfordringer personalet møter i sitt daglige arbeid. Man vil samtidig øke kunnskap om hvilket tilbud pasientene får mens de er tvangsinnlagt, hvor fornøyde de er med tilbudet, om behandlingen virker og hvilke faktorer som kan henge sammen med endring. Opplysninger om rusmisbruk, psykisk fungering og konsentrasjon vil bli innhentet ved bruk av standardiserte spørreskjema, intervju og observasjon. Alle som er innlagt etter §10-2 ved Ryfylke DPS, avdeling Strand vil få tilbud om å delta. Prosjektet innebærer også deltakende observasjon som inkluderer personalet som er involvert i behandling av tvangsinnlagt pasienter etter § 10-2 i Helse- og omsorgstjenesteloven (HOT).