SUS

Kari Ada Meling, førstesekretær

Jeg har jobbet på SUS i 21 år. Først ved Dale psykiatriske, så fulgte jeg med da vi ble en del av sykehuset og siden har jeg jobbet ved flere avdelinger på huset. Jeg har en mann som er ti år yngre, tre barn, seks barnebarn og et oldebarn. Jeg er veldig glad i hagearbeid, og vi har derfor en kolonihage som vi bruker mye tid på. Ellers driver jeg både med oljemaling og glassbrenning for å lage fat og smykker. Teater har jeg ikke drevet med siden jeg var en del av Dale-revyen da den eksisterte.

spiller Judith, kreftpasient

Judith er innlagt på sykehuset med brystkreft, og har etter et lengre opphold fått et godt forhold til portøren Anne. Imidlertid har hun et anstrengt forhold til sin datter. Hun klager stadig over at datteren som hun har tatt vare på i alle år, og synes hun fortjener mer sympati og støtte i denne vanskelige situasjonen. Til tross for den alvorlige diagnosen har Judith ikke mistet sin livsgnist - og hun får en helt sentral rolle i serien.

Kirsten Bruns, lege

Jeg heter Kirsten, og er oppvokst på Vassøy med amerikanske foreldre, slik at jeg har fått litt av en bi-kulturell oppvekst. Da jeg ble ferdig med vgs tok jeg turen til USA et år for å studere på universitet før jeg flyttet til Ungarn og tok legestudien. I 2004 flyttet jeg tilbake til Stavanger, hvor jeg siden har jobbet som lege. Selv om jeg har travle dager på kirurgisk avdeling, er det fortsatt tid i hverdagen til kjæreste og hund :-)

spiller Sissel, lege

I serien har jeg samme rolle på film som jeg har i virkeligheten. Jeg er en ung doktor som heter Sissel. Det er flere utfordringer og frustrasjoner som hun må takle, og det få som hun kan forholde seg til. Man ville kanskje trodd at det var lett å spille samme rolle på film som i virkelighet, men det har vært en stor utfordring. Det har vært utrolig kjekt å være en del av dette prosjektet, og fått litt mer innblikk i hvordan det er å stå foran kameraet samt hvor kjekt det har vært. Det har vært en fantasktisk opplevelse å jobbe med teamet som står bak kameraet! 

Per Tore Førland, lege

Jeg heter Per Tore Førland og jobber til daglig som lege i spesialisering ved Nevrologisk avdeling. Jeg har ingen skuespillererfaring, ei heller talent, men endte opp på casting da jeg ble påmeldt av en kompis mot min viten og vilje. Jeg er over middels interessert i film og TV, og valgte etter castingen å takke ja til rollen for å få et lite innblikk i hva som foregår på settet til en TV-serie.

spiller Ingar, pasient

Jeg spiller Ingar i serien. Ingar er en Stavanger 2008-medarbeider som stresser en god del mer enn han burde. Og det er ikke rart; han har et massivt arbeidspress på seg, det er utallige deadlines som må overholdes og i tillegg er han gift med portøren Anne som er både utro og tverr. I hvert fall ved seriens start.

Martine Skudem, lege

Jeg heter Martine og er lege på barneavdelingen. Det er en fantastisk jobb! Fordommene jeg hadde fra studiet om krevende foreldre og krakilske barn viste seg ikke å stemme. Vel, krakilske barn har vi av og til. Men samspillet med kollegaer, foreldre og barn er noe av det som gjør jobben min så givende.

Da jeg var ferdig i turnus ville jeg flytte til en by hvor det var mye kultur og mulighet for vind- og vannsport. Min hjemby Sandefjord måtte vike for Stavanger. Her har jeg drevet med seiling, trening og dansing. Av kulturtilbudet er det spesielt alle konsertene jeg setter pris på. Og nå har jeg prøvd meg på skuespill. Det har jeg aldri vært borti før, men mitt motto er at det er bra å gjøre ting som man synes er skummelt. Da jeg leste om audition tenkte jeg at "Dette høres gøy, men skummelt ut". Og tre auditions senere, så er jeg her.

spiller Kathrine, ambulansearbeider

I serien heter jeg Kathrine, og er ambulansesjåfør. Jeg er hyggelig og grei, men er veldig opptatt av å gjøre en god jobb. Jeg jobber sammen med Sverre, som flørter hele tiden. Mest med meg. Det er jo smigrende at han flørter med meg, men litt irriterende og. Vi må jo ha fokus på jobben! Men han er en innmari fin kar, og en dyktig ambulansesjåfør. I løpet av serien finner jeg ut hvor mye han faktisk betyr for meg.

Camilla Kjendsli, sykepleier

Jeg heter Camilla Kjendsli og jobber som sykepleier ved medisinsk infeksjonsavdeling 3F og på medisinsk poliklinikk. Jeg har vært ansatt på SUS siden 2000, og trives veldig godt med det. Begge mine arbeidsplasser tilhører medisinsk klinikk, sannsynligvis den beste klinikken på SUS :-)! I allefall den med de beste kollegaene, blideste menneskene, dyktigste medarbeiderne og de mest sympatiske legene…

I jobben som sykepleier er det som regel travle dager, men med godt samarbeid, stå-på-vilje og en stor dose (galgen)humor får vi det til. Ingen dager er like og man må forholde seg til mange ulike mennesker hele tiden. Dagene blir aldri kjedelige i hvertfall!

Ellers er jeg en livsnyter! Jeg liker reiser og opplevelser, helst til varmere strøk for jeg er glad i solen og lyset. Var 3 måneder i New Zealand sammen med samboeren min før jul, og det var en utrolig flott opplevelse. Setter pris på god mat og drikke, er bl.a med i en vinklubb og er stamkunde på Ostehuset i Stavanger (nam!). Disse gledene deler jeg med gode venninner som har like stor glede av de små tingene i livet som jeg har. Jeg liker å være ute og går ofte gode turer på strendene med hunden min. Liker å trene, begynte å surfe i fjor høst og det er utrolig gøy (og faktisk bare bittelitt kaldt)!

spiller Anne, portør

Min rollefiguren i serien heter Anne og jobber som portør på sykehuset. Hun er gift med Ingar som har en veldig travel jobb i Stavanger2008. Anne ønsker seg en høyere sosial og materiell standard enn det de har i dag, og hun ser veldig opp til leger og legeyrket. Faktisk synes hun selv at hun også har svært mye kunnskap og erfaring som hun mer enn gjerne deler med andre...

Kjærlighetslivet til Anne og Ingar har vært dårlig de siste årene. Anne har et forhold på si og er i et følelsesmessig kaos der hun strides mellom dårlig samvittighet i forhold til sin mann og nye, overveldende følelser for den andre mannen. Ekteskapet blir satt på en ordentlig prøve når Ingar blir alvorlig syk.

Å være med å spille inn denne serien har vært utrolig morsomt! Det har vært mye latter og rare episoder som har oppstått, og jeg har blitt kjent med mange flotte og positive mennesker (både skuespillerne og hele teamet rundt). Det har også vært utfordrende fordi min rollefigur er i emosjonell ubalanse og hele tiden svinger mellom sinnsstemninger som jeg raskt måtte sette meg inn i og prøve å formidle. Takk for at jeg fikk være med! :-)

Mette Sæland, helsesekretær

Jeg heter Mette Sæland. Arbeider ved Klinikk for Medisinsk Service, avdeling for Radiologi. Her har jeg arbeidet i 25 år som sekretær, sist år fikk jeg min autorisasjon som Helsesekretær. Jeg har en temmelig hektisk arbeidsdag med innkalling av pasienter, all pasienthenvendelse fra pasienter som skal til kveldspoliklinikken, skriving av røntgensvar og utsending av svar til henvisende lege. Jeg stortrives i jobben min, ikke minst pga mine svært hyggelige arbeidskollegaer her på Røntgen.

spiller Inger, pårørende til Judith

I såpeserien spiller jeg rollen som Inger. Jeg er en svært pliktoppfyllende datter som prøver å gjøre det beste for min mor, som er pasient på sykehuset med en alvorlig diagnose. Jeg sliter mye med følelser jeg har fordi jeg synes jeg har måttet forsake mye for å kunne hjelpe min mor. Men i løpet av serien vil imidlertid situasjonen mellom mor og datter bedre seg, og Inger får det etterhvert ganske bra.

Gaute Horpestad, portør

Eg begynte på SUS i 1983 og jobbet da som portør frem til 1985. Da startet eg i ambulansetjenesten på Bryne, i ei gammel moelven brakke, og var med på å bygge opp ambulansetjenesten på Jæren. I 1992 fikk eg MS, men var i så god form at eg bare var borte fra jobb i ca 6 måneder - så var eg i aktiv tjeneste igjen. Men i 2003 følte eg at det var på tide å roe seg ned, og eg søkte om 50% uføregrad. Da startet eg da på portørsentralen hvor eg trives veldigt godt. Når det gjelder portør yrket så må du være glad i å gå langt, mellom 1,5 til 2 mil i løpet av en dag. Og når der gjelder meg sjøl så er eg vel ganske meneskeglup og liker å omgås folk, så portør passer meg bra. Eg er også gift, har to barn å ett barnebarn, pluss ei kampingvogn i Lyngdal. 

spiller Sverre, ambulansearbeider

Når det gjelder ambulansearbeideren Svere tror eg nokk at det kunne hendt i det virkelige liv og. Det er jo fleire ambulanse arbeidere som har funnet hverandre på jobb, fleire er gifte å fått barn. Et sjikkeligt giftebyrå, men det sjer sikkert på hele huset at folk finner hverandre, vi er jo ikke betre en befolkningen rundt om.

Emma Aasland, elev på Teinå skole

Jeg heter Emma og er 6 ½ år og går i første klasse. Jeg syns det er kjempe gøy å være med i denne serien for jeg syns det er så gøy å spille skuespill, og så er det så mange kjekke folk som er med på dette. Jeg synger, danser og har teater hjemme eller på skolen så ofte jeg kan, og når jeg begynner i 2 klasse skal jeg prøve å komme inn på barneteateret. Jeg spiller litt fotball i VBK som jeg også synes er gøy.

spiller Sara, pasient på SUS

Jeg spiller ei jente som heter Sara. Sara er 7 år og er veldig syk. Hun har derfor vært kjempe mye på sykehuset. Sara syns det er kjekt å snakke med andre og er ikke redd for å spør folk på sykehuset om ting hun lurer på, det er kanskje fordi hun har vært der så mye og kjenner igjen menneskene der. Det er super kjekt å spille Sara for hun er så snill og alltid glad, og det er jo jeg også :-)

Torgeir Gundersen, portør

Jeg er en relativt aktiv type som pleier ha mange jern i ilden. Jeg jobber halv stilling som portør på sykehuset og trives fortsatt godt i jobben etter over 20 år på "huset". Min andre jobb er som musiker i diverse sammenhenger og jeg er involvert i "It Runs ..." både som skuespiller, filmmusikk komponist og lydtekniker, så det har vært travle dager i forbindelse med dette prosjektet...

spiller Tommy, portør
Min rollefigur er også en aktiv type, om enn på en ganske annen måte enn jeg er i det virkelige liv. Han er en veldig engasjert og energisk person som jeg antar sikkert er litt ”plagsom” å omgås - og kanskje en karikert variant av bildet folk har av "den energiske portøren". Han har i serien kun èn tanke i hodet og det er å vinne sengekjøringskonkurransen ”Sykfetten”. Dette gir ham en tildels urealistisk holdning til det å jobbe på et sykehus siden han bruker hver minste anledning til trening. Dette gjør ham nok temmelig uoppmerksom i forhold til sine egentlige arbeidsoppgaver, men forsåvidt også til en virvelvind av en portør - alltid på farten, og han er muligens en litt flyktig type som ikke greier holde fokuset på annet enn det som interesserer han mest til enhver tid.

Ole Næss, avdelingsleder

Jeg rusler og går mot 50 år. Og det har jeg gledet meg til hele livet. Å bli 50 altså. Eller det vil si; først gledet meg jeg til å bli 40 - noe jeg ble i desember i fjor. Kjenner dere forresten følelsen? Dere er for eksempel ute og går tur i fjellet. De som dere går med er mye kvikkere i beina enn dere. Selvsagt er de det. De er minst hundre meter foran dere - hele tiden. Når dere så endelig tar de andre igjen, ikke fordi du har satt opp tempoet men fordi de andre har hatt kaffepause, så er de andre klar til å gå videre. Du sluker kaffen og haster videre. Like trøtt og forsinket som før. Sånn var det å bli 40. De andre er på vei videre. Og jeg halser etter. Men nå satser jeg alt på at jeg skal ta de andre igjen innen jeg blir 50. Helt sikkert. Om dette hjertesukket har noe med å gjøre at jeg er lillebroren til to storesøstre å gjøre aner ikke jeg. Men at vi her på min arbeidsplass fort ville trukket denne slutningen, hvis en av våre pasienter skulle kommet med en lignende problemstilling, det er helt sikkert. Så da er det sagt. Jeg jobber i psykiatrien. Der holder jeg styr på andre sine følelser, eller det vil si at jeg leder en gjeng flott medarbeidere som holder styr på andre sine følelser. Og hjemme? Der blir jeg holdt i ørene av en skjønn kone og tre like skjønne barn. Marius 21, Thorvald (!!) 2 og Håvard 0. Det er meg.

spiller presten Thorvald

Hva skal jeg si om presten, Thorvald? Når jeg først møtte ham hadde jeg en idè om en prest med snert og sære meninger. Prester er allrighte fyrer (og damer), sant? Men at de er litt frynsete i rykte kan en vel ikke helt komme fra. Rent bortsett fra dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse er det flere av oss som har valgt bort presten. Noen velger de sågar ikke i de anledningene heller. Dem om det. Valgfrihet heter det. Hmmf. Sikkert bra. Men min prest?! Ja, han skulle være både menneskelig og raus. Kanskje håpet jeg at han skulle drikke litt i smug, eller i det minste å klype kateketen litt i baken. Sånn ble han ikke. Nei, denne Thorvalden er traust og velmenende. Og egentlig er han en innmari allright fyr. Han gir råd etter beste evne - på mange måter er han seriens moralske vokter. Men på en fin måte. At han er litt naiv gjør han bare lett å like. Dum er han ikke. Nei, Thorvald tar tak der hvor tak må tas. Uten ham ville sykehuset og dets ansatte ikke evnet å vikle seg ut av alle sine dilemma. Godt at jeg passer på sier Thorvald. Og da gjør han det.